Studieplan for Masterstudium i matematikkdidaktikk, deltid (120 studiepoeng) (2021–2025)

Informasjon om studiet

Studiet er en masterutdanning på 120 studiepoeng som kan tas på heltid eller deltid. Deler av studiet samkjøres med den femårige grunnskolelærerutdanningen som bygger på nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet i forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 av 07.06.2016.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Gjennomført og bestått studium gir rett til graden Master i matematikkdidaktikk.

Studiets læringsutbytte

Kunnskap
Kandidaten

• har avansert kunnskap i matematikkdidaktikk og matematikk som skolefag

• har spesialisert innsikt i et avgrenset matematikkdidaktisk tema (masteroppgaven)

• har inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og metoder som er knyttet til matematikkdidaktisk forskning

• har inngående kunnskap om gjeldende plan- og lovverk for grunnopplæringen

• har inngående kunnskap om undervisning og hva som fremmer læring i matematikk og kan anvende kunnskapen i klasserommet og analysere relevansen for arbeidet som matematikklærere

Ferdigheter
Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til vitenskapelige publikasjoner og faglitteratur i arbeidet som matematikklærer

• kan analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner både for å utvikle egen undervisning og for å ivareta endringer i matematikkfaget /samfunnet

• kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte arbeidsmåter og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling

• kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy, herunder programmering og ressurser i opplæring i digitale ferdigheter

• kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, for kontinuerlig utvikling av egen og skolens kollektive praksis, samt gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning

Generell kompetanse
Kandidaten

• kan reflektere teoribasert og kritisk over matematikkundervisning, over rollen som matematikklærer og selv bidra til nytenking og videreutvikling av det matematikkdidaktiske fagfeltet

• mestrer muntlighet og akademisk skriving og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

• kan delta i matematikkdidaktiske diskurser med faglig tyngde, og kan kommunisere med både fagspesialister, lærere, foreldre og allmennheten om faglige spørsmål

Opptak

Minstekrav for opptak er ett av følgende:

1) Bachelor eller tilsvarende gradsutdanning på minimum 180 studiepoeng,
og inkludert eller i tillegg en fordypning på minimum 80 studiepoeng i matematiske emner, hvorav maksimalt 15 studiepoeng kan være innen statistikk.

eller

2) Bestått de første tre årene av fireårig grunnskole-/allmennlærerutdanning, eller fullført og bestått annen lærerutdanning rettet mot skole iht. kap. 14 i forskrift til opplæringslova,
og inkludert eller i tillegg 60 studiepoeng i matematiske emner, hvorav maksimalt 15 studiepoeng kan være innen statistikk.

 

Det er krav om karakterverdien 25 eller bedre i gjennomsnitt fra de matematisk emnene som inngår i opptakskravet.

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Politiattest/barneomsorgsattest
Det stilles ikke et alminnelig krav om fremleggelse av politiattest (barneomsorgsattest) på studiet. Dersom du velger oppgaver/prosjekter hvor du kan komme i kontakt med barn/særlig sårbare grupper, kan høgskolen likevel kreve at det fremlegges slik attest. Avklaring og eventuell fremleggelse av attest må finne sted før oppgaven/prosjektet påbegynnes.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består av fem obligatoriske emner på 15 studiepoeng hver, i tillegg til en avsluttende masteroppgave på 45 studiepoeng:

• MAT401 Læring og undervisning av matematikk

• MAT402 Ulike perspektiver på tallbegrepet og algebra

• MAT403 Utforskende arbeidsmåter i matematikk, problemløsing og modellering

• MAT404 Vitenskapsteori og metode

• MAT405 Digitale verktøy og læremidler i matematikkundervisningen

• MAT407 Masteroppgave

Plassering av de ulike emnene i studieløpet kommer fram av studiemodell nedenfor.

Masterstudium i matematikkdidaktikk omhandler fagområdene læring og undervisning av matematikk i relasjon til forskning og gjeldende læreplan. Dette avspeiles i fire av de obligatoriske emnene (MAT401–MAT403 og MAT405). I tillegg kommer et femte obligatorisk emne, MAT404 Vitenskapsteori og metode.

I emnet MAT401 Læring og undervisning av matematikk tilegner studentene seg en dypere forståelse av både elevers og læreres læring. Som framtidige lærere skal studentene kunne lede utviklingsarbeider ved egen skole. Det krever dybdekunnskap om læreplanen. Studentene velger selv et av hovedområdene å spesialisere seg i når det gjelder elevers læring.

Emnet gir en dypere forståelse for faktorer som bidrar til god matematikkundervisning.

I emnet MAT402 Ulike perspektiver på tallbegrepet og algebra tas historisk utvikling av tallbegrepet opp sammen med elevers begrepsutvikling og læring av algebra. Det er også fokus på å møte flerspråklige elever i matematikkundervisningen, og spesielt vil ulike kulturers algoritmer drøftes i denne sammenheng.
Undervisningsspråket vil være engelsk.

