Fakta om programmet

Studiepoeng:
120
Studiets varighet:
4 år
Undervisningsspråk:
Se den enkelte emnebeskrivelse
Studiested:
Høgskolen i Østfold. Nettbasert studium med tilbud om samlinger i Norge (Halden) og Sverige (Göteborg).

Kontakt

Studieprogramansvarlig
Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag,
Studieleder Berit Grønn og programkoordinatorene førsteamanuensis Eva Lambertsson Björk (engelsk), professor Guri Barstad (fransk), professor Annette Myre Jørgensen (spansk) og professor Kåre Sofjeld (tysk); alle ved Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag

Studieplan for Masterstudium i fremmedspråk i skolen (120 studiepoeng) (2019–2023)

Informasjon om studiet

Studentene velger ett fremmedspråk; engelsk, fransk, spansk eller tysk.

Studiet er nettbasert med tilbud om fysiske samlinger, se pkt. Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer.

Undervisningen foregår på målspråket som studentene har valgt; engelsk, fransk, spansk eller tysk. Se for øvrig omtale under pkt. Studiets oppbygging og innhold samt den enkelte emnebeskrivelse.

Normert studietid er fire år på deltid. Studenter som ønsker å ta utdanningen på heltid, to år, kan søke om å kombinere flere emner hvert år.

Se egen nettside for Fremmedspråk i skolen: http://www.spraak.net/

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Gjennomført og bestått studium gir rett til graden Master i Fremmedspråk i skolen.

Fremmedspråk i skolen er et samarbeid mellom Høgskolen i Østfold, Göteborgs universitet og Linnéuniversitetet. Det vil fremgå av vitnemål at dette er en samarbeidsgrad.

Studiets læringsutbytte

Kunnskap
Kandidaten

  • har spesialisert kunnskap i fremmedspråksformidling og -undervisning

  • har avansert kunnskap om målspråket og dets litteratur og kultur.

  • kan tilpasse fremmedspråksundervisningen til elevenes ulike språklige og ulike etniske bakgrunn og ferdighetsnivå.

  • har kjennskap til ulike informasjonskilder og databaser til bruk i fremmedspråksundervisning.

Ferdigheter
Kandidaten kan

  • bruke målspråket på et høyt nivå, tilpasset forskjellige kommunikasjonssituasjoner

  • selvstendig og kontinuerlig utvikle sin rolle som fremmedspråkslærer og språkmodell.

  • utføre systematiske søk etter faglig og relevant informasjon, og anvende ulike kriterier for kvalitetssikring av informasjon.

  • referere til kilder og skrive litteraturliste, samt behandle informasjon og kilder på en etisk måte.

  • kritisk vurdere og bruke digitale verktøy for interaksjon og kommunikasjon i fremmedspråksundervisningen

Generell kompetanse
Kandidaten kan

  • videreformidle sin kunnskap i målspråket

  • videreformidle hvor viktig fremmedspråkskompetanse er i et moderne globalisert samfunn, både med hensyn til kultur, demokrati og mobilitet.

  • videreformidle oversikter over ulike informasjonsressurser innen sitt fagfelt

  • gjøre kritiske vurderinger av informasjon og informasjonskilder.

  • anvende retningslinjer for referanseteknikk, og ha innsikt i relevante etiske krav når det gjelder å forfatte akademiske tekster.

  • gjennomføre selvstendige FoU-prosjekter.

Opptak

Minstekrav for opptak er ett av følgende:

1) Bachelor eller tilsvarende utdanning på minimum 180 studiepoeng,
 og inkludert eller i tillegg en fordypning på minimum 80 studiepoeng i språket det søkes opptak til.

eller

2) Bestått de første tre årene av fireårig grunnskole-/allmennlærerutdanning, eller annen lærerutdanning rettet mot skole på minimum 180 studiepoeng,
og inkludert eller i tillegg 60 studiepoeng i språket det søkes opptak til.

Det er krav om karakteren C eller bedre i gjennomsnitt fra fordypningen i språket det søkes opptak til.

