Agenda
Sak 1/26. Gjennomgang av referat fra forrige møte:
Leder gikk raskt gjennom referatet fra forrige møte og orienterte om oppfølging av de ulike punktene:
Sak 8/25:
- Forskningsgruppeledernes mandat for forskningsetikk er satt på agendaen for mars-møtet i forskningsgruppeledernettverket.
- En kartlegging på foreleser/veileder-nivå er under planlegging. Det kom frem et forslag om at prorektor undervisning bør kobles på denne kartleggingsprosessen slik at vi er samkjørte. Programledere kan bistå med lister over de som har emneansvar. Det ble stilt spørsmål til om en spørreundersøkelse/kartlegging vil gi oss de beste resultatene når målet er å få økt fokus og skape en levende kultur rundt forskningsetikken på tvers av fagmiljøene ved institusjonen. Det ble foreslått at det kanskje vil være mer nyttig å få til en prosess som initieres i fagmiljøene (en mer demokratisk og deltakende prosess). Rådet kom til at en kombinasjon av disse tiltakene vil kunne gi et godt og bredt informasjonsgrunnlag. Det ble også påpekt at det ofte er i arbeidet med forskningsprosjektene at forskningsetikken er mest levende og at forskningsprosjektledere også må engasjeres rundt forskningsetikk.
- Når det gjelder forslaget om å lage en pris for forskningsetikk er det utfordrende å finne et godt design på dette. Vi finner andre måter å løfte frem gode eksempler på.
Sak 11/25:
- HR har ikke per i dag konkrete planer om å lage et onboardingsprogram for nyansatte i nærmeste fremtid. Forskningsadministrasjonen har derfor begynt å lage et opplegg for nyansatte knyttet til de temaene innen forskning hvor man ser at behovet for informasjon ved nyansettelse er stort, f.eks angående interne retningslinjer. Et slikt program vil bli utarbeidet på en måte som gir institusjon bekreftelse på at våre nyansatte har gjennomført programmet og derav mottatt viktig informasjon.
- Erfaring viser at det har vært vanskelig å mobilisere til å lage videoer. I stedet samles nå mer informasjonsmateriale som er laget av eksterne aktører på våre websider om forskningsetikk.
Sak 12/25: Prorektor har orientert KI-rådet om at AI blir tema i revideringen av våre forskningsetiske retningslinjer. KI-rådet støttet dette.
Sak 13/25: Prorektor jobber fortsatt med saken om hvorvidt sentralt forskningsutvalg skal fortsette som utvalg og vil holder rådet oppdatert på dette.
Sak 2/26. Revisjon av etiske retningslinjer
Målet for dagen var å bli enige om nedsettelsen av en arbeidsgruppe og om prosessnotatet (medlemmer av arbeidsgruppen oppnevnes av prodekanene). FER jobbet i møtet med å revidere prosessbeskrivelsen som var sendt ut på forhånd. Det reviderte notatet er vedlagt dette referatet og er sendt ut til prodekanene sammen med en bestilling om å identifisere medlemmer til arbeidsgruppen. FER hadde følgende ytterligere innspill til hva arbeidsgruppen burde ta hensyn til og lage en plan for i sitt arbeid:
- Det er viktig å få til en god implementeringsdel som bidrar til etterlevelsen av retningslinjene. En mulighet arbeidsgruppen kan vurdere å anbefale er å opprette en form for ombudsstruktur eller lignende (noen med god kunnskap om retningslinjene som man kan snakke med i fortrolighet) som gjør at ingen trenger å sitte alene med slike utfordringer. Igjen kom det opp et forslag om at forskningsgruppelederne kan ha en slik rolle og at dette legges inn i deres mandat.
- Viktig å huske på at vi har en målgruppe med stor variasjon i kompetanse og behov. Ikke uvanlig at man snakker om forskningsetiske utfordringer i prosjektene, men mange er kanskje ikke klar over at det er dette de diskuterer.
