Oppbygging og gjennomføring (2019–2020)

Studiets oppbygging og innhold

Studiet er fleksibelt organisert med fire fysiske helgesamlinger (fra fredag til søndag) og to webinarer (seminarer på nettet). Undervisningen på helgesamlingene kan følges som nettstudium etter nærmere avtale med fagansvarlig. Nettstudium forutsetter at tre eller flere studenter organiserer fysisk samlinger for å følge undervisningen i sanntid med veileder fra en konsekvenspedagogisk virksomhet. I tidsrommet mellom helgesamlingene arbeider studenten med oppgaver individuelt og i gruppe.

Studiet har følgende temaer:

Første helgesamling
Konsekvenspedagogikk og samfunnsoppdrag

  • Hva er konsekvenspedagogikk og sosial handlingskompetanse?

  • Hvorfor konsekvenspedagogikk?

  • Sosial læring og konsekvenser

Andre helgesamling
Menneske- og læringssyn

  • Konsekvenspedagogikkens referanseramme og teoretiske forankring

  • Eksistensialisme, pedagogisk filosofi og sosial handlingskompetanse

Tredje helgesamling
Konsekvenspedagogisk metode

  • Konsekvenspedagogiske metoder og deres begrunnelse

  • Sosial handlingskompetanse, holdningsstyring og dialog

Fjerde helgesamling
Konsekvenspedagogikk i praksis

  • Rammer, struktur og planlegging av opplæring

  • Målgrupper og metodevalg i konsekvenspedagogisk praksis

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Under helgesamlingene veksler undervisningen mellom forelesninger, veiledning, gruppearbeid og seminarer med vekt på studentaktivitet og diskusjon.

Studiet er praksisrettet og innbefatter et praksisrelatert prosjekt i en konsekvenspedagogisk virksomhet (se "praksis" under).

I tidsrommet mellom helgesamlingene arbeider studenten i basisgrupper. Basisgruppen er en fast studentdrevet arbeidsgruppe bestående av 3-5 studenter. Studentene har selv ansvar for innhold og fordeling av arbeid i basisgruppen. Deltakelse i gruppearbeidet og hva gruppen har arbeidet med skal loggføres.

Studenten må påregne stor grad av egenaktivitet i form av tilegnelse av pensum, forberedelser til helgesamlingene, oppgaveskriving og hverandrevurdering. Akademisk skriving er en viktig del av lærings- og veiledningsprosessen i studiet, både i forbindelse med studieteknikk og oppgaveskriving underveis. Det vil bli gitt innføring i akademisk skriving generelt, rett kildehenvisning og bruk av bibliotekets tjenester. Det benyttes digitale undervisnings- og læringsverktøy i studiet.

Arbeidskrav

Arbeidskrav etter første helgesamling:

  • En fagtekst på 2500 ord med en selvvalgt problemstilling relatert til temaet for helgesamlingen ("Konsekvenspedagogikk og samfunnsoppdrag") (individuelt)

Arbeidskrav etter andre helgesamling:

  • En fagtekst på 2500 ord med en selvvalgt problemstilling relatert til en utlevert tekst innenfor temaet for helgesamlingen ("Menneske- og læringssyn") (individuelt)

  • Muntlig presentasjon av egen fagtekst

Arbeidskrav etter tredje helgesamling:

  • En fagtekst på 2500 ord med en selvvalgt problemstilling relatert til tema for tredje samling ("Konsekvenspedagogisk metode") (individuelt)

Arbeidskrav etter fjerde helgesamling:

  • En fagtekst på 2500 ord med selvvalgt problemstilling relatert til tema for fjerde samling ("Konsekvenspedagogikk i praksis") (individuelt)

Arbeidskrav knyttet til praksisperioden:

  • Arbeidskravet knyttet til praksisperioden består av følgende tre deler: Gjennomført og godkjent praksisperiode, skriftlig praksisrapport og muntlig presentasjon av praksis.

Arbeidskrav knyttet til deltakelse i undervisningen:

  • Det er obligatorisk (80 %) deltakelse i undervisningen gjennom hele studiet. Ved fravær fra en hel helgesamling stilles det krav om utarbeidelse av en skriftlig fordypningsoppgave relatert til samlingens læringsmål.


