Oppbygging og gjennomføring (2019–2020)

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består av ett emne på 15 studiepoeng, og tar opp følgende temaer:

- Sentrale plandokumenter, nasjonalt og lokalt, som styrer utdanningen 
- Høgskolepedagogisk basiskompetanse og kompetanseutvikling  
- Didaktiske modeller og perspektiver 
- Bruk av digitale verktøy og medier i undervisning og læring 
- Forholdet mellom undervisning og studenters læring 
- Ulike undervisnings- og vurderingsformer og ulik organisering av undervisningsforløp 
- Studentevaluering av undervisning  
- Studie- og emneplanlegging og undervisningsplanlegging (course design) 
- Veiledning  

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisningsformer
Studiet er fleksibelt organisert med fire fysiske samlinger (tilsammen 8 dager) og fire webinarer. I periodene mellom samlingene arbeider studentene med oppgaver/oppdrag knyttet til egen undervisning og pedagogiske virksomhet.

Studiet har en induktiv innretning. Undervisningen tar utgangspunkt i studentenes aktuelle, praktiske problemstillinger og eksempler fra deres pedagogiske hverdag. Hver samling sentreres om to-tre av studiets kjernetemaer. På studiesamlingene knyttes studentenes praktisk-pedagogiske utfordringer til pedagogisk teori og didaktiske perspektiver. Studentenes arbeid med oppgaver/oppdrag og studielitteratur i mellomperiodene sikter også på å integrere teoretiske og praktiske perspektiver på undervisning og pedagogisk virksomhet.

Studiet er bygget opp etter prinsippet om det omvendte klasserom med vekt på studentaktive undervisnings- og læringsformer. Bruk av digitale verktøy og medier som understøtter lærernes undervisningsaktiviteter har stor plass i studiet. Dette gjelder både forelesning, veiledning og feedback, men også hvordan digitale læringsomgivelser kan tilrettelegges på en god måte for å understøtte studentenes læringsprosesser. 

Studiet er fleksibelt organisert med en kombinasjon av fysiske samlinger (3 dager + 2 dager i høstsemesteret og 2 dager+ 1 dag i vårsemesteret) og webinarer (2 hvert semester). Datoer for studieåret 2019 –2020 finner du her I periodene mellom samlingene arbeider studentene med oppgaver/oppdrag knyttet til egen undervisning og pedagogiske virksomhet. 

Studentene får tilbakemeldinger og kommentarer på innleverte oppgaver både individuelt og i grupper/ plenum på studiesamlingene og i webinarene. Studentene får veiledning på utviklingsprosjektet.

Arbeidskrav

• Deltakelse på minimum 80 % av samlet undervisningstid.

• Lage to videoskjermopptak som tilbakemelding på medstudenters utkast til individuell fagoppgave (mappebidrag 1).

• Lage ett undervisningsopptak / instruksjonsvideo (Varighet: 10 min)

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen
Mappevurdering

Eksamensmappen består av tre mappebidrag:

Mappebidrag 1: Individuell fagoppgave
Egen undervisningspraksis og undervisningsfilosofi

Oppgaven består av to deler og utgjør tilsammen 3 500 ord.

Mappebidrag 2: Gruppeoppgave - Kollegaveiledning
Oppgaven baseres på logger fra gruppemedlemmenes erfaringer med kollegaveiledning (førveiledning, observasjon, etterveiledning). Gruppen oppsummerer erfaringene med å gi og få veiledning på egen undervisning i en felles oppgave. Omfang er ca. 5000 ord.
Gruppestørrelsen er 3-4 deltakere.

Mappebidrag 3: Gruppeoppgave - pedagogisk utviklingsprosjekt
Pedagogisk utviklingsprosjekt med utgangspunkt i en fritt valgt praksisrelatert problemstilling fra egen undervisningspraksis. Det forventes at bruk av digitale verktøy er en del av utviklingsprosjektet. Oppgaven dokumenteres i form av et konferansepaper på ca. 1500 ord samt vitenskapelig poster (forskningsplakat).
Gruppestørrelsen er 2-4 deltakere.

