Fakta om programmet

Studiepoeng:
30
Studiets varighet:
1 år
Undervisningsspråk:
Norsk
Studiested:
Nettbasert studium med samlinger i Fredrikstad.

Studieplan for Helserett og saksbehandling, videreutdanning (30 studiepoeng) fleksibel modell (2010–2011)

Informasjon om studiet

Studiet er et betalingsstudium med studieavgift. Ta kontakt med www.skut.hiof.no.

Det er et nettbasert studium med en obligatorisk  2 dagers oppstartsamling og en frivillig 2 dagers samling midtveis. Studentene vil i hovedsak kommuniserer med hverandre og lærestedet via en nettplattform. Hovedhensikten med studiet er å gi studentene en grunnleggende innføring i helserett og i grunnprinsippene for saksbehandling i helse- og sosialtjenesten. Studiet er både tverrfaglig og tverrsektorielt.

Opptak

  • Treårig høgskoleutdanning i helse- og sosialfag eller annen relevant universitets- eller høgskoleutdanning av minimum tre års varighet.
  • Minimum ett års relevant praksis

Søkere kan også tas opp på bakgrunn av et kortere utdanningsløp/realkompetanse i henhold til høgskolens regler om dette.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består av ett emne med følgende temaer.

Jurisdisk metode og grunnleggende begreper
Studentene skal gjennom denne utdanningen skaffe seg handlingsberedskap overfor de problemstillingene de vil møte i sin arbeidssituasjon. Studentene må derfor lære seg til selv å analysere rettslige problemer og tolke aktuelle lovtekster. Dette innebærer at de må sette seg inn i hvordan rettssystemet er bygd opp og hvilke prinsipper som legges til grunn ved analyse av lovtekster.

Sentrale tema:

  • Rettssystemet
  • Juridisk metode - rettskilder
  • Rettssikkerhet og etikk

Helse- og sosialpersonellets plikter og ansvar
Gjennom de nye lovene, særlig lov om helsepersonell, har ansvar og plikter til helse- og sosialpersonell blitt gjort tydeligere. Studentene skal sette seg inn i de reglene som gjelder for helse- og sosialpersonellets plikter og ansvar. De skal videre kunne analysere problemstillinger knyttet til dette temaet og kunne drøfte forholdet mellom ulike rettsregler

Sentrale tema:

  • Generelt om ansvar
  • Forsvarlighetsnormen
  • Dokumentasjon og kvalitetssikring
  • Taushetsplikt
  • Informasjon og medvirkning
  • Reaksjoner ved brudd på loven

Pasientrettigheter
Lov om pasientrettigheter er en nyskapning i norsk rettstradisjon. Det betyr ikke at vi ikke tidligere har hatt regler om pasienters rettigheter, men det er nytt at disse nå er samlet i en egen lov. Pasientrettighetsloven gjør at det er enklere for pasienten å sette seg inn i sine rettigheter, men dette svekker likevel ikke de ansattes ansvar for å informere om disse rettighetene. Det er også slik at rettigheter for pasientene, skaper plikter for tjenesteyterne.

Studentene skal derfor skaffe seg kunnskap om de rettighetene som pasientene har, og vite hvordan tjenesteytingen skal organiseres og utøves for å ivareta disse rettighetene. De skal også kunne analysere og drøfte problemstillinger knyttet til forholdet mellom ulike rettsregler.

Sentrale tema:

  • Informasjon og medvirkning
  • Frivillighet og samtykke
  • Innsynsrett
  • Klagerett og klageordninger
  • Rett til nødvendig helsehjelp
  • Rett til økonomisk kompensasjon ved skade og komplikasjoner.

Forvaltningsrett
Forvaltningsloven setter både krav til hvordan saksbehandlingen skal gjennomføres og den gir pasientene rettigheter. Studentene må derfor ha god innsikt i disse reglene og kunne løse konkretete problemstillinger i forhold til hvordan loven skal tolkes. Studentene skal spesielt være godt kjent med reglene for enkeltvedtak i forvaltningsloven, men også hovedreglene for forskrifter og reglene i offentlighetsloven skal være kjente.