- Formålet med reviderte interne forskningsetiske retningslinjer må være tydelig. Retningslinjene skal fungere både som en veileder for forskere og noe institusjonen skal kunne henvise til ved behov. Et av formålene med revideringen er å engasjere til refleksjoner i fagmiljøene (revideringen ut på høring) og få til gode diskusjoner slik at dette blir et godt og nyttig redskap for både forskerne og institusjonen. Retningslinjene er/blir på et overordnet nivå og det bør være en levende diskusjon om hva de betyr i praksis (for eksempel i forskningsgruppene).
- Arbeidsgruppen bør relatere seg til de generelle retningslinjene som FEK har utarbeidet og supplere med punkter som er relevante for fagområdene ved HiØ. Profesjonsetiske dilemmaer kan også være relevant for HiØ. Medforskning og ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid (AIS) er også temaer som bør vurderes.
- Det er et ønske og mål at prosessen med å revidere retningslinjene skal være omstendelig. Vi skal nå ut til alle forskerne, skape engasjement og forhåpentligvis få mange innspill. Når forslaget til nye retningslinjer er klart bør det holdes en panelsamtale.
- Arbeidet bør i utgangspunktet være avsluttet i løpet av vinteren 26/27.
Vedtak: FER ber Marit Hilsen om å sette i gang arbeidet etter planen.
Sak 3/26. Andre orienteringssaker
- Fredrik Andersen (leder av PRE-FER) orienterte om erfaringer fra arbeidet i PRE-FER.
- Så langt har det kommet inn 8 saker i året. Det er i hovedsaker tre typer henvendelser: 1) de som skal i gang med et prosjekt og lurer på om det er noen forskningsetiske utfordringer i det de har planlagt, 2) de som er i gang med et prosjekt og ser utfordringer, og 3) trenger en bekreftelse på at institusjonen har gjort en vurdering av det forskningsetiske i prosjektet (fordi tidsskrifter krever det). Det er ofte de samme fagmiljøene som melder inn prosjekter til vurdering. Tilbakemeldingene som har kommet har vært at dette fungerer bra. Det har vært lite bruk av settemedlemmer.
- Det ble diskuterte at det kan være hensiktsmessig å ha en åremålsperiode for medlemmene i PRE-FER.
- Komiteen bør inkludere ett medlem fra hvert fakultet med fagkompetanse (særlig siden settemedlemmer i liten grad brukes). I tillegg til bredere kompetanse innad i komiteen vil fakultetsmedlemmene i større grad kunne bringe erfaringer og kunnskap fra arbeidet i PRE-FER ut i forskningsmiljøene.
- Videre ble det diskutert om det kunne være lurt med en form for evaluering. Ville vært fint å få erfaringene fra bruk av PREFER ut i institusjonen for å vise nytten av og ufarliggjøre komiteen, og skape bredere læring (og informere forskningsetikkundervisning). Det er også relevant å vise frem som en ‘best practice’ nasjonalt og internasjonalt.
- Kristian Nordsted, FA, er blitt medlem av NESH
- Prorektor orienterte om at redelighetsutvalget vårt har blitt utvidet og inkluderer nå også representanter fra Lovisenberg, i tillegg til Kristiania:
- Leder (ekstern): Professor Ellen Karine Grov, OsloMet
- Eksternt medlem: Jurist og seniorrådgiver Julie Dessen, OsloMet
- Faste medlemmer fra hver institusjon:
- Førsteamanuensis Anders Farholm, Fakultet for lærerutdanninger og språk, Høgskolen i Østfold
- Førsteamanuensis Kai Hanno Schwind, School of Arts, Design and Media, Høyskolen Kristiania
- Førsteamanuensis Adelheid Hummelvoll Hillestad, Institutt for master og videreutdanning, Lovisenberg Diakonale Høgskole
- Ansvarlig internasjonalt samarbeid (AIS). Trine orienterte om hva AIS er hvordan vi jobber med det på HiØ. Det er aktuelt for eksempel ved ansettelse, gjesteforskere og mobilitet med studenter. Det dreier seg også om hvilke verdier vi har på HiØ (laboratorier, data osv); dette er kartlagt gjennom KVAST-undersøkelsen. Det vil bli laget en nettside hvor man kan finne all informasjon om AIS. Inntil vi får på plass vår egen nettside anbefales det å søke informasjon om temaet på nettsiden til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (Retningslinjer og verktøy for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid | HK-dir). De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) har også kommet med retningslinjer knyttet til AIS (Ethical advice on international collaboration in research | Forskningsetikk). Forskningsadministrasjonen lager en egen nettside for støtte knyttet til AIS.
