Slik beskriver Victor Frankenstein øyeblikket da han selv forstod at han hadde klart det utenkelige. Han hadde funnet en vitenskapelig prosedyre på kraft forbeholdt det guddommelige: å skape liv. Hans intensjon var god. Skapelsen var ment som en motgift til den bunnløse sorgen over å miste noen man elsker. Oppdagelsen skulle hjelpe og bidra til utviklingen av menneskeheten. Men i etterpåklokskapens lys, innser Victor sin fatale feil: ved å trosse døden, har han skapt et monster.
Kunstig intelligens som et vitenskapelig prosjekt, er en streben etter å etterligne menneskelig intelligens. Vi vet ikke så mye om skapernes intensjoner. Og ofte blir produktet omtalt som mer vellykket enn sitt formål; noe som er mennesket overlegent, nærmest som en magisk kraft. Den blir sjeldent beskrevet i form av det den mangler, nemlig menneskelig bevissthet, tanker, følelser og erfaringer. For maskinlæring er noe helt annet enn det vi mennesker gjør når vi lærer av egne erfaringer. Avansert dataanalyse er noe helt annet enn å reflektere eller resonnere. Å identifisere bokstavrekkefølger med statistisk frekvens og reprodusere mønstre, er noe helt annet enn å snakke eller å skrive.
Da den unge tenåringsforfatteren Mary Shelley ga liv til sine hovedpersoner på begynnelsen av 1800-tallet, valgte hun å ikke gi skapningen et navn. Vi husker den feilaktig som etternavnet til vitenskapsmannen: Frankenstein. Samtidig gjorde hun et virkningsfullt fortellergrep for å skape empati hos leseren for det som ble omtalt som både en djevel og en demon: hun ga den et språk. Og da snakker vi ikke om dyriske lyder, eller uforståelige stotringer. Nei, hun lot den uttrykke seg med et avansert ordforråd og en språklig eleganse som nok fortsatt vil overraske en førstegangsleser. Sitt eget fødselsøyeblikk beskriver den slik: "En merkelig blanding av sansninger kom over meg, og jeg så, følte, hørte og luktet samtidig (...). Jeg husker hvordan et lys gradvis presset på nervene mine så hardt at jeg ble nødt til å lukke øynene. Da kom mørket over meg, og det uroet meg: men jeg hadde knapt følt dette før lyset strømmet på meg igjen, jeg forstår nå at jeg på nytt må ha åpnet øynene." (152)
Hva er forskjellen på en stor språkmodell og et menneske? Hva er forskjellen på å generere vs. å skrive? Å predikere vs. å reflektere? Hvordan kan vi si at en KI ikke vet noe? At KI har ingen intensjon og kan ikke mene noe som helst? Er det mulig å produsere et produkt som ikke betyr noe? Hva betyr alt dette for mennesket som taster inn en ledetekst? Dette er spørsmål som må bli stilt i klasserommet, på en måte som åpner opp for undring og lærelyst. Hva må til for at elever skal kunne kritisk vurdere sitt samspill med KI? Jo, for å kunne vurdere produktet, må de ha en forståelse for prosessen. For å kunne utnytte potensialet, må de være veldig klare over fallgruvene. Men hvordan og hvor skal man begynne? Her er mitt klare råd: se til litteraturen.
Sonja Nygaard-Joki, Fagmiljø for IKT og Læring ved Høgskolen i Østfold og koordinator for Det Digitale Læringsverkstedet (DLV).
Sitat hentet fra: Shelley, M. (2005). Frankenstein. (K. Korslund, Overs.). Kagge Forlag. (Opprinnelig utgitt i 1818).
DLV arrangerer en workshop om bruk av chatboter.
23. apr. 2025 10:30 – 12:30, DLV (G1-078), Campus Remmen
Dette er en workshop for deg som ønsker å forstå og utforske generativ kunstig intelligens, med fokus på store språkmodeller eller chatboter. DLVs Marianne Hagelia brenner for å utforske de pedagogiske mulighetene med chatboter. Hun vil gi deg masse nyttige praktiske tips og verktøy du kan ta i bruk i din egen undervisning/studiehverdag.
Meld deg på her: Workshop om bruk av chatboter – Fakultet for lærerutdanninger og språk – Høgskolen i Østfold