Oppbygging og gjennomføring

Innhold og oppbygging av studiet

Studiet består av åtte obligatoriske emner og en avsluttende masteroppgave. Studentene velger ett fremmedspråk; engelsk, fransk, spansk eller tysk.

Studiemodellen er identisk uavhengig av målspråk. Studentene gis undervisning parallelt i de samme emnene, dvs. separat for hvert språk. Undervisning, veiledning og oppfølging i de enkelte emnene gis på målspråket studentene har valgt.

Emnet Kommunikasjon har følgende innhold:

  • Ulike teorier innenfor fremmedspråksdidaktikk med spesielt fokus på begrepet kommunikativ kompetanse og kommunikativt språksyn.

  • Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i språkundervisning.

  • Ulike former for autentisk nettbasert kommunikasjon.

  • Akademisk skriving.

  • Praktisk vinklet multimediapresentasjon om et undervisningsprosjekt.

Emnet Interkulturell læring har følgende innhold:

  • Grunnleggende begreper og relevante emner innenfor fagområdet interkulturell kommunikasjon i et didaktisk perspektiv. Eksempler er kulturbegrepet, verdier, etnosentrisme, verbal og ikke-verbal kommunikasjon, stereotypier, kulturell identitet og det multikulturelle klasserom.

  • Forholdet mellom språk, kultur og identitet.

  • Metoder og læringsstrategier innenfor fagområdet interkulturell didaktikk som kan bidra til å utvikle kommunikativ kompetanse i tverrkulturelle situasjoner.

  • Konkrete eksempler, med fokus på målspråkskulturer, som illustrerer metoder og læringsstrategier.

Emnet Litteratur i undervisningen I har følgende innhold:

  • Bruk av barne- og ungdomslitteratur i språkundervisningen.

  • Litteraturens potensiale for språkundervisningen.

  • Valg av tekst og arbeidsmåter med litterære tekster.

  • Genrer innenfor barn- og ungdomslitteratur med fokus på respektive målspråk.

Emnet Fokus på form i språkundervisningen har følgende innhold:

  • Tradisjoner, rammer og vilkår som har påvirket fremmedspråksdidaktikk og -metodikk med særskilt fokus på formaspektet (for eksempel grammatikk og vokabular).

  • Teori og praksis med utgangspunkt i svenske og norske styringsdokumenter.

  • Tematisering av eksplisitt formidling av språkstrukturer.

Emnet Litteratur i undervisningen II har følgende innhold:

  • Emnet tar opp sentrale problemstillinger innenfor feltet resepsjonsestetikk og leserorientert forskning, kjønnsspørsmål, flerkulturalitet og post- hhv. senmoderne barne- og ungdomslitteratur.

  • Fokuset ligger på å utvikle konkrete undervisningsprosjekter.

  • Studentene skal arbeide med å integrere medier som f.eks. film i undervisningen.

  • Studentene skal selv velge ut litterære tekster, film og nettsteder eller andre elektroniske ressurser som de mener egner seg som utgangspunkt for konkrete undervisningsprosjekter. Derfor legger de selv opp sitt pensum i primærlitteratur ut fra dette. Dette krever at de bruker biblioteket aktivt og setter seg inn i nødvendige bibliotek-, media- og IKT-ressurser.

Emnet Metode og prosjekt har følgende innhold:

  • Forskjellige forskningsmetoder, analyse- og beskrivelsesformer samt typer av datainnsamling innenfor fremmedspråksforskning.

  • Selvstendig arbeid innenfor fremmedspråksforskning basert på emipirisk materiale.

  • Forberedelse for å skrive masteroppgaven.

Emnet Elevspråksanalyse har følgende innhold:

  • Emnet tar for seg sentrale teorier om elevspråk og fremmedspråksinnlæring.

  • Det legges stor vekt på analyse av autentiske elevtekster. Denne analysen knyttes til relevante teoretiske aspekter ved og perspektiver på elevspråk.

  • Det presenteres ulike former for vurdering og vurderingens rolle i språkundervisningen.

