Studieplan for Bachelorstudium i arbeids- og velferdsfag (2018–2021)

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Studiets læringsutbytte

Kunnskap
Kandidaten

• har bred kunnskap om arbeids- og velferdspolitikken, om velferdsstatens oppbygging og institusjoner og kunnskap om sentrale styringssignaler, lover, regler, faglige retningslinjer og veiledere som gjelder for arbeids- og velferdsforvaltningen og på HR-området.
• har bred kunnskap om brukeres rettigheter og brukermedvirkning på individnivå og systemnivå i arbeids- og velferdsforvaltningen.
• kjenner til og kan oppdatere sin kunnskap om levekår for utsatte grupper, og kan finne fram til og bruke forskning og kunnskap om forhold i arbeidslivet og på arbeidsmarkedet som grunnlag for yrkesutøvelsen.
• kjenner de organisatoriske rammebetingelser for utøvelsen av arbeids- og velferdsfaget og profesjonenes mandat og rolle i velferdsstaten, og har kunnskap om kravene til kvalitet og kvalitetssikring i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Ferdigheter
Kandidaten

• kan bidra til kunnskapsbasert praksis gjennom å anvende forskning, erfaringsbasert kunnskap og brukererfaringer som ansatt og saksbehandler i privat og offentlig sektor.
• kan anvende kommunikasjonskompetanse i samhandling med brukere og medarbeidere og i tverretatlig og tverrfaglig samarbeid og samhandling.
• behersker generell saksbehandling og kan anvende NAVs verktøy og virkemidler.
• kan bruke prosjektorganisering, veiledning og coaching som metode i arbeid med brukere og medarbeidere, og kan anvende dette som virkemidler for mobilisering av medarbeidere og ledere.
• kan reflektere over og identifisere dilemmaer i arbeidet med arbeidsinkludering.

Generell kompetanse
Kandidaten

• kan benytte kunnskap fra teorier, prosesser og metoder i relasjons- og endringsarbeid, både i forhold til brukere og i tverrfaglig samarbeid.
• har generell kunnskap om metode og kan analysere og bruke kartleggingsverktøy for avklaring av arbeidsevne og karrieremuligheter.
• har innsikt i, og kan belyse og kritisk reflektere over yrkesetiske dilemmaer som er knyttet til enkeltbrukere og grupper hvor målet kan være arbeidsavklaring, karriereveiledning eller personlig veiledning for å overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.
• kan formidle og synliggjøre arbeids- og velferdsfaget som del av velferdsstatens virkemidler og bidra til diskusjoner om arbeidsinkludering som tema i samfunnsdebatten.

Opptak

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Det stilles krav om innlevering av politiattest fra studenter som underveis i studiet velger eller blir pålagt oppgaver eller prosjekter hvor de kommer i kontakt med mindreårige. Nærmere presisering vil bli gitt.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet er organisert i tverrfaglige emner. Alle emner er obligatoriske.

I 2. studieår kan studenter som har bestått alle emner i første studieår også ta et valgfritt tilleggsemne på 10 studiepoeng: Mentorskap i flerkulturell kontekst. 

Det kreves at emnene tas i rekkefølge, slik at emner i første semester tas før emner i andre semester osv. Se også de ulike emnebeskrivelsene.

Arbeids- og velferdsutdanningen ved HiØ bygger på samme grunnleggende verdier som sosialt arbeid, slik som respekt, solidaritet og samarbeid. Utdanningen legger vekt på å tilby undervisning og et læringsmiljø som:

• fremmer og stiller krav til studentenes faglige engasjement og innsats, motivasjon, deltaking og personlige utvikling
• forutsetter et gjensidig ansvar for undervisning og læring mellom studenter og lærere med sikte på å utvikle studentenes evne til å ta ansvar for egen læring, som grunnlag for deres videre livslange læring og faglige utvikling
• fremmer studentenes evne til kritisk refleksjon over fag, etikk, samfunn og eget yrkesvalg og yrkesrolle
• tar i bruk arbeids- og samarbeids­former som bidrar til å utfordre studentenes verdier, holdninger, følelser og kreativitet
• bidrar til at studentene utvikler metodisk og målrettet kompetanse i å samle inn, vurdere kritisk, bearbeide, strukturere og formidle informasjon som danner et sentralt element i deres framtidige yrkesutøvelse
• er i dialog med praksisfeltet, brukerorganisasjoner, forskning og andre utdanninger og fagområder

Velferdsviterutdanningen vil gi studentene juridisk, organisatorisk og samfunnsøkonomisk kunnskap som tar utgangspunkt i helse- og velferdsvitenskapelige kompetanseområder. Studiet gir teoretisk og praktisk forståelse av arbeids- og velferdssektoren og private virksomheters personalarbeid. Arbeidslivskunnskap, sosial inkludering, brukermedvirkning og virkemiddelapparatet vil være sentrale temaer i studiet. Studentene vil få trening i bruk av ulike kartleggingsverktøy, kommunikasjonsferdigheter, prosjektarbeid og oppfølging og veiledning.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer:

Velferdsutdanningen har lagt studentaktive metoder til grunn for både studieorganisering og valg av pedagogiske undervisnings- og arbeidsformer. Høgskolen ser dette som en egnet måte å realisere og nå målene for studentenes læring i punktene over.

