Forskningsprisen ble delt ut sammen med Utdanningskvalitetsprisen, Formidlingsprisen og Arbeidsmiljøprisen.
Rektor ved HiØ, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, delte ut prisene.
I utdelingen av Forskningsprisen ble følgende fremhevet;
Vinneren av Forskningsprisen har utmerket seg gjennom banebrytende bruk av statistiske metoder på tvers av fagfelt. Prisvinneren har oppnådd betydelig internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid med å utvikle og implementere nye analysemetoder, særlig innen psykometrisk testing.
Juryen fremhever spesielt forskerens evne til ikke bare å tette eksisterende kunnskapshull, men også identifisere nye forskningsbehov.
I tillegg til sin faglige tyngde har prisvinneren bidratt vesentlig til å bygge sterke forskningsmiljøer både nasjonalt og internasjonalt.
Dette er noe av det prisvinneren har oppnådd i sitt arbeid:
- 164 vitenskapelige artikler, hvorav nesten halvparten er publisert i tidsskrifter på høyeste nivå
- Over 3000 siteringer i Google Scholar
- Leder pågående forskningsprosjekter med ekstern finansiering på 31 millioner kroner
- Betydelig bidrag til kunnskapsdeling og nettverksbygging
- Aktiv mentor for kolleger i søknadsskriving og forskningsarbeid
Les mer om juryens begrunnelse nederst i denne saken.
Her kan du lese et intervju med prisvinner professor Hugo Cogo Moreira:
Hva betyr denne prisen for deg?
– Jeg er utrolig beæret over å motta en slik pris.
– Denne forskningsprisen gir meg ekstra motivasjon til å fortsette arbeidet mitt. Jeg jobber med å lage og gjennomføre nøye planlagte studier for å hjelpe barn med deres psykiske helse. I disse studiene deler vi barna tilfeldig inn i grupper, der noen får en ny type hjelp, mens andre får vanlig oppfølging. Slik kan vi sammenligne og se hva som virker best.
Kan du kort beskrive arbeidet du gjorde som førte til at du vant prisen?
– I forskningen min ser jeg på tall og data, som vi kaller en kvantitativ tilnærming, for å forstå hvordan ulike hjelpemetoder påvirker barn og unge. Disse hjelpemetodene kan være alt fra nye medisiner til nye måter å undervise på. Jeg samler inn mye informasjon og bruker avanserte regnemåter for å finne svar på spørsmål som:
- Virker en ny undervisningsmetode bedre enn den gamle måten for å hjelpe barn å lese bedre eller utvikle seg?
- Er en ny medisin bedre enn andre medisiner for å minske problemer hos barn med visse lidelser?
Ved å sammenligne ulike metoder på denne måten, kan vi finne ut hva som fungerer best for å hjelpe barn og unge.
Har du noen planer for hvordan du skal bruke premiepengene?
– Ja, jeg planlegger å delta på konferanser for å vise våre forskningsresultater og forbedre min kunnskap ved å delta på seminarer/sommerkurs i statistikk.
Å være forsker betyr å alltid være åpen for læring; ny utvikling skjer hver dag i forskningsfeltet vårt, og biostatistikk er ikke annerledes; siden jeg ble professor, føler jeg at jeg bruker mer tid på å skrive prosjekter og korrigere master- og ph.d.-oppgave/arbeid/manuskript fremfor å studere som jeg gjorde som Postdok elle PhD student.
Så det blir fantastisk å legge til noen kurs og oppdatere meg selv. Universitetet i Utrecht, for eksempel, har en imponerende portefølje av sommerkurs innen forskjellige vitenskapsområder. Jeg anbefaler det på det sterkeste!
Hvilken innvirkning håper du arbeidet ditt vil ha på studenter, kolleger eller samfunnet generelt?
– Jeg tror (og håper) at arbeidet mitt kan motivere studenter til å lete etter bevis, og stadig stille spørsmål ved status quo fra forskjellige kilder, inkludert deres professorer og jevnaldrende. Jeg håper alle de oppnådde søknader/midler og publiserte manuskripter med høy impact factor, som er et tidsskrifts betydning og innflytelse innen sitt fagfelt, inspirerer studenter til kritisk vitenskapelig tenkning.
Jeg håper at mine kolleger også forstår at Norge har fantastiske ressurser til å gjøre fundamentale endringer i samfunnet og kvantitativ forskning kan svare nøyaktig på befolkningsspørsmål ut fra et godt planlagt utvalg av deltakere.
Til forskjell fra min forrige jobb ved University of Hong Kong (School of Public Health), hvor jeg måtte sende inn søknader (og måtte få tilslag på dem) og ha en bestemt mengde publiserte artikler per semester med høy impact factor journal har jeg tid og fred til å jobbe uten press i et vennlig miljø her ved HiØ.
Kan du kort si hva som inspirerer deg i arbeidet ditt?
– Det å prøve å løse reelle problemer i samfunnet inspirerer forskningen min,. Også det å samarbeide med andre forskningsområder er spennende og gir glede.
Jeg har samarbeidet ikke bare med utdanning/psykologi-området, men også med astrofysikk og arkeologi, og har alltid brukt statistiske modeller for å forstå fenomener og "atferd" fra stjerner i Melkeveien til sen bronsealderkeramikk.
Et genuint forskningssamarbeid er når alle stemmene blir hørt og vektet for å skape et helhetlig prosjekt fra et metodisk perspektiv og oppfylle samfunnets mest presserende behov.
Mer om Forskningsprisen
- Juryens begrunnelse:
Vinneren scorer etter komiteens oppfatning klart høyt til meget høyt på måloppnåelse på tre av fire kriterier, og sannsynlig høy til moderat på det fjerde kriteriet. Vinnerens originalitet vurderes som høy bl.a. på grunn av hans bidrag til å ta nye statistiske metoder i bruk innen ulike fagfelt. Dette gjelder både metoder for design og for analyse, og slik sett bidrar til originalitet i metodeutvikling for flere fagfelt.
Vinneren vurderes også å score meget høyt på soliditet – med over 3000 siteringer (på Google scholar), 164 artikler - derav flere i anerkjent medisintidsskrifter - og de senere år nesten 50% på nivå 2. Videre er han med i pågående eksternfinansierte prosjekter på 31 millioner kroner. Disse tallene er i særklasse blant årets kandidater.
Vinnerens forskning har dessuten vist høy relevans gjennom de svært mange siteringene fra fagfeller, samt at metodene han introduserer ikke bare er med å tette kunnskapshull, men også å identifisere nye kunnskapshull. Dette gjelder spesielt når det gjelder å vise til manglende evidensgrunnlag for en rekke psykrometriske tester eller antakelser.
Komiteen vurderer til slutt vinnerens måloppnåelse på miljøbyggende innsats som sannsynlig høy: Uten at dette er tydelig kvantifisert eller dokumentert i innstilingen har vinneren ifølge forslagsstillerne bidratt aktivt både til å dele kunnskap, hjelpe kolleger i deres arbeid, skape internasjonale nettverk, og bidratt i utvikling av studieprogram samt i undervisning. Han sies også å ha tatt kolleger med i arbeidet med søknader på eksternfinansierte prosjekter og på den måten gitt dem erfaring med og økt kompetanse på slikt arbeid. Dette dekker de fleste områdene for miljøbyggende innsats som er beskrevet i kriterieveilederen.
- Les mer om kriterier og juryens sammensetning for Forskningsprisen
- De nominerte til Forskningsprisen 2023