Pasientrettigheter er fastsatt i forvaltningsloven, men pasientene av helse- og sosialtjenestene har også rettigheter etter Lov om pasientrettigheter. Studentene må også kjenne disse reglene. De må også kjenne de spesielle saksbehandlingsreglene og rettighetene slik de er fastsatt i kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven.

Sentrale tema 

  • Forvaltningsloven- særlig reglene ved enkeltvedtak
  • Offentlighetsloven
  • Saksbehandlingsregler og rettigheter etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven
  • Særlige saksbehandlingsregler i helsetjenesten
  • Organisering av de kommunale tjenestetilbudene
  • Annen offentlig forvaltning som det er naturlig å samarbeide med- særlig spesialisthelsetjenesten (helseforetaksreformen)

Organisering og læringsformer

Studiet er lagt opp med forskjellige nettbaserte undervisningformer, flere av disse er definert som obligatoriske arbeidskrav. Innledningsvis i studiet er det en to dagers samling i Fredrikstad. Denne er obligatorisk for alle studenter (se også "Arbeidskrav" nedenfor). 

I studiet benyttes det i hovedsak selvstudier, samarbeid i grupper (via internet), nettmøter med faglærer, og andre interaktive studieformer. Det er også lagt opp til løsning av et antall caseoppgaver, som faglærer gir skriftlig tilbakemelding på. Studiet bygger på at studentene selv har ansvar for sin egen læring og har som forutsetning at studentene engasjerer seg for å oppnå studiets mål.

Et viktig utgangspunkt for denne videreutdanningen er at studentene har både utdanning og erfaring fra tidligere. Det er derfor en sentral utfordring å organisere studiet på en slik måte at man bygger på den kompetanse som studentene som helhet representerer. Dette oppnås blant annet ved at det i undervisningen legges opp til at studentene selv kan utveksle erfaringer gjennom gruppearbeider på læringsplattformen. Det er derfor en forutsetning for studiet at studenten bidrar aktivt til å dele sin erfaring med de andre. Studentene blir innledningsvis delt inn i grupper med egne grupperom på plattformen.

Studiet er et tverrfaglig studium, der utvikling av samarbeidskompetanse mellom yrkesgruppene er et uttalt mål. Studieformene som benyttes skal også bidra til økt kunnskap om hverandres kompetanse og til å utvikle gode samarbeidsrelasjoner på tvers av yrkesgruppene. Det legges opp til at studiet skal være praktisk innrettet slik at studentene kjenner igjen det juridiske stoffet i sin hverdag. Det legges stor vekt på at studentene skal få ferdigheter som gjør dem i stand til å vurdere juridiske spørsmål på egen hånd.

Arbeidskrav:

  • Delta på oppstartsamlingen.
  • Godkjent lese- og fremdriftsplan for arbeidet med studiet, basert på faglærers fremdriftsplan for studiet. Ved ikke godkjent vurdering, kan arbeidet leveres på nytt inntil to ganger.
  • Deltakelse i to nettmøter gruppevis med faglærer á to timer hver gang. Det avholdes ett nettmøte hvert semester. Ved gyldig fravær må studenten avlegge et alternativ arbeidskrav i form av en innlevering som skal leveres innen nærmere fastsatt frist. Ved ikke godkjent vurdering på det alternative arbeidskravet, kan arbeidet leveres på nytt inntil to ganger. Som gyldig fravær regnes sykdom eller andre særlig tungtveiende grunner. Årsaken til fraværet må dokumenteres. Plikter i forbindelse med arbeid regnes ikke som gyldig fravær. 
  • Levere to resymeer/lesenotat (ett hvert semester) på 2000 ord +/- 10%  knyttet til en sentral del av pensum. Studentene fordeler dette arbeidet seg i mellom i gruppen, og presenterer sine lesenotater for faglærer og gruppen.
  • Levere minst 4 og maksimalt 6 oppgaver for skriftlig tilbakemelding fra faglærer.

Arbeidskravene må være godkjente minst 3 uker før eksamen for at studenten kan framstille seg.

