Studieplan for Bachelorstudium i barnevern (2011–2014)

Barnevernspedagoger arbeider med barn, unge og familier som har sosiale problemer; ­ spesielt har de et særskilt ansvar for vanskeligstilte barn, unge og deres foresatte. Barnevernspedagogens forebyggende arbeid kan imidlertid omfatte alle barn, unge og familier.

Barnevernspedagogenes hovedoppgave er å bidra til å sikre og forbedre levekårene for barn og unge. Spesielt for barn og unge som har sosiale og/eller psykiske problemer eller står i fare for å få det. I dette arbeidet er barneverns­pedagogenes særskilte fagkompetanse rettet inn mot barn og unges familiesituasjon og deres nærmiljø. Barnevernspedagogens arbeidsoppgaver omfatter både forebyggende og direkte klientrettet arbeid, samt saksbehandling og oppfølging av saker, innen barnevernstjenesten.

Barnevernspedagogens ansvar er å ha barnet og den unge i fokus i sitt arbeid; også når arbeidet rettes mot den unges omgivelser og familie. Sammen med barn/unge og deres foresatte skal barnevernspedagogen arbeide for å finne konkrete og alternative måter å forholde seg til problemskapende forhold på. I sitt arbeid skal barnevernspedagogen rette oppmerksomheten mot og vurdere ressurser hos den enkelte og i omgivelsene. Imidlertid, hvis barnets beste ikke oppnås gjennom samarbeid, skal hensynet til barnet gå foran hensynet til samarbeid og selvbestemmelse. Her må barnevernspedagoger arbeide i henhold til gjeldende lover; så vel lover som vedrører barnevernet, skoler, barnehager og psykisk helsevern, som de generelle regler som gjelder til vern om barns rettigheter og rettssikkerhet.

Barnevernspedagogutdanningens formål:

Utdanningen skal legge til rette for at studentene tilegner seg en grunnleggende kompetanse i sosialpedagogisk arbeid - som er rammeplanens betegnelse på barnevernspedagogenes yrkesutøvelse. (Rammeplan og forskrift for 3-årig barnevernspedagogutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005)

Sentrale tema i sosialpedagogikken er oppdragelse og læring i et samfunnsmessig perspektiv: Studentene skal bli kvalifisert til å bli brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kompetente for å ivareta omsorgs-, oppdragelses-, behandlende og forebyggende arbeid med risikoutsatte barn og unge, samt deres foresatte.

Omsorg dreier seg om å ta vare på barn og unge og deres familie/foresatte¸ at de får anerkjennelse og følelse av solidaritet og tilhørighet basert på rettferdighet og gjensidig tillit. Omsorgsoppgaver i denne forstand må prege barnevernspedagogens arbeid, fordi omsorg er en betingelse for utvikling av livskompetanse i vid forstand.

Oppdragelse betyr å legge til rette erfaringer og situasjoner og på annen måte bidra til at barn og unge utvikler de kunnskaper, ferdigheter og holdninger, som danner grunnlag for den mestringskompetanse de trenger for å kunne fungere i et samfunn. Det handler om å ta del i barns og unges opplæring, gi støtte og råd som gir muligheter og grunnlag for vekst og utvikling fysisk, psykisk, intellektuelt og sosialt, ved at det støtter opp deres sosiale mestring og selvtillit.

Barnevernspedagogen må involvere seg i de spørsmål som opptar dagens barn og unge når det gjelder kulturelle normer og verdier. Det betyr også å ta et ansvar for å sette grenser, gi respons, delta i aktiviteter på en måte som bidrar til at barn og unge selv kan ta ansvar for egen situasjon og muligheter.

Behandling handler om å legge til rette spesielle situasjoner som bidrar til at mennesker får nye erfaringer og opplevelser. Sentralt i dette forandringsarbeidet står barnevernspedagogens evne og kompetanse i å etablere, utvikle og vedlikeholde gode emosjonelle relasjoner til barn og unge; et arbeid som må være godt forankret i teoretisk og erfaringsbasert kunnskap. Behandlingsarbeid foregår i første rekke som miljøterapeutisk arbeid i barnevern- og psykiatriske institusjoner og kollektiver. Omorganisering av institusjoner har imidlertid ført til at behandling av barn også finner sted i eget hjem eller fosterhjem.

