Studieplan for Bachelorstudium i informasjonssystemer (2026–2029)

Fullført og bestått studium gir rett til graden Bachelor i informasjonssystemer.

Kunnskap
Kandidaten

• har grunnleggende kunnskaper innen webutvikling
• har grunnleggende kunnskap om ledelse, økonomi, markedsføring og forretningssystemer
• har kunnskap om IT-systemenes rolle i virksomheter og samfunn
• forstår grunnleggende sikkerhetsaspekter, potensielle farer og fornuftig bruk av informasjonsteknologi
• kan gjøre rede for de ulike stegene i et utviklingsprosjekt og deres viktighet
• kjenner til datateknologiens muligheter og begrensninger
• kjenner til forskningsutfordringer, vitenskapelig metodikk og arbeidsmåter som benyttes i faget
• kjenner til grunnleggende prinsipper for kunstig intelligens

Ferdigheter
Kandidaten kan

• utvikle, administrere og drifte et nettsted
• grunnleggende programmering
• utvikle og bruke databaser, samt se sammenhengen mellom databasesystem og dens plass i et totalt IT-system
• planlegge, delta og drive prosesser som involverer innføring eller endring av IT-systemer i virksomheter
• velge ut relevant informasjon for en bestemt oppgave eller problemstilling
• jobbe både selvstendig og i samarbeid med andre, i prosjekter og i grupper
• tenke analytisk, kritisk og argumentere for sine standpunkter
• formidle faglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk

Generell kompetanse
Kandidaten

• er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av datateknologiske produkter og løsninger
• forstår samspillet mellom mennesker, organisasjoner, samfunn og IT, og har en reflektert holdning til innføring av IT-systemer
• kan selv oppdatere sin kunnskap
• har utviklet sin faglige nysgjerrighet
• har forståelse og respekt for vitenskapelige verdier som åpenhet, presisjon, etterrettelighet og betydningen av å skille mellom kunnskap og meninger

Dette studiet gir deg en solid forståelse av hvordan digitalisering utfordrer etablert kunnskap innen organisasjon og ledelse, samt kompetanse til å påvirke denne utviklingen.

Alle emner som inngår i studiet er detaljert beskrevet i emnebeskrivelsene. Studiet er oppdelt i seks semestre, som vist i studiemodellen nedenfor. Hvert semester inneholder tre emner på 10 studiepoeng hver. Et unntak er den avsluttende bacheloroppgaven i tredje studieår som er på 20 studiepoeng.

Obligatoriske emner
Studiet består av totalt 180 studiepoeng, hvorav 150 studiepoeng er obligatoriske. De resterende 30 studiepoengene kan velges blant ulike valgfag.

Valgemner
30 studiepoeng er valgfrie. Vi anbefaler en av følgende 3 pakker med valgemner for å få en tydelig faglig profil:

• Valgemnepakke 1 - Programvareutvikler: Lær å utvikle og tilpasse programvareløsninger for ulike brukerbehov og plattformer.
• Valgemnepakke 2 - IT-konsulent: Få innsikt i moderne teknologier og strategier som støtter effektiv kommunikasjon og markedsføring i IT-bransjen..
• Valgemnepakke 3 - Datasikkerhet: Studer utfordringer knyttet til datasikkerhet og lær metoder for utvikling og drift av sikre tjenester og systemer.

Studentene står likevel fritt til å velge andre kombinasjoner av valgemner. Enkelte valgemner krever forkunnskaper. Dette er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene. Valgemner i studiet vil kunne variere fra år til år. Et valgemne kan utgå dersom det er færre enn 10 studenter påmeldt. Etter søknad kan emner fra andre studieprogram ved høgskolen godkjennes som valgemner. Vi kan ikke garantere for timeplankollisjoner dersom andre valgemner velges.

Progresjonskrav
Ved lav studiepoengproduksjon vil utdanningsplanen oppdateres etter samtale med en studieveileder.

Studentene velger bacheloroppgave semesteret før de begynner på oppgaven. Med normal studieprogresjon vil dette være 5. semester. Studenten må ha bestått minst 90 studiepoeng innen 1. september, og minst 120 studiepoeng for å få starte på bacheloroppgaven. Unntak fra denne regelen kan innvilges av undervisningsleder etter søknad.

Undervisnings-, lærings- og læringsformer
Organiserings- og læringsformer
Emnene som inngår i studiet er plassert slik at studenten skal få en god og naturlig progresjon gjennom studietiden. De enkelte emner tilbys som et strukturert undervisningsopplegg med forelesninger, øvingsoppgaver og prosjekter. I mange emner benyttes også tilrettelagt veiledning i mindre grupper med faglærer eller erfarne studenter som hjelpelærere. Praktiske oppgaver og prosjekter benyttes i stor grad for å motivere studentene og anskueliggjøre fagstoffet.

Gjennom hele studiet vil den enkelte student kunne benytte datamaskiner og teknisk utstyr som høgskolen stiller til disposisjon. Det er tilrettelagt for studenter som ønsker å benytte sitt private IT-utstyr i lokalene. Bruk av IKT inngår i de fleste emner og oppgaver. Høgskolen kan kreve at studentene har egen bærbar datamaskin.

Høgskolen i Østfolds Makerspace er en godt utstyrt lab med verktøy, materialer, komponenter og byggesett som er tilgjengelig for studentene 24 timer i døgnet, 7 dager i uka. Det er høgskolens «lekegrind» for studenter som vil skape noe ved hjelp av teknologi. Makerspace er også en arena for undervisning, kursing og eksperimentering.

