Professor Irina Engeness ved Høgskolen i Østfold (HiØ) har fått Forskningsprisen 2025. Prisen ble delt ut av prorektor for forskning ved HiØ Ellen-Marie Forsberg ved Akademisk årsfest 30. oktober og består av blomster, diplom og 50 000 kroner.
– Det er en stor glede og en viktig anerkjennelse, ikke bare av mitt eget arbeid, men også av innsatsen til alle de dyktige menneskene jeg forsker sammen med. Forskning er sjelden et individuelt prosjekt, sier Engeness.
Hun er særlig glad for hva prisen viser om forskningen hennes.
– Prisen betyr spesielt mye fordi den viser at forskning som tar utgangspunkt i grunnleggende spørsmål om menneskelig læring og utvikling, også kan ha stor betydning for samfunnet.
Imponerende karriere på under ti år
Komiteen som vurderte kandidatene, mener Engeness har den mest komplette og best balanserte forskningsprofilen. Den peker på at resultatene er særlig imponerende fordi det er under ti år siden hun tok doktorgraden i 2017. Hun ble professor i 2020 og har skrevet over 50 vitenskapelige publikasjoner, mange i høyt ansette internasjonale tidsskrifter.
Komiteen understreker også at den samfunnsmessige relevansen er «udiskutabelt høy», særlig for norsk skole og lærerutdanning i en tid med rask KI-utvikling.
– Ikke bedre karakterer, men bedre læring
Engeness har ledet prosjektet AI4AfL, Norges første forskningsprosjekt om bruk av KI i skolen. Sammen med forskere fra Høgskulen i Volda og Hypatia AS har hun utviklet verktøyet Essay Assessment Technology (EAT), som gir elever tilbakemeldinger på tekstene sine underveis i skriveprosessen, med utgangspunkt i lærernes vurderingskriterier. Verktøyet ble testet over tre år ved tre skoler i Halden, med seks engelsklærere og 318 elevtekster. EAT brukes nå i Oslo-skolene.
– Det er utrolig inspirerende å se at forskning som startet med teoretiske ideer og faglige diskusjoner, nå kan få konkret betydning for elever og lærere i norske klasserom, sier Engeness.
Hun mener skolen ofte er for opptatt av sluttproduktet og for lite av læringsprosessen. Mange elever får også mindre individuell støtte enn de trenger, og én lærer kan vanskelig gi konkret skrivestøtte til 25–30 elever samtidig.
– Det er ikke først og fremst bedre karakterer vi skal utvikle teknologi for, men bedre læring, sier hun.
Teknologien alene er ikke nok
Et av hovedfunnene fra prosjektet er at teknologien alene ikke skaper læring. Den pedagogiske verdien økte da KI-tilbakemeldingene ble kombinert med revisjon, dialog og lærerens faglige skjønn. Elever på ulike nivåer brukte og opplevde tilbakemeldingene ulikt, og det viser behovet for tilpasset støtte.
Forskningen bygger på læringsteorien til Galperin, som beskriver hvordan mennesker gradvis lærer å tenke og handle selvstendig. Komiteen mener koblingen mellom Galperins teori og KI i utdanning er nyskapende, også internasjonalt. Støtten fra KI skal trappes ned etter hvert som eleven utvikler kompetanse.
– Målet er ikke at KI skal tenke for eleven, men at eleven skal lære å tenke uten KI, sier Engeness.
Både begeistret og bekymret
Mange er både spente og bekymret for KI i skolen. Det er Engeness også.
– Jeg deler både begeistringen og bekymringen, for KI kan gi oss fantastiske muligheter, men også skape nye problemer. Hvis vi lar KI skrive tekstene, løse oppgavene og tenke for elevene, risikerer vi å svekke nettopp de ferdighetene skolen skal utvikle, sier hun.
Brukt med kunnskap om hvordan mennesker lærer, mener hun KI kan gi individuell støtte, hjelpe elevene til å reflektere og bidra til mer rettferdig vurdering.
– Spørsmålet er derfor ikke bare hva KI kan gjøre, men hva vi ønsker at menneskene som bruker den, skal lære å gjøre selv.
Neste fase: Hva skjer i klasserommet?
For Engeness er ikke bruken i Oslo-skolene slutten på forskningen.
– For meg er dette begynnelsen på en ny og minst like spennende fase, sier hun.