Studentene får veiledning og hverandrevurdering underveis på arbeidskravene som leveres i løpet av studiet.
Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen, ca. 30 minutter.

På eksamen skal studenten presentere én av sine to siste innleverte fagtekster (se Arbeidskrav). Tre uker før eksamen får studenten vite hvilken av fagtekstene som skal legges til grunn. Presentasjonen skal være på 15 minutter og vil følges av en 15 minutters sensorsamtale.

Tillatt hjelpemiddel: Studentens fire fagtekster (se Arbeidskrav).

Det benyttes karakterregel A-F.

Eksamen er muntlig og kan ikke påklages.
Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.

Plagiatkontroll/fusk:
Arbeidskrav og eksamensbesvarelser kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent og vil anses som fusk eller forsøk på fusk. Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Praksis

Studiet har krav om praksis ved en virksomhet som jobber ut fra en konsekvenspedagogisk tilnærming. Praksisen skal ha et omfang tilsvarende en arbeidsuke.
Alternativ praksisform kan være implementeringsarbeid knyttet til konsekvenspedagogikk ved egen arbeidsplass. Slik praksis krever forhåndsgodkjenning av fagansvarlig for studiet.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Deler av undervisningen i studiet vil være forskningsbasert og gi oppdatert kunnskap innen fagområdet. I løpet av studiet gjennomfører studenten arbeidskrav og får veiledning og tilegner seg på den måten innsikt i faglitteratur, teori, metode, akademisk skriving og kildebruk.

Internasjonalisering

Studiet er unikt i nordisk sammenheng. Internasjonale perspektiv på faget vil bli ivaretatt gjennom faglitteraturen.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengige av studentenes tilbakemeldinger. Evaluering gjennomføres i henhold til høgskolens kvalitetssystem. Etter hvert semester evaluerer studentene studiet på elektronisk skjema fra HiØ VIDERE.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 14.05.2018

Bay, J. (1982). Avvikerne og ansvaret på vei mot konsekvenspedagogikk. (A. G. Eritsland, Overs.). Oslo: Cappelen. (116 s.)

Bay, J. (2005). Konsekvenspædagogik: en pædagogik om eksistens og social handlingskompetence. Valby: Borgen. (224 s.)

Bay Jens (2008): Bemerkninger til pedagogiske metoder som kan danne grunnlaget for sosial læring. København: TAMU (eget opplag). (62 s.)

Bay Jens (2010): Den vejledende samtale. København: TAMU (eget opplag). (58s.)

Foros, P. B., & Vetlesen, A. J. (2015). Angsten for oppdragelse et samfunnsetisk perspektiv på dannelse. Oslo: Universitetsforlaget. (288 s.)

Grahn, P., Nordby, P., Pettersen, S. & Sæteren, Ø. (1998). Delkompetanse er kompetanse. Bjørkelangen: Kjelle videregående skole (eget opplag). (154 s.)

Halvorsen, T. (2017). Pedagogikkens pionerer. Oslo: Gyldendal Akademisk. (303 s.)

Hammerlin, Y., & Larsen, E. (1997). Menneskesyn i teorier om mennesket. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (277 s.)

Illeris, K., Katznelson, N., Nielsen, J. C., Simonsen, B., & Sørensen, N. U. (2009). Ungdomsliv: mellem individualisering og standardisering. Frederiksberg: Samfundslitteratur. (324 s.)

Madsen, O. J. (2017). Den terapeutiske kultur. Oslo: Universitetsforlaget. (224 s.)

Sartre, J.-P. (1993). Eksistensialisme er humanisme. (C. Hambro, Overs.). Oslo: Cappelen. (67 s.)

Øyen, S. A., & Solheim, B. (2013). Akademisk skriving - en skriveveiledning. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (112 s.)

Litteraturlisten skal suppleres med ca 200 sider selvvalgt tilleggslitteratur.

Det tas forbehold om endringer i litteraturlisten.

Studiemodell

Obligatoriske emner

Studiepoeng: 30

Høst 2019–Vår 2020

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 12. des. 2019 13:39:15