Emnet Språklig variasjon inneholder følgende elementer:

  • språklig variasjon generelt og språkvariasjon i målspråksområdene spesielt og hvordan det arbeides med aspekter ved dette i språkundervisning.

  • standardspråklig, geografisk og sosial variasjon.

  • forskjellige sider ved flerspråklighet.

I masteroppgaven (30 studiepoeng) skal studentene skrive et relativt omfattende arbeid (cirka 50 sider) omkring et selvvalgt tema. De kan fritt velge et tema knyttet til de emnene som inngår i studiet. Temaet skal ha en klar forankring i fremmedspråksundervisning og -formidling. Det gis 40 timers veiledning per oppgave.

Studiemodell og progresjon
Studiemodellene er identiske for de fire målspråkene i studiet, men det gis separat undervisning.

Kommunikasjon og Interkulturell læring er basisemner og tas i første semester. I andre semester tilbys Litteratur i undervisningen I. I tredje semester tar studentene Fokus på form i språkundervisningen sammen med Litteratur i undervisningen II. Etter disse tre semestrene har studentene grunnlag for å gå videre med et mer selvstendig arbeid innenfor emnet Metode og prosjekt som vil fungere som forberedelse til masterarbeidet.

I femte semester tilbys de to emnene Språklig variasjon og Elevspråksanalyse. Her forventes studentene å ha tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til en høy grad av selvstendig arbeid. Deretter skrives masterarbeidet med veiledning. Det er krav om bestått Metode og prosjekt for å kunne starte på masteravhandlingen.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer
Studiet er både et deltids- og heltidstilbud. Samlinger tilbys i begynnelsen av hvert semester, 1-2 dager per samling. Det betyr i alt åtte samlinger for deltidsstudenter, og eventuelt fire samlinger for studenter som ønsker å ta studiet på heltid. Det er ikke obligatorisk tilstedeværelse på samlingene.

Masterprogrammet er et nettbasert studium som organiseres via presentasjonssiden (www.spraak.net ), nettsamfunnet (treff.spraak.net), og videre på læringsplattformene til de tre institusjonene. Programmet er organisert rundt fire grunnleggende prinsipper: tett studentoppfølging, individuell veiledning, rask tilbakemelding og individuell tilrettelegging. Undervisningen foregår primært på de ulike læreplattformene og omfatter både synkron og asynkron kontakt. Aktuelle undervisningsformer er webinarer, blogg, diskusjonsfora og streaming av forelesninger. All synkronundervisning foregår om kvelden. De læringsmiljøer som blir etablert gjennom nettsamfunnet og de ulike læringsplattformene fungerer som arenaer for læring og erfaringsutveksling.

Vurderingsformer

Arbeidskrav
Arbeidskravene er varierte og inkluderer blant annet blogg, diskusjoner på nett, innlegg og presentasjoner på nett. Mange av verktøyene som studentene må benytte i forbindelse med arbeidskravene, er valgt ut med tanke på relevans for språkundervisning i skolen. Aktuelle verktøy er for eksempel Voicethread og Photostory, som både er viktige som dokumentasjonsverktøy i masterprogrammet og utbredt i språkundervisningen i norsk skole, og som studentene dermed kan bruke i egen praksis.

Veiledning og eksamen
Tilbakemeldinger på arbeidskrav/studentoppgaver gis både muntlig i nettmøter og skriftlig gjennom læringsplattformene. Muntlig formativ vurdering skjer kontinuerlig i de synkrone nettmøtene i form av tilbakemeldinger på muntlige presentasjoner individuelt og i par/grupper og i faglige samtaler (spontan muntlig interaksjon) med faglærer. Emnene avsluttes med forskjellige eksamensordninger. Både bidrag på nettet og avsluttende skriftlige og muntlige prosjektarbeider evalueres. Skriftlige arbeider som studentene lager sammen og med lærer i digitale tavler i Adobe Connect brukes for eksempel i vurdering og veiledning (formativt og summativt) av prosessarbeid. Det å kunne skrive tekster direkte inn i digitale tavler, og å gi tilbakemeldinger om det som sies og skrives i sanntid skaper en autentisk språklæringssituasjon, som gir studentene praktisk trening i å bruke språket i direkte kommunikasjon.