Hun leder nå det Forskningsrådsfinansierte prosjektet AI-EXCAfL – Kunstig intelligens for forbedret tverrfaglig vurdering for læring (2025–2029).
Prosjektet bygger videre på erfaringene fra AI4AfL og undersøker hvordan KI kan støtte elevenes skriveutvikling og læring i engelsk, norsk, naturfag og samfunnsfag i videregående skole.
I samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge, Akademiet Norge og teknologiselskapet Bit for Bit utvikler forskerne Aurora Feedback, et nytt KI-verktøy som skal gi elevene individuelt tilpassede tilbakemeldinger på tekstene deres.
Forskerne undersøker ikke bare kvaliteten på tilbakemeldingene, men også hvordan elevene forstår og bruker dem i skriveprosessen, hvordan lærere organiserer undervisningen med KI, og hvilken betydning teknologien har for elevenes utvikling av selvstendighet og evne til å lære.
Et sentralt mål er å utvikle kunnskap om hvordan KI kan støtte læringsprosessen på tvers av skolefag, samtidig som lærerens faglige skjønn og pedagogiske ansvar ivaretas.
– Forskning får sin virkelige verdi når den møter praksis – og når vi fortsetter å lære av det møtet.
Les mer om AI-EXCAfL ved Høgskolen i Østfold.
Bygger fagmiljø og inspirerer unge forskere
Komiteen trekker også frem Engeness’ miljøbyggende innsats. Hun har vært en av pådriverne for KI-satsingen ved HiØ, har hatt ledende og strategiske roller, deltar i Østfold AI Hub, veileder ph.d.- og masterstudenter og er mentor for yngre forskere. Hun er også en aktiv formidler og har bidratt til flere MOOCer om læreres digitale kompetanse.
– Jeg tror de mest spennende gjennombruddene kommer når kunnskap fra ulike fagområder møtes, sier hun. Ambisjonen er at HiØ og Østfold AI Hub skal være med på å forme den teknologiske utviklingen, ikke bare følge den.
Til de yngre forskerne hun veileder, har hun et klart råd:
– God forskning begynner ofte med at noen våger å spørre hvorfor vi gjør ting slik vi alltid har gjort.
Takk til familien
Engeness rettet også en spesiell takk til familien, som ser henne tilbringe utallige timer foran PC-en.
– Deres forståelse for at forskning ikke bare er jobben min, men også noe jeg virkelig brenner for, betyr enormt mye for meg. Denne prisen er derfor også en takk til dem.
Fremover: Fra skriveopplæring til nye læringsarenaer
Engeness arbeider også med å gjøre forskningsresultatene tilgjengelige for flere. Gjennom InkluPraksis skal kunnskap fra forskningsprosjektene AI4AfL og Lesing for alle formidles til lærere, skoleeiere og andre som arbeider med barn og unges læring og inkludering.
Samtidig utvikler hun, sammen med forskningspartnere fra seks europeiske land, en ny søknad til EUs forskningsprogram Horizon Europe. Det planlagte prosjektet, ORIENT-AI, skal undersøke hvordan kunstig intelligens kan støtte barns utvikling av håndskrift og selvstendige skriveferdigheter allerede fra første klasse.
Utgangspunktet er Galperins læringsteori. Forskerne ønsker å utvikle et KI-støttet læringsmiljø der barna lærer å forstå hvordan bokstaver er bygget opp, planlegge skrivebevegelser, oppdage og korrigere egne feil og gradvis skrive uten teknologisk støtte. Prosjektet er planlagt gjennomført i Norge, Bulgaria, Litauen, Hellas, Ukraina og Georgia, og skal følge elevenes skriveutvikling fra første til tredje klasse.
KI skal også støtte unge håndballspillere
Et annet spennende forskningsinitiativ er PlaySmart Youth – KI som støtte i ungdomstrening: Styrking av samarbeidslæring og unge spilleres engasjement, som Engeness har søkt Forskningsrådet om støtte til.
Prosjektet tar utgangspunkt i en utfordring i norsk ungdomsidrett: Mange ungdommer slutter med organisert idrett i tenårene, og frafallet er særlig bekymringsfullt blant jenter. Samtidig er mange idrettslag avhengige av frivillige trenere, som ikke alltid har tilgang til forskningsbaserte verktøy for å støtte unge spilleres læring og utvikling.