- Arrangementer som har vært og skal organiseres:
- Video fra forskningsetisk kafé fra desember 2025 ligger under Forskningsetikk på hiof.no
- PhD-dag om KI i forskning 30. januar; prorektor hadde innlegg om KI og forskningsetikk
- Kompetansehevende tiltak innen GenKI for ansatte. Arrangert av Michael Lundsveen, KI taskforce, HiØ, bl.a.:
- Sikkerhet, etikk og retningslinjer – 16. mars
- GenKI for forskning – 04. juni
- Prorektor snakker på NARMAs årskonferanse, 17. mars «Hvorfor går det galt? Årsaker til uredelighet i forskning» basert på PRINTEGER-prosjektet
- 20. mars, Nettverksmøte i HiØs forskningsgruppeledernettverk, med temaet: Leading for research ethics. Her vil forskningsgruppelederne også gi innspill til HiØs forskningsetiske retningslinjer og behov for revisjon.
- Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) kom i desember 2025 med en uttalelse om personvern og forskningsetikk som bla belyser at personvern er ikke bare er et juridisk anliggende (Uttalelse om personvern og forskningsetikk | Forskningsetikk).
Sak 4/26. Vårens forskningsetiske kafeer
Forslag til temaer:
- Regionale Etiske Komitéer (REK) – hvilke prosjekter er fremleggingspliktige? Få til et panel, ha en kritisk toveis refleksjon (våren 2026)
- Hva er samtykke? Fra flere fagmiljøer, hvordan gjør man dette innen helse, med små barn, kontinuerlig samtykke på tvers av arenaer, makt/frivillighet, osv. (sommer 2026)
- Collaborative design: aktivt samarbeid med ikke-forskere (Hilde, Ingeborg; KITES og RIDE-prosjektene) (Erik og EMF har også erfaring med dette, og Halla) (August 2026)
- Ansvarlig internasjonalt samarbeid (AIS) (se FEKs retningslinjer: Ethical advice on international collaboration in research | Forskningsetikk) (rundt nyttår)
- Forskningssamarbeid med kommuner. Når forskere og ansatte i kommunen samarbeider om kunnskapsproduksjon, kan det oppstå særegne forskningsetisk problemstillinger (Veiviser i samarbeid mellom kommuner og forskningsmiljøer: Forskningsetikk)
Vedtak: FER ber Marit Hilsen organisere kafé 1 og 2 denne våren/sommeren.
Sak 5/26. Eventuelt
Dato for neste møte: 4.mai kl 09.00-11.30
Fredrik meldte inn følgende saker ble meldt inn under eventuelt:
1. Praksisstudier/lagring av samtykker/Sikt
Vi har mange studenter i praksis som samler inn data. Her kobles ikke SIKT inn og samtykkene lagres på behandlingsplassen. I noen få tilfeller (5 %) ønsker studentene å publisere. Hvordan bør dette håndteres? Det ble besluttet at dette var en sak innmelder tar direkte med forskningsadministrasjonen.
2. Forskning på grupper som har motstridende interesser
Enkelte av våre intervensjoner innebærer forslag som helsepersonell kan oppleve som kritikk eller som kompliserer deres arbeidshverdag. Samtidig har endringsforslagene til hensikt å bedre forholdene for pasienter. Faren er at helsepersonell i mindre grad vil delta i vår forskning, eller at vi på andre siden ikke fremmer pasientenes interesser tilstrekkelig. Hvordan håndterer vi slike tilfeller?
Det ble besluttet at dette kan være et godt tema for forskningsetisk kafé (se punkt 5 i sak 4/26).