Et moderne bibliotek står til disposisjon for studentene. Biblioteket bidrar til å utvikle studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant og faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene tilbud om bibliotekundervisning, der målet er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale informasjonsdatabaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli tilbudt undervisning i referanseteknikk.

Arbeidskrav
I emnene kan det stilles krav til tilstedeværelse, gjennomførte oppgaver, øvinger og prosjekter. Disse må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. For mer informasjon, se emnebeskrivelsen for det enkelte emne.

Undervisningsspråk
Generelt er undervisningsspråket norsk. Enkelte forelesninger kan gis på engelsk. En stor del av litteraturen vil være på engelsk.

Studiested
HiØ har campus i både Halden og Fredrikstad. De fleste emnene i dette studiet undervises på campus i Halden. Det kan allikevel forekomme at enkelte valgemner undervises på campus i Fredrikstad. Flere emner krever at studenten er fysisk tilstede og at studenter jobber i grupper.

Akademisk skriving
Studentene skal gjennom studiet få trening i akademisk skriving. Dette gjøres ved at man i alle emner hvor det inngår utarbeidelse av skriftlige arbeider, legger vekt på innhold, struktur, etterrettelighet og referanseteknikk. I den foreliggende studieplanen blir dette vektlagt i følgende emner:

• KI og designprosjekt
• Forretningssystemer
• Digitaliseringsstrategi
• Business Intelligence
• Utvikling av interaktive nettsteder
• Software engineering og testing
• Prosjektledelse
• Bacheloroppgave

Tilbakemelding underveis
I de fleste emner benyttes øvinger, oppgaver og prosjekter som løses i grupper eller individuelt. Studentene får tilbakemeldinger på disse, slik at de får en oppfatning av hvordan de ligger an.

Vurdering
Det er ulike former for sluttvurdering. De vanligste er skriftlig individuell eksamen, mappevurdering, prosjekt, muntlig eksamen eller en kombinasjon av disse. I hovedsak benyttes bokstavkarakter (A - F), men i enkelte emner kan Bestått/Ikke bestått benyttes.

En mer detaljert beskrivelse av vurderingsformer finnes i emnebeskrivelsen for det enkelte emne. I alt sensurarbeid benyttes enten intern eller ekstern sensor.

Plagiatkontroll/fusk
Bacheloroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Andre emner og arbeidskrav kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent og vil anses som forsøk på fusk. Se for øvrig Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Studiet gir en grunnleggende innføring i fagområdet og har mer fokus på utvikling enn forskning. Faglærere benytter erfaringer fra egen forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) i case og prosjektarbeid. Gjesteforelesere og næringsliv benyttes for å fremme temaer som har FoU-orientering i flere emner. Instituttet har et programutvalg som bidrar med faglige innspill.

I bacheloroppgaven blir det foreslått oppgaver av våre fagansatte innen deres forskningsområder, og tilsvarende av eksterne bedrifter innen deres fokusområder.

Emner tilrettelagt for utvekslingsstudenter

Alle emner som undervises på engelsk er åpne for internasjonale studenter. I noen emner som undervises på norsk vil faglærer kunne veilede studenter på engelsk slik at disse emnene også kan tilbys internasjonale studenter. Hvilke emner som tilbys til internasjonale studenter vil variere over tid, og vil bli publisert på høyskolens websider.

Internasjonale aspekter i studiet

Flere av de fagansatte har nære kontakter og prosjekter med utenlandske læresteder og forskningsmiljøer. Instituttet har flere innkommende internasjonale studenter, og har fokus på økt student- og lærerutveksling med utenlandske høgskoler/universiteter.

Store deler av pensumlitteraturen er på engelsk.

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at studentene deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no.
• Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering.
• Institutt for informasjonsteknologi og kommunikasjon har etablert faste evalueringsrutiner på emnenivå (kalt EVA3). Se den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.
• Alle lærere skal gjennomføre løpende evaluering av egen undervisning (EVA4). Det vil si at det legges til rette for en dialog med studentene om forbedring og utvikling av undervisnings- og læringskvaliteten.

Studenter kan ta ett eller to semestre av studiet ved en av høgskolens partnerinstitusjoner i sitt andre eller tredje studieår. Internasjonal koordinator ved instituttet og internasjonalt kontor ved høgskolen vil være behjelpelige med å tilrettelegge dette. På høgskolens websider for utveksling vil man finne mer detaljert informasjon om høgskoler og universiteter i utlandet som HIØ har utvekslingsavtaler med.

Et studieopphold i utlandet skal erstatte tilsvarende semester eller studieår ved Høgskolen i Østfold og dermed inngå i den norske bachelorgraden. Emnene du skal ta i utlandet må derfor være forhåndsgodkjent av høgskolen. Internasjonal erfaring kan gi deg fordeler på arbeidsmarkedet, der språk og kulturkompetanse er etterspurt. Utveksling vil gi deg kompetanse til å operere i et internasjonalt arbeidsmarked.

Fullført studium kvalifiserer for opptak til Master in Applied Computer Science ved HiØ eller masterstudier i informasjonsvitenskap ved andre høgskoler/universitet.

Med en bachelor i informasjonssystemer kan du planlegge, delta i og drive prosesser som involverer utvikling, innføring eller endring av IT-systemer i virksomheter. Du vil kunne få jobb som IT-konsulent, systemutvikler, prosjektleder, tester, webutvikler eller innen brukerstøtte, opplæring, salg og markedsføring.