I emnet MAT403 Utforskende arbeidsmåter i matematikk, problemløsing og modellering får studenten en dypere innføring i ulike arbeidsmåter i matematikk relatert til gjeldende læreplan med fokus på tilpassing til lavt- og høytpresterende elever.

Studentene arbeider i løpet av emnet med en mappe der prosessbeskrivelse, egne tenkemåter, løsningsbeskrivelser og refleksjon over eget arbeid i matematisk problemløsing og modellering presenteres.

Emnet MAT404 Vitenskapsteori og metode skal sette studentene i stand til å planlegge og gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid. Målet er at studentene skal tilegne seg et vitenskapsteoretisk grunnlag for å forstå ulike forskningsdesign. Studentene skal også få trening i å vurdere relevant forskingslitteratur, ulike typer datamateriale, og teoretiske og metodologiske valg relevante for skole- og klasseromsforskning. Studentene skal også få kunnskap som gjør dem i stand til å analysere og drøfte innsamlet data.
Undervisningsspråket vil være engelsk.

Emnet MAT405 Digitale verktøy og læremidler i matematikkundervisningen gir en dypere forståelse av hvordan læremidler og digitale verktøy er med på å bestemme og påvirke matematikken elevene arbeider med på skolen. Det gir også en dypere forståelse for og innsikt i algoritmisk tenking, og hvordan man kan ta i bruk programmering i matematikkundervisningen. Videre er kunnskap om utvikling av elevene sin kreativitet, samarbeid og problemløsningsevne gjennom bruk av programmering i matematikkundervisningen ett viktig tema, samt muligheter og begrensninger slik integrering kan ha for undervisning og elevers læring.

Masteroppgaven (MAT407) har et omfang på 45 studiepoeng og skal være et selvstendig, skriftlig arbeid der studentene arbeider individuelt eller i par. Oppgaven skal ha en vitenskapelig tilnærming til et matematikkdidaktisk emne med relevans for arbeidet som matematikklærer. Oppgaven innebærer arbeid med en begrenset problemstilling og gir rom for metodisk og teoretisk fordypning. Tema for oppgaven blir valgt i samråd med veileder.

Emnene MAT401, MAT402, MAT403 og MAT404 må være bestått for å begynne med masteroppgaven. Emne MAT405 må være bestått for å levere masteroppgaven.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer
Undervisningen er samlingsbasert og foregår på dagtid. Undervisningen samkjøres i hovedsak med studenter i femårig grunnskolelærerutdanning med masterfordypning i matematikk. De ukene det ikke er undervisning vil det være aktiviteter via læringsplattformer på nett og/eller kollokviearbeid for studentene på studiestedet eller digitalt. Det forventes totalt et arbeidsomfang på ca. 400 timer per 15 studiepoeng.

Det blir lagt vekt på at fagstoffet og arbeidsmåtene skal gi studentene avansert innsikt som kan legge grunnlag for å utvikle god undervisningspraksis og evne til å bidra med videreutvikling av matematikkfaget i skolen. Studiet vil inneholde varierte og studentaktive arbeidsformer, blant annet forelesninger, gruppearbeid og plenumsdiskusjoner, muntlige presentasjoner, små og større skriveoppgaver med ulike typer respons og feltarbeid eller analyser av ulike typer datamateriale. Selvstudium og arbeid i kollokvium er også sentrale arbeidsformer.

Undervisningsspråk
Emnene vil i hovedsak undervises på norsk, men emnene MAT402 og MAT404 vil undervises på engelsk.

Arbeidskrav og vurderingsformer
Emnene har skriftlige og/eller muntlige arbeidskrav som må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Se den enkelte emnebeskrivelse for detaljer. I forbindelse med de skriftlige arbeidskravene vil det bli arbeidet kontinuerlig med akademisk skriving og ulike vitenskapelige sjangre.

Det blir gitt tilbakemelding på skriftlige og muntlige arbeidskrav på alle emnene fra lærer og/eller medstudenter. I forbindelse med masteroppgaven blir det også gitt inntil 20 timer individuell veiledning, evt. 30 timer veiledning dersom to studenter skriver masteroppgave sammen. Et minimum med veiledning på masteroppgaven er obligatorisk, se emnebeskrivelsen.

Ellers blir det gjennom hele studiet lagt opp til tett samarbeid studentene imellom og mellom studenter og lærere, både i og utenfor undervisningen. Tilbakemelding på ulike typer arbeid vil være en del av dette samarbeidet.

Gjennom studiet møter studentene ulike vurderingsformer, både muntlige og skriftlige. Alle er individuelle med unntak av masteroppgaven der studentene kan velge å skrive individuelt eller i par. Eksamen blir vurdert med karakterer A-F der A er best og F er ikke bestått. Alle emnene blir sensurert av intern og ekstern sensor.

