Tidligere forskning fra høyere utdanning tyder på at læringsutbytte blir best når de ikke fordeler arbeidet. Vrbova vil i sin forskning se på hvordan elevene samarbeider og hvordan bruker de de digitale verktøyene som er tilgjengelige.
Dette er spørsmålene Karla Vrbova, doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Østfold, brenner for å finne svar på.
– Jeg er rett og slett nysgjerrig på hva som skjer når to elever skriver på en tekst sammen i Word med fri valg av verktøy, sier Vrbova, som er en av stipendiatene i høgskolens nye doktorgradsprogram.
Fra klasserom til forskning
Med 12 års erfaring som lærer på ungdomsskole og videregående skole, begynte Vrbova å jobbe på Fremmedspråksenteret høsten 2022. Da hun ble tipset om stipendiatstillingen, var interessen umiddelbar.
– Jeg har hele livet brent for jobben som lærer og syntes det var veldig spennende på Fremmedspråksenteret. Jeg tenkte at jeg kom til å kunne ha mer å bidra med til lærere der ute hvis jeg tok en doktorgrad, forklarer hun.
Valget av forskningsområde var naturlig for en som har sett elevenes utfordringer på nært hold.
– Jeg valgte å forske på samskriving i engelskfaget fordi skriving er noe som elever ofte opplever som utfordrende, og da tenker jeg at det er ekstra behov for god kompetanse på området.
«Her kan man slippe nysgjerrigheten løs»
Det som overrasket Vrbova mest da hun begynte å grave i forskningslitteraturen, var hvor lite som faktisk finnes om temaet.
– Det som fascinerer meg nå er hvor lite forskning det faktisk finnes om samskriving på ungdomsskolen. Her kan man sleppe nysgjerrigheten løs, sier hun entusiastisk.
Forskningsmetoden hun har valgt gir henne unik tilgang til elevenes refleksjoner.
– Jeg valgte samskriving fordi det ga meg muligheten til å kunne høre elever snakke om det arbeidet de gjorde og på den måten få tilgang til tankene de hadde og valgene de gjorde i prosessen.
Kamera i klasserommet
For å få svar på spørsmålene sine har Vrbova filmet elever i klasserommet under samskriving, tatt opptak av skjermene deres og intervjuet elevene både før og etter skriveøktene.
– Det var veldig heldig for meg at flere av kolleger og veilederen min ble med på datainnsamling, ellers hadde jeg slitt med å få dette gjennomført alene, forteller hun.
Nå venter det store analysearbeidet.
– Jeg har sett gjennom data en gang så langt og gleder meg til å jobbe mer med det. Jeg har allerede noen tanker om hva fokuset mitt i analysen kunne være.
Direkte nyttig for lærere
Selv om forskningen ikke kan si noe om effektene av samskriving, vil den gi verdifull praktisk kunnskap.
– Jeg vil ikke kunne komme med noen resultater om effekt av samskriving, for dette er ikke en slik studie, men jeg vil kunne si hvordan elevene som deltok i studien min gjennomførte samarbeidet, hva de strev med og hvordan de tok i bruk teknologi i dette arbeidet, forklarer Vrbova.
Dette er kunnskap som er direkte nyttig for lærere som jobber med skriving i engelskfaget.
«Ikke bli lurt av tanken på hjemmekontor»
Som doktorgradsstipendiat starter Vrbova arbeidsdagen klokka syv om morgenen, med skriftlig arbeid på morgenen og lesing eller skriving utover dagen.
– Noen dager kan det være mange møter, andre dager er det roligere, beskriver hun.
For studenter som vurderer en doktorgrad, har hun et klart råd:
– Ikke bli lurt av tanken på hjemmekontor, kom på jobb, bli kjent med kollegene dine og engasjer deg på arbeidsplassen, sier hun.
Hun fremhever betydningen av gode veiledere og kollegaer.
– For min del har det vært viktig at jeg har et godt forhold til begge veilederne. De vet at jeg gjør mitt beste og jeg vet at de er der når jeg trenger de. Kolleger har også vært viktige for meg, jeg får mye støtte og gode råd.
Vrbova har veilederne Ingeborg Krange og Jessica Hansen, og planlegger å være ferdig med doktorgraden sommeren 2027.
– Doktorgraden min skal bidra tilbake til læreryrket. Det tenker jeg fortsatt i dag, avslutter hun.
Karla Vrbova
Stipendiat
Fakultet for lærerutdanninger og språk