Sammen med forskere fra Norges idrettshøgskole og Cardiff Metropolitan University, teknologiselskapet Bit for Bit og lokale idrettslag ønsker Engeness å utvikle PlaySmart, et KI-basert læringsverktøy for unge håndballspillere og trenerne deres.
Verktøyet skal hjelpe spillerne med å forstå taktiske situasjoner, analysere mulige handlingsalternativer og reflektere over egne beslutninger på banen. Gjennom såkalte orienteringskort, tilpasset ulike spillerposisjoner, skal ungdommene få støtte til å forstå hva de bør være oppmerksomme på i forskjellige spillsituasjoner.
Forskerne vil undersøke hvordan teknologien kan brukes både i samtaler og refleksjonsaktiviteter utenfor banen og i praktisk håndballtrening. Det planlegges utprøving i samarbeid med Sarpsborg Idrettslag Håndball og håndballmiljøet i Lisleby, med særlig oppmerksomhet på jenter i alderen 13–16 år.
Målet er ikke bare å utvikle bedre håndballspillere, men også å styrke samarbeidslæring, mestring, motivasjon og tilhørighet. Forskerne vil undersøke hvordan KI kan støtte frivillige trenere i å skape inkluderende treningsmiljøer der ungdommene får større forståelse for spillet og blir mer aktive i sin egen læring.
– Vi er opptatt av hvordan unge mennesker lærer å forstå situasjoner, samarbeide og ta selvstendige beslutninger. Dette er like viktig på håndballbanen som i klasserommet. KI skal ikke erstatte treneren eller ta beslutningene for spillerne, men gi støtte til refleksjon, læring og utvikling, sier Engeness.
Om fem til ti år håper Engeness at forskningen har bidratt til at barn og unge har utviklet kunnskap, dømmekraft og mot til å tenke selv.
– For meg er den største suksessen med kunstig intelligens ikke at teknologien blir smartere, men at menneskene som bruker den, blir mer selvstendige.
Skal styrke den psykiske helsen til ungdom i krigsrammede Ukraina
Engeness engasjerer seg også i forskning som skal støtte barn og unge som lever med konsekvensene av krig. Sammen med forskere ved H.S. Skovoroda Kharkiv National Pedagogical University i Ukraina har hun søkt Forskningsrådet om støtte til prosjektetRISE-Kharkiv, som skal undersøke hvordan skolen kan bidra til å styrke den psykiske helsen og motstandskraften hos ungdom som lever under krigen.
Prosjektet tar sikte på å gjennomføre en omfattende studie ved 60 skoler i Kharkiv-regionen, med ungdom i alderen 12–18 år. Forskerne ønsker å utvikle og evaluere et skolebasert program der lærere får opplæring i å hjelpe ungdom med å håndtere stress, utvikle mestringsstrategier og støtte hverandre. Programmet bygger blant annet på Ukrainas nasjonale satsing på psykisk helse,How Are U?.
Gjennom et tett samarbeid mellom norske og ukrainske forskere innen pedagogikk, psykologi, helse og teknologi skal prosjektet undersøke om tiltaket kan styrke ungdommenes motstandskraft og redusere symptomer på angst, depresjon og posttraumatisk stress.
Målet er å utvikle forskningsbasert kunnskap og praktiske tiltak som kan gjøre skolene bedre rustet til å støtte ungdom som vokser opp under krig og andre alvorlige belastninger.
Seks nominerte
Alle ansatte ved HiØ kunne foreslå kandidater til prisen. En ekstern komité fra NTNU, ledet av prorektor for utdanning Geir Egil Dahle Øien, vurderte dem opp mot kriteriene originalitet, soliditet, relevans og miljøbyggende innsats. Komiteen fikk også en KI-assistert tilleggsvurdering basert på åpne kilder, men hadde selv ansvaret for den endelige innstillingen.
Seks kandidater var nominert: Irina Engeness, Hasan Ogul, Kari Iren Spernes, Leonora Bergsjø, Susana Garcia Sanfelix og Forskningsgruppa for innovasjon. Komiteen mener alle er solide og verdige kandidater.
Fakta: Forskningsprisen ved HiØ
- Deles ut til en forsker eller forskningsgruppe ved HiØ som utfører arbeid av høy kvalitet innen forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid.
- Kriterier: originalitet, soliditet, relevans og miljøbyggende innsats. Internasjonal relevans vektlegges.
- Prisen er på 50 000 kroner, diplom og blomster.