Som hovedelementer i studiemodellen legger utdanningen til rette for følgende lærings- og undervisningssituasjoner:

• Forventet studieinnsats pr uke: Minimum 40 timer.

• Undervisning i samlet kull, i hovedsak som en formidlende undervisningsform; f.eks. forelesninger: Totalt 10-11 timer pr uke (se undervisningsplan for detaljer)

• Undervisning i seminargrupper, diskusjons- og dialogpreget undervisning, som setter større krav til forberedelser og bidrag fra studentene. Seminarundervisningen er knyttet til studentens arbeid både i grupper og individuelt: Totalt 10-11 timer (se undervisningsplan for detaljer)

• Arbeid i basisgruppe med veileder: Antall veiledningstimer i det enkelte emne er beskrevet i emnebeskrivelsen. Arbeid i grupper utover dette uten veileder avtales i gruppene.

• Ferdighetstrening og aktivitetsfag: Omfang vil variere. Se undervisningsplan.

Obligatorisk oppmøte til undervisning

Forelesninger, veiledning i basisgrupper, seminar og ferdighetstrening er obligatorisk.

• Det er krav om 80 % deltakelse/tilstedeværelse i forelesninger, seminarer og veiledning.

• Det er krav om 90 % deltakelse/tilstedeværelse i ferdighetstrening.

Obligatorisk deltakelse i gruppevirksomhet

• Studentene organiseres i arbeidsgrupper. Basisgruppene skal bidra til et lærende fellesskap som skal styrke gruppen og den enkeltes faglige utvikling.

• Et sentralt mål med arbeidet i gruppene er at studentene oppøver evne til faglig samarbeid, respekt og forståelse for hverandre.

• Alle gruppens medlemmer er forpliktet til å bidra til at samarbeidet i gruppen fungerer. Dette er både et mål og et middel for læring.

• Gruppens medlemmer skal holde hverandre orientert om forhold som kan påvirke samarbeidet og organisere gruppens arbeid slik at alle bidrar.

• Dersom det oppstår problemer i gruppen som ikke kan løses internt, kontaktes veileder. Gruppen har ansvar for å gi veileder beskjed dersom enkeltstudenter ikke bidrar, og det er veileders ansvar å følge dette opp.

• Manglende deltakelse i gruppen kan resultere i at man ikke får utført de læringsaktiviteter som er nødvendige for å fremstille seg til eksamen.

Egenaktivitet / individuelle studier

• Høgskolen legger til rette teoriundervisning samlet i gjennomsnitt 10-11 timer pr uke.

• Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr uke.

• Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt 25-30 timer pr uke, fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier.

• Gjennom det individuelle studiearbeidet forventes det at studenten utvikler sine studie- og læringsstrategier slik at de i økende grad kan ta ansvar for å styre sin egen læring.

• Gjennom veiledning (individuelt og i gruppe) og individuelle studiesamtaler skal utdanningen støtte studenten i dette.

Bruk av IKT

Høgskolen i Østfold benytter læringsplattform, som er et viktig verktøy for kommunikasjon, samarbeid, oppgaveinnlevering og nettstøttede aktiviteter. 

Biblioteket

Biblioteket bidrar til å utvikle studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant og faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene tilbud om bibliotekundervisning, der målet er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk.

Akademisk skriving

I løpet av første studieår vil det bli gjennomført obligatorisk undervisning i akademisk skriving.

Vurderingsformer:

Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet; både muntlig og skriftlig vurdering, i gruppe og individuelt. Det henvises også til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Arbeidskrav

• Det er knyttet arbeidskrav til emnene og det tilbys veiledning i forbindelse med mange av arbeidskravene. Studentene får tilbakemelding på de fleste arbeidskrav.

• Tilbakemeldingen kan gis som skriftlig eller muntlig tilbakemelding fra fagansatte og medstudenter, veiledning i basisgruppen, eller som muntlig tilbakemelding i seminar.

• Arbeidskravene må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen/ få protokollført resultatet fra eksamen og fortsette med normal studieprogresjon, men resultatet inngår ikke i endelig karakter.

• Arbeidskravet står som godkjent for samme periode som studieplanen gjelder for, dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen. Endres studieplanen, er arbeidskravet å regne som godkjent ett år etter at endringen fant sted dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen. Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon.

Vurderingskriterier ved eksamener

• Gjennom eksamensbesvarelsen skal kandidaten dokumentere tilstrekkelig faglig forståelse av temaene som er dekket i oppgaveteksten.