Plagiatkontroll
Alle skriftlige arbeidskrav og eksamensbesvarelser kan bli plagiatkontrollert. Masteroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Plagiering og avskrift av faglitteratur og andre skriftlige arbeid uten korrekt bruk av referanser/kilder vil bli vurdert som forsøk på fusk. Se også forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Praksis

Det er ikke praksis knyttet til studiet.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Studiet er knyttet nært opp mot forskningsprosjekter og forskergrupper ved Avdeling for lærerutdanning, fagseksjon for matematikk, og det er et mål at alle studenter på studiet skal dra nytte av dette. Dette kan være gjennom observasjoner av feltarbeid, deltakelse på lokale vitenskapelige konferanser og seminarer, bruk av relevant datamateriale som allerede er samlet inn, eller faglige diskusjoner med andre deltakere i forskingsprosjektene.

I løpet av studiet skal studentene også gjennomføre egne forskningsarbeider, først og fremst i masteroppgaven.

Internasjonalisering

Det internasjonale aspektet vil bli tatt vare på med internasjonal litteratur på pensum, utenlandske gjesteforelesere og tilbud om deltakelse på internasjonale konferanser.

Enkeltemner på studiet er åpne for innvekslingsstudenter som oppfyller minstekravene til opptak. De mest aktuelle emnene er MAT402 Ulike perspektiver på tallbegrepet og algebra (15 studiepoeng) og MAT404 Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng) som begge undervises i vårsemesteret.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning med god kvalitet, er vi avhengige av tilbakemeldinger fra studentene, og at studentene deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir evaluert jevnlig for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. års studenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen blir publisert i portalen Studiebarometeret.no

• Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering av studieprogram.

• Det blir gjennomført evalueringer av de enkelte emnene, se den enkelte emnebeskrivelse.

Litteratur

Litteraturen er på skandinavisk og engelsk.

Litteraturlister fremgår av den enkelte emnebeskrivelsene ved semesterstart. Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert før hvert semester.

I enkelte emner er det lagt opp til et valgfritt pensum, som kan være spesielt knyttet til det skoletrinnet studenten retter seg inn mot etter avsluttet studium.

Studieopphold i utlandet

Det er lagt til rette for studentutveksling i 4. semester for deltidsstudenter ved følgende samarbeidsinstitusjoner:

• Queensland University of Technology, Australia

• Linnéuniversitetet, Sverige

Ved utveksling til Australia, må deltidsstudenter ta fulltidsstudium i utvekslingssemesteret for å få visum. Andre studieår må derfor komprimeres til 4. semester på utveksling (30 studiepoeng).

Emnet/emnene som studenten ønsker å følge under utenlandsoppholdet, skal godkjennes på forhånd for innpassing i studieprogrammet.

Jobb og videre studier

Videre utdanning
Bestått mastergrad vil kunne kvalifisere for videre studier på relevante doktorgradsstudier. Oppnådd mastergrad i matematikkdidaktikk vil kunne kvalifisere for opptak til relevante doktorgradsstudier, for eksempel til Ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning ved OsloMet. En doktorgrad gir deg mulighet til å forske på skole, utdanning og fag, alt etter hva som er relevant for masterfaget du har. Du kan arbeide i skoleverket eller søke på stillinger innenfor høyere utdanning. Fullført doktorgrad gir også mulighet til å gå videre til et professorløp.

Yrkesmuligheter
Masterstudiet er primært rettet mot arbeid som matematikklærer i grunnskolens 5.–10. trinn. Studiet er også relevant for matematikklærere på øvrige trinn i grunnopplæringen (1.–13. trinn) der matematikk er fellesfag, og i andre yrker med behov for tilsvarende kompetanse. Studiet gir deg også kompetanse til å inneha ulike spesial- og koordinatorfunksjoner innenfor matematikkfaget, som for eksempel lærerspesialist.

Studenter som ikke har lærerutdanning må ta praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg for å kvalifisere for lektorstilling i norsk skole.

Kombinert med en godkjent lærerutdanning gir en mastergrad flere karriereveier enn å arbeide som lærer i grunnskolen. Flere lærere går etter en tid over til fagadministrative stillinger i og rettet mot skoleverket. Eksempler på slike stillinger er inspektør, rådgiver og rektor i skolen, samt ulike stillinger i kommunale og fylkeskommunale tjenester rettet mot skolen og i kommune- og fylkesadministrasjon. Som lærer har du også mulighet til å gjøre oppdrag eller arbeide for skoleverket på regionalt og nasjonalt nivå, som for eksempel i Utdanningsdirektoratet.

Kandidater som både har godkjent lærerutdanning og godkjent mastergrad, kan få tittelen lektor.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Studieprogrammet er akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), 27.01.2021. Kunnskapsdepartementet har godkjent at studieprogrammet etableres, 09.02.2021. Studieplanen er godkjent av dekan Kjersti Berggraf Jacobsen, 27.01.2021.

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2021 - 2025, dvs. kull som starter høst 2021.

Studieprogramansvarlig

Fakultet for lærerutdanninger og språk