Avsluttende eksamen på alle HiØ-emner benytter karakterskala A-F. De svenske institusjonene bruker svensk karakterskala (Väl godkänd, godkänd, underkänd). All sluttvurdering skjer på grunnlag av individuelt arbeid.

Praksis

Det er ingen veiledet praksis knyttet til studiet.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Studentene vil møte oppdatert kunnskap innenfor litteratur, kultur, språkvitenskap og didaktikk, ved at alle emneansvarlige har fagprofil og forskningskompetanse som samsvarer med emnenes innhold og undervisningsform. Videre inviteres studentene inn i faglige diskusjoner og forskningsprosjekter på de ulike fagfeltene.

Internasjonalisering

Studiet gir unik innsikt i fremmedspråksundervisning i Skandinavia, både komparativt og spesifikt. I tillegg vil både europeiske og globale perspektiver på fremmedspråksundervisning være integrert i alle emner. 

Mastergraden er et internasjonalt samarbeid, og det internasjonale aspektet gjennomsyrer hele studieplanen. De fysiske samlingene finner sted i Norge og Sverige. Det legges også til rette for et studieopphold i målspråkslandet for mastergradsstudentene.

Alle emner er åpne for studenter fra ikke-skandinaviske land og eventuell litteratur på et skandinavisk språk vil bli tilpasset for selvstudier på engelsk, fransk, spansk og tysk. For øvrig foregår all undervisning på målspråket.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at studentene deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

  • Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no.
  • Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering.
  • Det blir gjennomført evalueringer av de enkelte emnene etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Høgskolen i Østfold, Linnéuniversitetet og Gøteborgs universitet.

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert før hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart. 

Studieopphold i utlandet

Samarbeidsinstitusjonene for dette masterstudiet har avtaler med en rekke læresteder i ulike land. Studentene kan dermed erstatte nettbaserte emner med et fysisk opphold ved et universitet i utlandet under forutsetning av at emnene forhåndsgodkjennes.

Det er lagt til rette for utveksling i andre eller tredje semester for studenter som velger å studere på heltid. Utveksling for deltidsstudenter kan skje i fjerde eller femte semester.

Jobb og videre studier

Studiet kvalifiserer for lektorstilling i norsk skole. For den som ikke har lærerutdanning vil studiet sammen praktisk-pedagogisk utdanning kvalifisere for det samme.

For uteksaminerte kandidater er det mulig å søke opptak til PhD-program ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. I tillegg kan kandidater søke PhD-program ved de to samarbeidende universitetene, Göteborgs universitet og Linnéuniversitetet, og for øvrig til alle andre svenske universiteter med relevant forskerutdannelse.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), Akkreditert studium 09.05.2008 (engelsk og tysk). Tilleggsakkreditert for fransk 27.08.2014 og tilleggsakkreditert for spansk 21.06.2018. Godkjent av dekan Trond Hammervoll 05.02.2019.

Studieplanen gjelder for

2019-2023 (deltid).

Studiemodell

Fremmedspråk i skolen - språkvalg

Fremmedspråk i skolen - tysk

Høst 2019
Vår 2020
Høst 2020
Vår 2021
Høst 2021
Vår 2022–Vår 2023

Fremmedspråk i skolen - engelsk

Høst 2019
Vår 2020
Høst 2020
Vår 2021
Høst 2021
Vår 2022–Vår 2023

Fremmedspråk i skolen - fransk

Høst 2019
Vår 2020
Høst 2020
Vår 2021
Høst 2021
Vår 2022–Vår 2023

Fremmedspråk i skolen - spansk

Høst 2019
Vår 2020
Høst 2020
Vår 2021
Høst 2021
Vår 2022–Vår 2023
Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 16. des. 2019 13:37:53