• Det vil bli lagt vekt på kandidatens evne til teoretisk belysning, logisk resonnering og selvstendig tenkning i forhold til oppgaven. I den forbindelse vektlegges også kandidatens evne til å tolke og avgrense oppgaveteksten og begrunne de valg som blir foretatt.

• Det legges vekt på at kandidaten henviser til kilder.

• Det blir lagt vekt på at besvarelsen er oversiktlig og logisk disponert og at fagstoffet i all vesentlighet framstilles med kandidatens egne formuleringer.

• Besvarelsen skal ikke overskride det angitte antall ord. Dersom denne maksimalgrensen overskrides får det innvirkning på karakteren.

Karaktersystem

• Det benyttes bokstavkarakterer A til F

• Enkelte emner blir vurdert til Bestått/ikke bestått. Se emnebeskrivelsene.

Plagiatkontroll

• Alle hjemmeeksamener og mappeinnleveringer skal til elektronisk plagiatkontroll.

• Manglende innlevering av elektronisk besvarelse vil medføre at besvarelsen anses som ikke levert.

• Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk.

• Arbeidskrav kan kontrolleres for plagiering.

 

Se for øvrig gjeldende forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold

https://lovdata.no/forskrift/2018-02-08-229

Praksis

Det er ikke obligatorisk praksis i dette studiet. Det vil være prosjekter som retter seg mot praksis og hvor studentene må regne med å bruke tiden i organisasjoner/bedrifter utenfor høgskolen. Se emnebeskrivelsene.

Valgfritt tilleggsemne: Mentorskap i flerkulturell kontekst (10 studiepoeng).

Forsknings- og utviklingsarbeid

Høgskolen i Østfold tilbyr forskningsbasert utdanning. Det legges til rette for et læringsmiljø med studentaktiv forskning der studenter deltar i ansattes forsknings- og utviklingsarbeider. I arbeids- og velferdsstudiet legges det særlig vekt på forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til kunnskapsbasert praksis og samarbeid mellom Høgskolen i Østfold og NAV.

Internasjonalisering

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no.
• HiØ gjennomfører periodiske programevalueringer. Det ble gjennomført periodisk programevaluering for Arbeids- og velferdsfag våren 2017.
• Teoriemner evalueres skriftlig.
• Referansegrupper brukes i enkelte emner. 

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.

Studieopphold i utlandet

Avdeling for helse og velferd deltar i nettverk innen NORDPLUS. Nettverkene samarbeider om gjensidig student- og lærerutveksling med høgskoler i Finland, Sverige og Danmark. Videre eksisterer det avtaler om studier av ett semesters varighet ved Augsburg College, Minneapolis, Minnesota.

Utvekslingsmulighetene er primært lagt til 4. semester av utdanningen, hvor det er mulighet til å gjennomføre utvekslingsopphold av varierende lengde, fra 3 måneder til hele semesteret avhengig av avtaletype.

Se mer informasjon på høgskolens nettsider for samarbeidspartnere og kontaktinformasjon for internasjonalisering:

https://www.hiof.no/studier/utveksling/kontaktpersoner/index.html#hv

Jobb og videre studier

Utdanningen er en generalistpreget velferdsutdanning. Bachelorgrad i arbeids- og velferdsfag gir grunnlag for opptak til flere ulike mastergradsutdanninger og videreutdanninger. Ved Høgskolen i Østfold kan du blant annet søke opptak ved 

• Masterstudium i samordning av helse- og velferdstjenester  (120 stp)

• Masterstudium i psykososialt arbeid - helse- og sosialfaglig yrkespraksis (120 stp)

• Masterstudium i organisasjon og ledelse (120 stp)

Merk at studiene i tillegg til aktuell utdanning også krever relevant yrkeserfaring for opptak.

Eksempler på andre relevante masterstudier; Masterstudium i sosialt arbeid (NTNU, Diakonhjemmet Høgskole).

Velferdsvitere arbeider på ulike felt innen velferdsordninger som NAV og andre offentlige eller private velferdsorganisasjoner. Utdanningen vil også gi god kompetanse innenfor personalarbeid i offentlige og private bedrifter.

Studiet kvalifiserer til arbeid innen velferdsforvaltningen og tar sikte på å utdanne profesjonelle og løsningsorienterte saksbehandlere og administratorer som kan medvirke til en ansvarlig forvaltning av ressursene innen velferdssektoren. Utdanningen gir også et godt grunnlag for personalarbeid i offentlig eller privat sektor og arbeid i humanitære organisasjoner eller offentlige og private organisasjoner som forvalter velferdsordninger overfor enkeltpersoner og brukerorganisasjoner.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Mona Jerndahl Fineide, 11.04.2017

Studieplanen er revidert

Studieleder Nita Ørmen, 28.01.18

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2018-2021.

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon.
studieleder Nita Ørmen og programansvarlig Anne-Margrethe Glømmen.