Forebygging handler om tiltak og intervensjoner for å komme uønsket utvikling i forkjøpet eller å motvirke forverring av en tilstand. For barn og ungdom vil det her være tale om å beskytte, stimulere og forsterke de positive lærings- og utviklingsbetingelsene som finnes og gi nye impulser eller sette inn støtte- og kontrolltiltak der det trengs. Vi snakker her om både primær-, sekundær- og tertiærforebygging og systematisk arbeid for å redusere risikofaktorer som innvirker på barns og unges liv, helse og utvikling.

Kunnskaper
Kandidaten har

• kunnskap om sine ressurser og muligheter, og er i stand til å benytte seg av dette i arbeidet med utsatte barn og familier med ulik sosial, etnisk og kulturell bakgrunn.
• bevissthet om egen makt som barnevernsarbeider og kan forvalte denne på en konstruktiv måte i møte med utsatte barn og deres familier.
• kunnskap om barnevernspedagogens praksisfelt og bevissthet om hvordan egen væremåte innvirker på arbeidet med barn og unge og deres foresatte.
• evne til kritisk refleksjon over egen yrkesutøvelse, både i møte med utsatte barn og deres familier og i samarbeid med kollegaer/andre instanser.
• kunnskap om hvordan samfunnsmessige endringer og politiske prioriteringer påvirker arbeidet med utsatte barn, unge og deres familier.
• kunnskap om barnevernloven og tilstøtende lovverk.
• kunnskap om barnevernsfeltets historie, tradisjoner, egenart og rolle i samfunnet.
• forskningsbasert kunnskap om barn og unge, deres omsorgs-, utviklings- og læringsbehov.
• kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innenfor barnevernsfeltet.
• bred faglig innsikt om problemtilstander, tiltak og muligheter, samt kunnskap om ulike sosialpedagogiske metoder og forståelsesmåter.
• kunnskap om begrepet barnets beste og hva det innebærer å handle til beste for barn og unge i en barnevernfaglig sammenheng.

Ferdigheter
Kandidaten kan

• planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak ut fra en barnevernfaglig kunnskap.
• anvende grunnleggende ferdigheter i møte med utsatte barn og deres familie, spesielt med tanke på konfliktfylte situasjoner og ved interessemotsetninger mellom barn og foreldre.
• kommunisere og samhandle med barn og unge, og har evne til å bygge og ivareta relasjoner og mestre vanskelige situasjoner.
• utrede barns totale omsorgssituasjon, som innebærer vurdering av foresattes omsorgskompetanse, barns omsorgssituasjon/utvidede nettverk og hvordan ulike samfunnsforhold påvirker barna.
• anvende kartleggingsmetoder/verktøy, analysere situasjoner fra et barnevernfaglig ståsted og basere begrunnelsene på relevant faglig kunnskap.
• forvalte barnevernloven og bygge opp en barnevernfaglig argumentasjon, basert på et faglig og juridisk skjønn i møte med barn og unge, og i saksbehandlingens ulike faser.
• foreta kunnskapsbaserte vurderinger, avveie ulike faglige hensyn og handlingsalternativer samt begrunne vedtak.
• samarbeide med andre aktuelle faginstanser for å fremme løsninger til barnets beste.
• evne til å innhente ny kunnskap, vurdere den kritisk og anvende den som grunnlag for praksisutøvelsen og videreutvikling av praksis.
• nyttiggjøre seg råd og veiledning, og kritisk vurdere egen arbeidssituasjon og yrkesutøvelse.

Generell kompetanse
Kandidaten har

• personlig kompetanse som utgjør dennes personlige forutsetninger og potensialer for å kunne ivareta barnevernets samfunnsmandat. Egenskaper som empati, sosialt engasjement, motivasjon, kultursensitivitet og barne- og ungdomsrelaterte interesser og holdninger er vesentlig i denne sammenheng.
• etisk kompetanse som omfatter innsikt i etikkens grunnlagsspørsmål og evne til å utvise en etisk reflektert dømmekraft i faglige verdi- og konfliktspørsmål.
• kommunikativ kompetanse som omfatter samtale- og samhandlingsferdigheter, og evne til å mestre nære relasjoner og vanskelige, og til dels konfliktfylte, situasjoner i møte med barn og unge og deres familier.
• forvaltningskompetanse som innebærer å utøve et faglig og juridisk skjønn i møte med utsatte barn og unge, og i beslutningsprosessen.
• faglig kompetanse som peker tilbake på den enkeltes formalkunnskap. Herunder er forskningsbasert kunnskap om barn og unge, deres omsorgs-, utviklings-, og læringsbehov, innsikt i problemtilstander, tiltak og muligheter, samt ulike faglige forståelsesmåter og relevante metoder vesentlig.

