Programmet tar ikke opp nye studenter

Oppbygging og gjennomføring (2018–2019)

Studiets oppbygging og innhold

Studiet er organisert med fire fysiske helgesamlinger (fra fredag til søndag) og to webinarer (seminarer på nettet). I tidsrommet mellom helgesamlingene arbeider studenten med oppgaver individuelt og i gruppe.

Konsekvenspedagogikkens filosofiske grunnlag er et gjennomgående tema i studiet, og det legges vekt på kritisk og etisk refleksjon og bevisstgjøring av egne holdninger i møte med praksisfeltet.

Studiet består av ett emne som går over to semestre.
Studiet har fire temaområder:

1. Konsekvenspedagogisk virksomhet og ledelse (1. helg)

  • Konsekvenspedagogikkens utvikling, teoretisk og praktisk
  • Konsekvenspedagogisk virksomhet i et samfunnsperspektiv
  • Evalueringspraksis i lærende organisasjoner

2. Konsekvenspedagogisk metode og filosofisk forankring (2. helg)

  • Fordypning i konsekvenspedagogikkens metodikk
  • Fordypning i konsekvenspedagogikkens filosofiske forankring

3. Pedagogisk filosofi, filosofisk kompetanse og dialog (3. helg)

  • Konsekvenspedagogikken sett fra andre pedagogiske perspektiv
  • Pedagogikkens forhold til filosofi
  • Filosofisk kompetanse: øvelser i dialog og kritisk tenkning

4. Konsekvenspedagogisk samtale og veiledning (4. helg)

  • Veiledning i et konsekvenspedagogisk perspektiv
  • Ulike veiledningsteorier
  • Holdninger og metoder som danner grunnlag for veiledningsinnsatsen

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Ingen.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Under helgesamlingene veksler undervisningen mellom forelesninger, veiledning, gruppearbeid og seminarer med vekt på studentaktivitet og diskusjon.

I tidsrommet mellom helgesamlingene arbeider studenten i basisgrupper. Basisgruppen er en fast studentdrevet arbeidsgruppe bestående av 3-5 studenter. Studentene har selv ansvar for innhold og fordeling av arbeid i basisgruppen. Deltakelse i gruppearbeidet og hva gruppen har arbeidet med skal loggføres.

Studenten må påregne stor grad av egenaktivitet i form av tilegnelse av pensum, forberedelser til helgesamlingene og oppgaveskriving. Akademisk skriving er en viktig del av lærings- og veiledningsprosessen i studiet, både i forbindelse med studieteknikk og oppgaveskriving underveis. Det benyttes digitale undervisnings- og læringsverktøy i studiet.

Arbeidskrav

Arbeidskrav etter første helgesamling:

  • En fagtekst på 3000 ord med en selvvalgt problemstilling relatert til temaet for helgesamlingen "Konsekvenspedagogisk virksomhet og ledelse".

Arbeidskrav etter andre helgesamling:

  • En fagtekst på 3000 ord med en selvvalgt problemstilling relatert til temaet for helgesamlingen "Konsekvenspedagogisk metode og filosofisk forankring".

Arbeidskrav knyttet til deltakelse i undervisningen:

  • Det er obligatorisk (80 %) deltakelse i undervisningen gjennom hele studiet. Ved fravær fra en hel helgesamling stilles det krav om utarbeidelse av en skriftlig fordypningsoppgave på 2500 ord med problemstilling som skal godkjennes av fagansvarlig.

Samtlige arbeidskrav må være godkjent senest to uker før eksamen for at studentene skal kunne fremstille seg til eksamen.

Studenten får tilbakemelding på innleverte arbeidskrav og tilbud om veiledning.

Eksamen

Individuell, skriftlig fordypningsoppgave og individuell, muntlig eksamen.

Eksamen består av to komponenter; fordypningsoppgave og muntlig eksamen.

Mot slutten av andre semester skal studenten utarbeide en individuell, skriftlig fordypningsoppgave med en problemstilling hentet fra temaområdene 3 eller 4. Fordypningsoppgaven skal ha et omfang på 5000 ord og leveres til nærmere fastsatt frist.

