Nytt studium skal styrke helseberedskapen

Studiet "Helseberedskap i kriser og krig" skal møte et økende behov for kompetanse knyttet til beredskap i helsetjenesten. Målet er å gjøre fagpersoner innen helsevesenet bedre rustet til å planlegge for, og håndtere alvorlige hendelser – fra pandemier og store ulykker til forsyningssvikt, digitale hendelser og krig.

God beredskap bygges før krisen oppstår. 

Rektor ved Høgskolen i Østfold, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen

En viktig del av samfunnsoppdraget til Høgskolen i Østfold som utdanningsinstitusjon er, fremhever rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, å sørge for at de som skal stå i krevende situasjoner, har kunnskapen og forståelsen de trenger før de trenger den. 

Utviklet sammen med helsetjenesten

Det nye studiet er utviklet i samarbeid mellom fagmiljøer på høgskolen og Sykehuset Østfold. For sykehuset handler behovet blant annet om å være bedre forberedt på et trusselbilde som har endret seg.

Beredskapsrådgiver ved Sykehuset Østfold, Fredrik Westmark, påpeker at Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, etter tiår med dyp fred er verden i endring. Klimaendringer bringer også med seg nye problemer. Han mener utdanningen kan gi helsepersonell en dypere forståelse av hvordan helsetjenesten må ruste seg for nye typer kriser og krig.

En ny sikkerhetspolitisk situasjon krever ny og oppdatert kunnskap.

Beredskapsrådgiver ved Sykehuset Østfold, Fredrik Westmark

Beredskapsarbeidet i helsetjenesten handler samtidig om mer enn sikkerhetspolitikk. Ved en alvorlig hendelse må tjenestene kunne opprettholde kritiske funksjoner over tid, håndtere mangel på personell og andre ressurser og gjøre prioriteringer under press.

Skal kunne brukes på egen arbeidsplass

Studentene skal få kunnskap om blant annet beredskap og samvirke, sikkerhetspolitikk, global helse, kriseledelse og juridiske problemstillinger. De får også praktiske ferdigheter og verktøy innen risiko- og sårbarhetsanalyser, beslutningsstøtte og utvikling av beredskapsøvelser.

Vivian Nystrøm er førsteamanuensis på Institutt for sykepleie, helse og bioingeniørfag ved HiØ og fagansvarlig for det nye studiet. Hun fremhever at beredskap i praksis handler om å kunne løse krevende situasjoner sammen. «Studiet er tverrfaglig, og vi legger stor vekt på fysiske samlinger, samarbeid og erfaringsutveksling mellom studenter med ulike erfaringer og perspektiver», sier hun.

En viktig del av utdanningen er at studentene skal kunne bruke kunnskapen de får gjennom studiet, i egen arbeidshverdag.

Vivian Nystrøm, førsteamanuensis Institutt for sykepleie, helse og bioingeniørfag

Studiet går på deltid og er lagt opp slik at deltakerne kan kombinere videreutdanning med jobb.

Helsevesenet er en del av totalforsvaret

Ved større kriser vil helsetjenesten være avhengig av samarbeid med en rekke andre aktører. Det nye studiet legger derfor vekt på helsetjenestens rolle i samfunnets samlede beredskap og samvirket med andre beredskapsaktører.

Studentene skal blant annet jobbe med hva som skjer når kritisk infrastruktur eller digitale systemer svikter, hvordan ressurser skal prioriteres når behovene overstiger kapasiteten, og hvordan kriser og krig kan påvirke psykisk helse og samspillet mellom mennesker som skal håndtere situasjonen.

Studiet er også et eksempel på hvordan utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv kan samarbeide om nye kompetansebehov. Høgskolen har sterke fagmiljøer innen helse- og velferdsfag, mens Østfolds beliggenhet og samfunnsstruktur gjør spørsmål om beredskap, grense, kritisk infrastruktur og totalforsvar særlig relevante.

Rektor Jelsness-Jørgensen understreker samtidig at studiet ikke først og fremst handler om krig. Det er en utdanning om hvordan vi bygger robuste helse- og velferdstjenester. «Mye av kompetansen vi trenger i de mest alvorlige situasjonene – god organisering, rolleforståelse, prioritering, samhandling og evne til å håndtere usikkerhet – gjør også tjenestene bedre rustet til å møte mindre kriser og krevende situasjoner i hverdagen», sier han.

Det nye studiet skal ikke bare forberede helsepersonell på det verst tenkelige. Det skal bidra til at tjenestene står sterkere også når neste uforutsette hendelse rammer.