Med utgangspunkt i den nasjonale rammeplanen er det treårige bachelorstudiet i barnevern organisert i tverrfaglige emner der de ulike hoved- og delemner fra rammeplanen inngår. Utdanningen henter kunnskap fra mange fagområder, og det er den totale kompetansen som studentene har fått gjennom teoretiske og praktiske studier som utgjør barnevernspedagogkompetansen. Yrkesutøvelsen krever innsikt i ulike kunnskapsområder. Kunnskaper, holdninger og ferdigheter hentes både fra teori og praksis.

Den nasjonale rammeplanen framhever at høgskolen skal:

• legge til rette for at studentene tilegner seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som barnevernspedagoger, basert på det fremste innen forskning, utviklingsarbeid og erfaringskunnskap
• tilby et læringsmiljø som fremmer studentenes faglige engasjement, deltaking og personlige utvikling
• fremme studentenes evne til kritisk refleksjon over fag, etikk, egen yrkesrolle og samfunn
• motivere og legge grunnlaget for studentenes integrering av kunnskap og videre faglige utvikling
• være i dialog med praksisfeltet, brukerorganisasjoner, forskning og andre utdanninger og fagområder

Alle emner i studiet er obligatoriske. Det kreves at emnene tas i rekkefølge, slik at førstesemesteremner tas før andresemesteremner osv. Se også de ulike emnebeskrivelsene.

Barnevernspedagogutdanningen legger studentaktive undervisningsmetoder med elementer fra problembaserte læringsprinsipper (Problembasert læring PBL) til grunn for så vel studiemodell som pedagogiske undervisnings- og arbeidsformer. Vi ser dette som en egnet måte å realisere sentrale forhold knyttet til studentenes læring jf. punktene over. En problembasert studiemodell legger spesielt vekt på at:

• Grunnutdanningen skal legge grunnlag for studentenes videre og livslange læring.
• Læringsmiljøet skal støtte, stimulere og stille krav til studentenes egenaktivitet og samhandling.
• Studieforløpet skal legge til rette for - og stille krav til aktiv deltaking fra hver enkelt student.
• Arbeidsoppgavene skal støtte studentenes egne initiativ og samtidig stille krav til initiativ fra studenten i forhold til læringsarbeidet.
• Arbeidsformene skal bidra til å styrke studentenes motivasjon for faglig engasjement og det yrket de har valgt.
• Undervisningsformene skal bidra til at studentene forstår betydningen av - og kjenner seg forpliktet til - stadig å stille nye spørsmål og utforske sentrale utfordringer og oppgaver som yrkesutøvelsen vil stille dem overfor.
• Arbeids­former og samhandling mellom lærer og student skal bidra til å utfordre studentenes verdier, holdninger, følelser, kreativitet og evne til samarbeid.
• Studentene skal i studietiden tilegne seg og utvikle sine kunnskaper og teknikker for innhenting, kritisk utvelgelse, bearbeiding, strukturering og formidling av informasjon, også med sikte på fremtidig yrkesutøvelse.

Som hovedelementer i studiemodellen legger utdanningen til rette følgende lærings- og undervisningssituasjoner::

Undervisning i samlet kull i hovedsak som en formidlende undervisningsform; f. eks. forelesninger

Undervisning i seminargrupper som diskusjons- og dialogpreget undervisning, som setter større krav til forberedelser og bidrag fra studentene. Seminarundervisningen er obligatorisk og er knyttet til studentens arbeid både i grupper og individuelt

Totalt 10-11 timer pr. uke. Fordelingen mellom de ulike undervisingsformene spesifiseres i undervisningsplanen.

Arbeid i basisgruppe med veileder

Arbeid i gruppe/basisgruppe uten veileder

Antall veiledningstimer i det enkelte emne er beskrevet under emnebeskrivelsene.

Arbeid i grupper utover dette uten veileder avtales i gruppene og i samarbeid med veileder.

Ferdighetstrening er obligatorisk

Antall timer ferdighetstrening er beskrevet i timeplanen for det enkelte emne.

Praksisstudier

30 timer pr. uke.

Forventet studiearbeid pr. uke

Minimum 40 timer.