Individuell, muntlig eksamen (varighet 30 minutter). Fordypningsoppgaven er utgangspunkt for muntlig eksamen, og må være vurdert til bestått før kandidaten kan framstille seg til muntlig eksamen. Bruk av videokonferanse kan vurderes hvis dette er hensiktsmessig grunnet reiseavstand ved gjennomføring av muntlig eksamen.

Tillatt hjelpemiddel: Studentens fordypningsoppgave.

Det gis én samlet karakter etter gjennomført muntlig eksamen.

Karakterregel: A-F. A er beste beståtte karakter og E er dårligste beståtte karakter. F betyr ikke bestått.

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.

Praksis

Ingen.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Deler av undervisningen i studiet vil være forskningsbasert og gi oppdatert kunnskap innen fagområdet. I løpet av studiet gjennomfører studenten arbeidskrav og får veiledning og tilegner seg på den måten innsikt i faglitteratur, teori, metode, akademisk skriving og kildebruk.

Internasjonalisering

Studiet er unikt i nordisk sammenheng. Internasjonale perspektiv på faget vil bli ivaretatt gjennom faglitteraturen.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er høgskolen avhengige av studentenes tilbakemeldinger. Evaluering gjennomføres i henhold til høgskolens kvalitetssystem. Etter hvert semester evaluerer studentene studiet på elektronisk skjema fra HiØ VIDERE.

Litteratur

Litteraturlisten oppdateres og publiseres 1.6.2018. Det tas forbehold om endringer.

Bay, Jens (2005). Konsekvenspedagogikk. København: København: Borgen forlag. (213 s.) 

Bay ,Jens (2008). Bemærkninger til pædagogiske metoder som kan danne grundlaget for sosial læring. København: TAMU-sekretaritet. (62 s.) 

Bay Jens (2010): Den vejledende samtale. København (TAMU-sekretariatet,58s.).

de Beauvoir, Simone (2007). Det annet kjønn. Oslo: Pax (introduksjonkapittel, 50 s.)

Eide, Solveig B., Grelland, Hans H., Kristiansen, Aslaug, Sævareid, Hans I. og Aasland, Dag G. (2015). Til den andres beste: en bok om veiledningens etikk. Oslo: Gyldendal akademisk. (166 s.)

Halvorsen, Terje (2017). Pedagogikkens pionerer. Oslo: Gyldendal akademiske. (303 s.)

Honneth, Axel (2003). Behovet for anerkendelse, København: Hans Reitzels Forlag. (Innledningskapittel, 18 s.)

Kjør, Rasmus og Sørensen, Kristian Gert (2017). Konsekvenspædagogisk vejledning. [forestående med ukjent utgiver]. (100 s.)

Pettersen, Karen-Sofie og Simonsen, Eva (2010). Anerkjennelse og profesjon. Oslo: Cappelen akademisk forlag. (100 s.)

Steinsholt, Kjetil (2006). Oppdragelse som dressur? innføring i Ludwig Wittgensteins pedagogikk. Trondheim: Tapir akademisk forlag, 130 sider 

Svendsen, Lars Fr.H (2001): Mennesket, moralen og genene, Universitetsforlaget, 197 sider 

Østerberg, Dag (1999): Det moderne, Gyldendal forlag, 415 sider

Øyen, S. A. & Solheim, B. (2013). Akademisk skriving: En skriveveiledning. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (112 s)

Lenke til rapporten: 'En tredimensjonal ledelsesstrategi som støtte for læreres yrkesutøvelse':  https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&frm=1&source=web&cd=1&cad=rja&ved=0CC8QFjAA&url=https%3A%2F%2Foda.hio.no%2Fjspui%2Fbitstream%2F10642%2F906%2F2%2Fsvendsen_lundsvoll_mayp_2011.pdf&ei=sGIwUfj7Mejm4QS37oHICg&usg=AFQjCNF-OVPqMUwmMB-6bMVAdrF0ovesjg&bvm=bv.43148975,d.bGE

Studiemodell

Obligatoriske emner

Studiepoeng: 30

Høst 2018–Vår 2019

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 18. nov. 2019 16:42:49