IRE26121 Grønn energiteknikk og energilagring (Vår 2025)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 10
- Ansvarlig avdeling:
- Fakultet for informasjonsteknologi, ingeniørfag og økonomi
- Studiested:
- Fredrikstad
- Emneansvarlig:
- Ole Kristian Førrisdahl
- Undervisningsspråk:
- Norsk, eventuelt engelsk
- Varighet:
- ½ år
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Valgfritt emne i Bachelorstudium i ingeniørfag -elektro: elektronikk og grønn energi, samt for TRESS og Y-veien tilknyttet dette studieprogrammet.
Anbefalte forkunnskaper
IRE13021 Ingeniørfysikk med elektrofysikk
Undervisningssemester
4.semester (vår)
Studentens læringsutbytte etter bestått emne
Kunnskap
Studenten har kunnskap om:
-
egenskapene til rene stoffer, faselikevekt og tilstandslikninger
-
termodynamikkens lover for lukkede og åpne systemer
-
grunnleggende begrep innen energiteknikk og fornybar energi
-
energiloven for åpent system med stasjonær strømning
-
entropi, tilstandsendringer, kretsprosesser, reversible og irreversible prosesser
-
Virkningsgrader for sirkelprosesser i kraftproduksjon og kjølesystemer
-
kjølemaskiner og varmepumper
-
varmeoverføring og varmevekslere
-
forvaltning og utnyttelse av forskjellige energiformer i ulike sammenhenger
-
Energilagringssystemer
-
Årsak og forplanting av virkningsgrad i ulike energilagringsystemer.
Ferdigheter
-
anvender kunnskapen til å optimalisere energiproduksjon, effektivere energiforbruk og bedre utnyttelse av fornybare energikilder
-
Gjøre rede for konsept og virkemåte for tilgjengelige og relevante energilagringsystemer.
Generell kompetanse
-
anvender kunnskapen til å optimalisere energiproduksjon, effektivere energiforbruk og bedre utnyttelse av fornybare energikilder
-
skriver mindre tekniske rapporter på en akademisk måte
Innhold
Følgende tema vil bli belyst:
-
Energiterminologi, termodynamikk og varmelære, termiske prosesser og anlegg for energiproduksjon, herunder vannkraft- og fjernvarmeanlegg
-
Energisituasjonen globalt og i Norge. Alternative energiformer globalt og nasjonalt.
-
Tilstandsligninger for gassfase, gass og dampprosesser. Faseoverganger og utnyttelse av faseoverganger i termiske systemer.
-
Arbeid og varme
-
Termodynamikkens 1. lov, sirkelprosesser, tilstandsendring, indre energi, entalpi, spesifikk varme
-
Åpne systemer (kontrollvolum), lukkede systemer, stasjonære prosesser
-
Termodynamikkens 2. lov, reversible og irreversible prosesser, entropi
-
Virkningsgrad for sirkelprosesser for kraftproduksjon og kjøling
-
Strømning i rørsystemer, pumper og kompressorer.
-
Fornybare energikilder: vann, sol (PV og termisk), vind, bølge, tidevann, saltkraft.
-
Kuldeanlegg og varmepumper
-
Varmeoverføring, varmeledning, konveksjon, stråling, varmevekslere
-
Energifordelingssystemer
-
Termisk energilagring
-
Elektrokjemisk lagring av elektrisk energi
-
Hydrogen som energibærer
-
Akademisk skriving av tekniske rapporter
Undervisnings- og læringsformer
Forelesninger, øvinger, prosjekter og bedriftsbesøk. Emnet undervises normalt på norsk, men ved deltagelse av internasjonale studenter vil undervisningen bli gitt på engelsk.
Arbeidsomfang
250-300 timer
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
-
Godkjent 5 av 10 øvingsoppgaver
-
Deltakelse på ett bedriftsbesøk
Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Eksamen
Eksamen med to deleksamener:
Deleksamen 1: Skriftlig eksamen, individuell. Varighet: 3 timer. 50%
Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, med tomt minne, som ikke kan regne symbolsk eller kommunisere trådløst. Godkjente formelsamlinger.
Deleksamen 2: Prosjektrapporter. 50%
Du må ha bestått begge deleksamener for å få karakter i emnet. Det benyttes karakterregel A - F, hvor F er stryk
Sensorordning
Ekstern og intern sensor eller to interne sensorer.
Vilkår for ny/utsatt eksamen
Kontinuasjonseksamen avholdes tidlig i påfølgende semester. Omarbeiding av prosjektrapporten kan gjøres én gang. Mer informasjon om konter finner du her.
Evaluering av emnet
Løpende evaluering av undervisningen gjennom semesteret, hvor metode for evaluering avtales mellom faglærer(e) og studenter. Skriftlig sluttevaluering av emnet.
Litteratur
Litteraturlisten blir publisert i Leganto pensumlistesystem før semesterstart.