Arbeidsformer:                                                                                                                         

Som det framgår av oversikten over lærings- og undervisningssituasjoner, legger høgskolen til rette teoriundervisning samlet i gjennomsnitt 10-11 timer pr. uke.  Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr. uke. Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt ca. 25-30 timer pr. uke ­fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier.

• Undervisning i basisgrupper, seminargrupper, ferdighetstrening og praksisstudier er obligatorisk
• Det kreves at den enkelte student utvikler sin kompetanse i å ta ansvar for egen læring i løpet av studiet, og at studenten selv tar styringen i sitt studiearbeid. Gjennom veiledning (individuelt og i gruppe) og individuelle studiesamtaler skal utdanningen støtte studenten i dette.
• Gruppevirksomhet og prosjektarbeid - obligatorisk deltagelse: Studentene organiseres i ulike former for grupper. Gruppene skal bidra til et lærende fellesskap som skal styrke gruppen og den enkeltes faglige utvikling.  Et sentralt mål med arbeidet i gruppene er at studentene oppøver evne til faglig samarbeid, respekt og forståelse for hverandre.
• Gruppen har jevnlige møter med veileder, der fokus er læring, samarbeid og studieprogresjon. Veiledningen skal legge til rette for planlegging og evaluering av den enkelte og gruppens læringsprosess.
• Alle gruppens medlemmer er forpliktet til å bidra til at samarbeidet i gruppen fungerer.  Dette er både et mål og et middel for læring. Gruppens medlemmer skal holde hverandre orientert om forhold som kan påvirke samarbeidet og organisere gruppens arbeid slik at alle bidrar. 
• Dersom det oppstår problemer i gruppen som ikke kan løses internt, kontaktes veileder.  Gruppen har ansvar for å gi veileder beskjed dersom enkeltstudenter ikke bidrar, og det er veileders ansvar å følge dette opp.  Manglende deltakelse i gruppen kan resultere i at man ikke får utført de læringsaktiviteter som er nødvendige for å fremstille seg til eksamen.

Det stilles krav om at studentene deltar i arbeidet i basisgruppene. Retningslinjer for fravær fra obligatorisk undervisning og retningslinjer for ferdighetstrening finnes i Utfyllende bestemmelser for bachelorutdanningene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie http://www.hiof.no/index.php?ID=2220.  Se også de enkelte emnebeskrivelsene.

Ferdighetstrening

Gjennom hele studiet er det avsatt tid til ferdighetstrening. Ferdighetstrening gjennom studiet er beregnet til minimum 12 studiepoeng og omfatter aktivitetsfag, samtaler med barn, tverrfaglig samarbeid, saksbehandling i barnevernet, håndtering av vold og aggresjon, rollespill m.m. for å trene på kommunikasjon og vanskelige situasjoner. Se nærmere beskrivelse under det enkelte emne.

Ferdighetene trenes både individuelt og i mindre grupper. Ferdighetstreningen er obligatorisk. 

Studiesamtaler 

Basisgruppeveileder gjennomfører en individuell studiesamtale med studentene i første og andre studieår. Studiesamtalen er obligatorisk. Studenten skriver et kort referat fra samtalen som skal leveres i Fronter.

Samtalen skal ha fokus på den enkelte students studiesituasjon. Den gir den enkelte student anledning til å reflektere over egen studiesituasjon og studieprogresjon.                                                                                                    

Samtalen tar utgangspunkt i følgende områder:

• Studieplanen og studieprogresjon
• Trivsel i studiesituasjonen
• Egen faglig utvikling
• Eksamensinnsats og resultat
• Egen studieinnsats
• Arbeid i basisgruppen og veiledning
• Internasjonalisering
• Andre forhold studenten ønsker å ta opp
• Hva er viktige utfordringer for meg fremover med tanke på bl.a. studiesituasjon og faglig utvikling?

Bibliotek:

Biblioteket bidrar til å utvikle studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant og faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene tilbud om bibliotekundervisning, der målet er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk.

Bruk av IKT:

Høgskolen i Østfold benytter læringsplattformen Fronter. Læringsplattformene er et viktig verktøy for kommunikasjon, samarbeid, oppgaveinnlevering og nettstøttede aktiviteter.                                                                            

Arbeidskrav:

Det er knyttet arbeidskrav til hvert av de ulike emnene, disse er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.