Alle tre mappebidragene er gjenstand for vurdering. Det settes en samlet individuell karakter Bestått/Ikke bestått på eksamensmappen.

Sensorordning
Intern og ekstern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen
Ved ny eksamen eller utsatt eksamen må alle mappens elementer (eksamensmappen) leveres på nytt.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Mappebidrag 3, som er et pedagogisk utviklingsprosjekt innebærer studentaktiv forskning og utvikling.

Internasjonalisering

I studiet benyttes internasjonal og skandinavisk litteratur.

Evaluering av studiet

Studentene evaluerer hver studiesamling (muntlig og/eller skriftlig). Hele studiet evalueres skriftlig på siste samling. Resultatene beskrives i en egen rapport som behandles internt i PULS. Rapporten sendes også til faglig ledelse og publiseres på PULS sine nettsider.

Høgskolen i Østfold gjennomfører også periodisk programevaluering.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 3.5.2019

Bertheussen, B. A. & Heilmly, F.-S. (2016). Speilvendte klasserom kan bidra til bedre akademiske prestasjoner i høyere økonomisk utdanning. Uniped, 01/2016(39), 47-60. Hentet fra: https://www.idunn.no/uniped/2016/01/speilvendte_klasserom_kan_bidra_til_bedre_akademiske_presta

Fossland, T. (2015). Digitale læringsformer i høyere utdanning. Oslo: Universitetsforlaget. (222 sider)

Jons, L. (Red.). (2015). Seminaret i högre utbildning. Erfarenheter och reflektioner. Stockholm: Studentlitteratur. (Kapittel 1, 2, 4, 7, 11 og 12: 96 sider).

Krumsvik, J. & Jones, Ø. L. (2017). Utdanningsledelse og digitale læringsformer i høyere utdanning. Uniped 01/2017(40), 18-37. Hentet fra: https://www.idunn.no/uniped/2017/01/utdanningsledelse_og_digitale_laeringsformeri_hoeyere_utdanni

Lauvås, P., K. H. Lycke & G. Handal (2016). Kollegaveiledning med kritiske venner. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kapittel 1, 2, 3, 4 og 11: 125 sider).

Mørken, K., Sølna, H. & Villanger, I. D. (2015). Hvordan skaper vi gode betingelser for læring? Uniped, 04/2015(38), 264-273. Hentet fra: https://www.idunn.no/uniped/2015/04/hvordan_skaper_vi_gode_betingelser_for_laering

Pettersen, R. C. (2005). Kvalitetslæring. Innføring i problem- og praksisbasert didaktikk. Oslo: Universitetsforlaget, (Kapittel 1-14: 336 sider). Boka deles ut ved oppstart.

Raaheim, A.,m.fl. (2019): Digital assessment - how does it challenge local practices and national Law? A Norwegian case study. European Journal of Higher Education

Raaheim, A. (2016). Eksamensrevolusjonen Råd og tips om eksamen og alternative vurderingsformer. Oslo: Gyldendal. (144 sider).

Sandvoll, R., Dørum, K. & Solberg, M. (2017). Vitenskapelig ansattes refleksjonerom utvikling av egen undervisning. Uniped, 40, nr 4-2017 s.284-298. Hentet fra:
https://www.idunn.no/uniped/2017/04/vitenskapelig_ansattes_refleksjoner_omutvikling_av_egen_un 

Video: Prof. John Biggs: Teaching Teaching & Understanding Understanding (University of Aarhus, 2006)

https://www.youtube.com/watch?v=6Ngc9ihb35g(del 1)

https://www.youtube.com/watch?v=SfloUd3eO_M(del 2)

https://www.youtube.com/watch?v=w6rx-GBBwVg(del 3)

Litteratur samlet, 1252 sider

I tillegg kommer valgfritt pensum, 300 sider, som inkluderer faglitteratur knyttet til arbeidet med notater/essays og pedagogisk utviklingsprosjekt.

Fagansvarlige;
Håkon Naasen Tandberg. E-post:hakon.n.tandberg@hiof.no
Hanne Schou Røising. E-post:hanne.s.roising@hiof.no