Oppbygging og gjennomføring (2012–2013)

Studiets oppbygging og innhold

Flerkulturell pedagogikk 1 består av ett obligatorisk emne hvor sentrale temaer vil være:

- Flerkultur og mangfold
- Sosialisering og identitetsdannelse
- Migrasjonsprosesser
- Religion, verdier og toleranse
- Fremmedfrykt, rasisme, diskriminering og holdningsskapende arbeid
- Språk, kommunikasjon og makt
- Pedagogiske, didaktiske og metodiske tilnærminger på fagområdet
- Offentlige dokumenter og planverk relevant for barnehage og skole

Organisering og læringsformer

Studiet går over to semestre. Lærere fra fagene Pedagogikk, Samfunnsfag og Religion, livssyn og etikk vil ha ansvar for undervisningen.

Arbeidsformene i studiet er forelesninger, seminarer, gruppebasert arbeid og selvstudium.

Flerkulturell pedagogikk 1 benytter Fronter som læringsplattform. Studentene må selv holde seg oppdatert på informasjon som legges ut.

Høgskolens bibliotek vil i egenskap av å være et informasjonssenter integreres i undervisningen.

Arbeidskrav:
1. Delta i prosessorientert arbeid med individuell fagtekst med et omfang på 3000-4000 ord som tar utgangspunkt i sentrale deler av fagstoffet med relevans for praksisfeltet.

Arbeidskravet består i:
- levere problemstilling til fagtekst
- levere førsteutkast til fagtekst
- delta i responsgruppe
- presentere fagteksten for medstudenter

2. Skriftlig og muntlig presentasjon av en skjønnlitterær bok som er relevant for studiet.

Arbeidskravene må være godkjente av faglærer senest 3 uker før eksamen for at studenten kan fremstille seg til eksamen. Dersom et arbeidskrav ikke blir godkjent, får studenten to muligheter til å rette opp dette.

 

Praksis

Det er ingen krav om praksis knyttet til studiet.

Studiet kan innpasses i relevant profesjonsutdanning, men det kan da være nødvendig å gjennomføre praksis i henhold til krav i profesjonsutdanningen.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengige av studentenes tilbakemeldinger. Studentene skal derfor evaluere studiet midtveis og ved slutten på skjema fra SKUT.

Tilbakemelding underveis

Studentene vil få tilbakemelding på innsats og faglig utvikling gjennom deltakelse på forelesninger og ved tilbakemelding på innleverte arbeidskrav.

Vurdering

Studiet har 2 deleksamener. Deleksamen 1 må være bestått for å kunne gå opp til deleksamen 2

Deleksamen 1: Individuell skriftlig fagtekst med et omfang på 3000-4000 ord  (arbeidskrav 1)

Deleksamen 2: Individuell muntlig eksamen med varighet ca 30 minutter.

Første del (ca 10.min.) vil bestå av en muntlig presentasjon av fagteksten (deleksamen 1).  Andre del vil bestå av faglige samtaler med utgangspunkt i pensum. Ingen hjelpemidler tillatt ut over disposisjon for framlegg av fagteksten.

Eksamen vurderes av en intern og en  ekstern sensor etter en gradert skala der A er beste og E dårligste beståttkarakter.  F betyr «ikke bestått».

Deleksamen 2  kan justere resultatet fra deleksamen 1 med inntil to karakterer.

 

Litteratur

Litteraturen er sist oppdatert 31.08.2012. Det tas forbehold om endringer innen studiestart.

Kjernepensum:

Aukrust, Vibeke G. (2005):  Tidlig språkstimulering og livslang læring - en kunnskapsoversikt. Oslo: Universitetet i Oslo, Pedagogisk forskningsinstitutt (60 sider)

Bakken, Anders (2003): Minoritetsspråklig ungdom i skolen. Reproduksjon av ulikhet eller sosial mobilitet. Oslo, NOVA rapport 15/03. (102s)

Beck, Christian (2007): Utviklingen i Basil Bernsteins utdannings- sosiologi med vekt på de senere år. I: Norsk pedagogisk tidskrift nr 3-2007, i trykking. (20 sider)

Broady, Donald & Palme Mikael (1989): Pierre Bordieus utbildingssociologi. I: Harald Thuen & Sveinung Vaage (red): Oppdragelse til det moderne. Oslo, Universitetsforlaget. s 199-218. (19s)

Briesling, Richard & Tokoko, Yoshida (1994): Intercultural communication training: an introduction. London, Sage publishers. s. 57-84. (27s)

Giddens, Antony (1997): Sociology. London: Polity Press. s 411-431. (20 s)

Hoëm (red): Samfunnsrettet pedagogikk - nå. Vallset: Opplandske forlag. s249-277. (27 s.)

Hvenekilde, Anne (1988): Matte på et språk vi forstår best. Oslo: Cappelen. s75-111. (36s)

Krashen, Stephen D. (1982/2009): Principles and Practice in Second Language. Oxford: Pergamon Press Inc. (50 sider)

Larsen-Freeman, Diane (2003): Techniques and Principles in Language teaching. Oxford: Oxford University Press. (172 s)

NOU (1995): Ny lovgivning om opplæring. kap 33. Særlig om samisk opplæring. Nr. 18. s. 248-263. (15 s.)

Sand, Therese (red) (2008): Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Kap 1, 2, 5. 6, 7 og 8. (155 s)

Selj, Elisabeth & Ryen, Else (2008): Med språklige minoriteter i Klassen - Språklige og faglige utfordringer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap.: 1, 2,4,5,7,9,10,11 og 13. (202 s)

Stensland, S. Ø., H.F. Aakvaag og S. M. Ormhaug (2011). Posttraumatiske stressreaksjoner hos barn og ungdom. Paidos, 29 (2), 60-63.

St.meld. nr. 16(2006-2007): ... og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring (50 sider)

Øzerk, Kamil (1993): Andrespråksinnlæring. Innføring i språkpedagogiske kunnskapsområder, teorier og modeller. Universitetet i Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt. Rapport 7/93. s .3-50 (47 s.)

Øzerk, Kamil (2001): Skolereformens barnebarn: Lærebøker og deres tekster - en spesiell utfordring for minoriteters skolebaserte læring. I: Christian Beck & Anton

Øzerk, Kamil (2005): Enten eller - Polariseringstendenser blant språklige minoriteters læringsutbytte. I: Tidskriftet Spesialpedagogikk. Nr 6-2005. s.10-17 (8s)

Øzerk, Kamil (2006): Fra språkbad til språkdrukning - modeller for opplæring med to språk. Vallset: Oplandske Bokforlag. (S. 9-107) (98 s)

Øzerk, K. (2010): NEIS-modellen - Språkutvikling, lesing og innholdsforståelse. Vallset: Oplandske Bokforlag m (130 sider)

Øzerk, K. (2011): Pedagogikkens hvordan nr 2. Oslo: CappelenDamm Akademisk forlag. (250 sider)

Aasen, Joar (2003): Flerkulturell pedagogikk. Vallset; Opplandske forlag. kap. 4. (40s)

Totalt ca 1500 sider

I tillegg kan det komme ca 100-150 sider fra nye offentlige dokumenter som læreplandokumenter, offentlige utredninger, stortingsmeldinger, lovtekster og/eller forskningsrapporter, nye artikler/bøker. Nærmere beskjed kommer i undrevisningen.

Utgått/utsolgt litteratur eller litteratur som ikke legner holder mål kan erstattes med tilsvarende tilgjengelig nyere/ny littaratur. Slike oppdateringer/endringer er studielederens ansvar. Studentene vil bli informer om slike endringer.