Arbeidskrav kan blant annet være emneprøver, notater, obligatorisk deltakelse, veiledningslogger, gruppeoppgaver eller individuelle oppgaver. Disse må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen, gå ut i praksisstudier eller fortsette med normal studieprogresjon. Resultatet inngår ikke i endelig karakter. Det tilbys veiledning i forbindelse med mange av arbeidskravene.  Arbeidskravet står som godkjent for samme periode som studieplanen gjelder for, dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen. Endres studieplanen, er arbeidskravet å regne som godkjent ett år etter at endringen fant sted dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen.

Studentene får tilbakemelding på arbeidskrav. Disse kan gis som skriftlig tilbakemelding fra fagansatte, veiledning i basisgruppen, medstudentvurdering eller muntlig tilbakemelding i seminar.

Akademisk skriving
 
Gjennom hele studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for å trene på faglig skriftlig fremstilling. Det organiseres eget skrivekurs i løpet av første studieår.

Overordnede mål for praksisstudiene

Med praksisstudier menes at studentene skal ut i arbeidsfeltet på relevante arbeidssteder. Praksisstudienes plass i utdanningen er både pedagogisk begrunnet som studieform og faglig begrunnet som studieinnhold. Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid. Observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i arbeidsfeltet er av stor betydning for studentenes mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle.

Praksisstudiene skal være planlagt og målrettet samtidig som det er vesentlig at studentenes læring knyttes til det situasjonsbestemte i praksis. Praksis skal være en integrert del av utdanningen og kan knyttes til alle hovedemner. Den skal bidra til at studentene utfordres til faglig og etisk refleksjon og til bearbeiding av kunnskaper. Studentene skal også gjennom praksisstudiene øke sin bevissthet om egne følelser og holdninger og utvikle sine evner til kommunikasjon og samarbeid.

Studentene skal i løpet av sin praksis erfare direkte kontakt med brukere og delta i forvaltningsmessig planlegging og tilrettelegging. Det bør legges til rette for kontakt med forskjellige arbeidsplasser slik at studentene kan skaffe seg kunnskap om yrkesrollen i ulike virksomheter. Høgskolen har ansvar for at studentenes mestring i praksis vurderes.

Studentene skal i praksisstudiene:

• få erfaring med ferdigheter i barnvernfaglig arbeid som forberedelse til fremtidig yrkesrolle, ansvar og oppgaver
• praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med brukere og under kyndig veiledning
• tilegne seg kunnskap og faglig innsikt som ikke er beskrevet i litteraturen, i samarbeid med erfarne yrkesutøvere
• reflektere over, vurdere og diskutere etikk og fagutøvelse
• innhente erfaringer med sosial- og helsetjenestens oppbygging og organisering  
• samarbeide med ulike yrkesgrupper
• samle erfaring som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring
• Krav som må være oppfylt for å starte praksisstudier, er beskrevet under den enkelte emnebeskrivelse.

Praksisdelens varighet og hvor i studiet den er plassert:

Bachelorstudiet i barnevern har fire perioder med praksisstudier.

Første praksisperiode strekker seg over første og andre semester ved at hver student er mentor for et barn i alderen 8 - 12 år og har kontakt med barnet ca. 2 timer pr. uke. Nærmere informasjon om mentorordningen finnes i emnebeskrivelsen. Andre praksis er i 3. semester og har en varighet på 8 uker. Tredje periode med praksisstudier er i 6. semester og har en varighet på 12+1 uker. Siste periode med praksisstudier er i slutten av 6. semester, denne 8 ukers perioden er avsatt til arbeid med bacheloroppgaven.

Ved alle veiledede praksisperioder gjelder:

For hver praksisperiode skal det foretas en evaluering underveis og en avsluttende evaluering i forhold til målene for praksisperioden. Evalueringen skal bygge på evaluering underveis og eventuelle praktiske øvelser. Evalueringsskjemaet med beskrivelse av hva som er vurdert, underskrives av student, praksisveileder og skoleveileder. Studenten får kopi av den skriftlige evalueringen. For at praksisperioden skal være bestått må både den skriftlige evalueringen og arbeidskravet (oppgaven) som er knyttet til praksisen være vurdert til godkjent.  I tillegg må veiledningstimene være gjennomført og fraværet må være innenfor de angitte rammer. Det er bare adgang til å levere skriftlig arbeidskrav (oppgave) tilknyttet en praksisperiode 3 ganger.