Evaluering av studiet

Studentene skal evaluere studiet midtveis og ved slutten på skjema fra SKUT.

Tilbakemelding underveis

Studentene kan under studiet levere inntil 6 skriftlige arbeider til faglærer for kommentarer. Hovedsakelig er dette tidligere eksamensoppgaver. Det gis skriftlig tilbakemelding fra faglærer på inntil 4 oppgaver. Utover dette gis det tilbakemelding på lesenotat, og i nettmøter. Det er også mulig å kontakte faglærer i diskusjonsforumet på internett med alle faglige og administrative spørsmål.

Vurdering

Todelt nettbasert eksamen:

  • Hjemmeoppgave på inntil 3000 ord (+/- 10%). (Besvarelser utenfor oppgitt lengde vil få nedsatt karakter.) Oppgaven teller 50%
  • Caseoppgave som legges ut på nettet. Tid: Seks timer. Besvarelsen skal leveres samme dag som oppgaven publiseres innen et nærmere bestemt klokkeslett. Oppgaven teller 50%

Begge deler av eksamen må være levert på nettplattformen innen nærmere fastsatte frister. Besvarelsene vurderes samlet og gis én helhetlig karakter. Ved ikke bestått, må begge eksamenskomponentene avlegges på nytt. Det benyttes bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter for bestått eksamen, mens F er ikke bestått. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.

Litteratur

Litteraturlista ble sist endret .15.03.10

Pensum totalt er på 1500 obligatoriske sider. I tillegg gis det anvisning på en del supplerende litteratur som ikke er pensum.
(30 stp skal etter retningslinjene ha ca 2100 sider, 700 sider pr 10 stp)

Obligatorisk pensumlitteratur:

Boe, Erik (2005) Grunnleggende juridisk metode - en introduksjon til rett og rettighetstenkning Universitetsforlaget AS (s 15 tom side 172 - hele boken)


Molven, Olav (2006) Helse og jus. En innføring for helsepersonell Gyldendal Norsk Forlag AS 2002 5. utgave. (side 5 tom 331?).


Befring, Anne Kjersti og Ohnstad, Bente: Helsepersonelloven med kommentarer. Fagbokforlaget 2001 2. utgave (side 5 tom. s. 287)


Syse, Aslak: Pasientrettighetsloven med kommentarer. Gyldendal Norsk Forlag AS 2004, 2 reviderte utgave. (side 1 tom side 400).


Skaug, Lasse: Jus i eldreomsorgen, saksbehandling av omsorgssaker. Kommuneforlaget AS 2004 (hele boken)


Sosial og helsedirektoratets veileder IS-1040: Veileder i saksbehandling og dokumentasjon for pleie og omsorgstjenestene April 2003. 


Syse, Aslak: Lovsamling for helse og sosialsektoren. Gyldendal Norsk Forlag (siste utgave).


Kjønstad, Asbjørn: Helserett  Gyldendal akademisk 2005 (siste utgave).

 Ot.prp. nr. 66 (2000-2001)
Om lov om helseforetak m.m. (helseforetaksloven): lenke ligger på Blackboard. Kapittel  1 og 2 er pensum.

Norges offentlige utredninger NOU 2004: 18

Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene - Samordning og samhandling i kommunale sosial- og helsetjenester: Lenke ligger på Blackboard. Kapittel 1, 2, samt 7 tom 11 er pensum.

Supplerende litteratur (NB: ikke pensum).

Ot. Prp. Nr. 13 (1998 - 1999) om lov om helsepersonell m v (helsepersonelloven)
Ot. Prp. Nr. 12(1998 - 1999)  om lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven)
Ot. Prp. Nr. 11(1998 - 1999)  om lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykiatriloven
Ot. Prp. Nr. 10(1998 - 1999) om lov om spesialisthelsetjenesten m m

 

 

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Synnøve Narten Jonassen 12.05.09.

Studieplanen er revidert

Studieleder Finn Samuelsen, 23.04.2010

Studieplanen gjelder for

Studieåret 2010 - 2011.

Studieprogramansvarlig

HiØ VIDERE
Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 7. des. 2021 03:22:01