Barnevernspedagog utdanningen deltar i nettverk innen NORDPLUS. Nettverkene samarbeider om gjensidig student- og lærerutveksling med høgskoler i Finland, Sverige, Danmark og Island. Utdanningene deltar også i nettverk for student- og lærerutveksling innen ERASMUS, og har samarbeidsavtaler med høgskoler og universitet i Storbritannia. Utveksling i disse nettverkene kan utløse stipend.

Videre eksisterer det avtaler om studier av ett semesters varighet med Queensland University of Technology i Brisbane i Australia, Augsburg College, Minneapolis, Minnesota i USA og London Metropolitan University i England. Disse er egenfinansierte (institusjonene krever studiepengeavgift). Det er muligheter for praksisstudier i Namibia og Brasil.

Utvekslingsmulighetene er primært lagt til 4, 5 eller 6. semester av utdanningen, hvor det er mulighet til å gjennomføre utvekslingsopphold av varierende lengde, fra 8 uker til hele semesteret avhengig av avtaletype. Avdelingen har en internasjonal koordinator som i samarbeid med faglærere samordner utvekslingen.

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• HiØs studiekvalitetsutvalg gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer (kalt EVA2).
• Teoriemner evalueres skriftlig.
• Praksisemner evalueres skriftlig og muntlig.
• Referansegrupper brukes i enkelte emner.
• Se emnebeskrivelser for detaljer.

Studentene får tilbakemelding i veiledning, i seminarer og skriftlig og muntlig tilbakemelding på egne arbeider. Tilbakemelding kan gis fra fagansatte og medstudenter.

I hver praksisperiode foretas det en evaluering underveis og en avsluttende evaluering i forhold til målene for praksisperioden. Evalueringsskjemaet med beskrivelse av hva som er evaluert underskrives av student, praksisveileder og skoleveileder. Studenten får kopi av den skriftlige evalueringen.

Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet; både muntlig og skriftlig vurdering, i gruppe og individuelt i tillegg til at man vurderer den enkelte students ferdigheter i praksis. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Vurderingskriterier ved eksamener.
Gjennom eksamensbesvarelsen skal kandidaten dokumentere tilstrekkelig faglig forståelse av temaene som er dekket i oppgaveteksten. Det vil bli lagt vekt på kandidatens evne til teoretisk belysning, logisk resonnering og selvstendig tenkning i forhold til oppgaven. I den forbindelse vektlegges også kandidatens evne til å tolke og avgrense oppgaveteksten og begrunne de valg som blir foretatt.

Det legges vekt på at kandidaten henviser til kilder. Henvisning til kilder skal gjøres på vanlig måte ut fra fastsatte retningslinjer for skriftlige arbeider vedtatt av avdeling for helse- og sosialfag ved HIØ. Det blir lagt vekt på at besvarelsen er oversiktlig og logisk disponert og at fagstoffet i all vesentlighet framstilles med kandidatens egne formuleringer. Besvarelsen skal ikke overskride det angitte antall ord. Dersom denne maksimalgrensen overskrides med mer enn 10 % får det innvirkning på karakteren. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk. Se for øvrig Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Plagiatkontroll:
Alle hjemmeeksamener og mappeinnleveringer skal til elektronisk plagiatkontroll. Manglende innlevering av elektronisk besvarelse vil medføre at besvarelsen ikke blir sensurert.

Karaktersystem
Det benyttes bokstavkarakterer A til F, hvor A er beste og E er den dårligste beståtte karakter. F er ikke bestått. For enkelte av emnene benyttes karakterregel Bestått/Ikke bestått. Se emnebeskrivelsene.

Ny eksamen
For samtlige eksamener ved barnevernspedagogutdanningen gis Ny eksamen i samme form som ved ordinær prøve.

Bachelor i barnevern kvalifiserer til opptak til flere ulike mastergradsutdanninger og videreutdanninger. Her kan nevnes master i Tverrprofesjonelt samarbeid i helse- og sosialsektoren, master i Psykososialt arbeid, master i Sosialt arbeid.

Utdanningen kvalifiserer til saksbehandler i barnevernet, miljøarbeider/terapeut i, i barne- og ungdomsinstitusjoner/ barne- og ungdomspsykiatrien, familiearbeid, forebyggende arbeid med barn og unge i barnehage, skole, fritidsmiljø, og med tiltak særlig rettet mot barn som lever under omsorgssvikt.