Studieplan for Konsekvenspedagogikk 1 - Sosial handlingskompetanse (30 studiepoeng) (2014–2015)

Informasjon om studiet

Dette er et betalingsstudium. For nærmere informasjon om studieavgift, vennligst kontakt Senter for kompetanseutvikling - SKUT. Kostnader forbundet med reise, kost og overnatting på samlingene i dette studiet er ikke innberegnet i studieavgiften. 

Konsekvenspedagogikk er en teori om sosial læring og utvikling. Den bygger på en praktisk humanisme med referanse til den eksistensialistiske filosofi hvor mennesket betraktes som tenkende, villende og handlende. Friheten til å handle og forpliktelsen til å bære konsekvensene av handlingene, betraktes som grunnleggende elementer i all læring. Den kjennetegnes også ved en tilhørende metodikk.

Utdanningen passer for arbeid i grunnskolen og den videregående skolen, men gir også egnet bakgrunn for arbeid i institusjoner, arbeidsmarkedsbedrifter, fengselsvesen og forebyggende tiltak. Studiet kan ha deltakere fra alle de nordiske landene.
Studiet er en grunnutdanning som kan inngå i en bachelorgrad, men kan også være videreutdanning for de som for eks. har en lærerutdanning, bachelorgrad eller tilsvarende fra før.

Alle studenter skal levere politiattest innen studiestart for å kunne avvikle praksis. Politiattesten må ikke være eldre enn 3 måneder, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

KUNNSKAP:

Studenten

• har grunnleggende kunnskap om konsekvenspedagogikkens filosofiske, vitenskapelige og samfunnsmessige referanseramme
• kjenner til konsekvenspedagogikkens systemteori, dvs. det menneskesyn og de teorier som inngår i systemteorien
• har kunnskaper om sammenhengen mellom konsekvenspedagogikkens holdningsmessige grunnlag, de sosiale normer som danner grunnlag for den sosiale handlingskompetanse og dermed den sosiale læring
• har grunnleggende kunnskap om konsekvenspedagogikkens metodiske tilgang

FERDIGHETER:

Studenten

• kan anvende IKT og en nettbasert læringsplattform
• kan finne og anvende kildemateriale med relevans for studiets innhold  

GENERELL KOMPETANSE:

Studenten

• har innsikt i pedagogiske teoriers betydning for utvikling av pedagogisk profesjonalitet
• har en grunnleggende forståelse for hvordan individuelt tilrettelagte utdannelsestilbud kan tilrettelegges og gjennomføres
• har innsikt i hvordan det kan arbeides for å etablere en felles plattform med referanse til konsekvenspedagogikken
• kan delta i pedagogisk og faglig utviklingsarbeid, og i en aktiv og kritisk virksomhetsvurdering

Opptak

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består av ett emne og går over to semestre.

Studiet retter seg primært mot arbeidet med barn og unge, hvor den sosiale og faglige læring vektlegges likeverdig.
Studiet omhandler emner som pedagogisk filosofi, etikk og moral, og dermed holdningsmessige spørsmål som det profesjonelle grunnlaget for metodene og metodeutviklingen. Didaktikk inngår for å knytte pedagogisk teori og praksis sammen.

Studiet er åpent for deltakere fra de nordiske land, med stor spennvidde i erfaring, yrkesbakgrunn og formell kompetanse. Fire fellessamlinger øker behovet for veiledning via nett i mellomperiodene. Veiledningen vil omhandle både problemstillinger knyttet til forelesninger og aktuelle oppgaver.
Studentene kan få faglig veiledning på sine oppgaver av foreleser innenfor temaområdet, samt få veiledning vedrørende gjennomføring av studieplan. Studentene forutsettes også å lære av hverandre/veilede hverandre.

Studiet har følgende temaer (ett tema pr. samling):

1. Hvorfor konsekvenspedagogikk (pedagogikk og samfunn)? Konsekvenspedagogikk i praksis med fokus på faglig og sosial læring og holdningsbasert arbeid. Bruk av IKT
2. Konsekvenspedagogikken sett i forhold til ulike pedagogiske retninger. Menneskesyn og konsekvenspedagogisk teori
3. Konsekvenspedagogikk og metodevalg
4. Praktisk sammenheng mellom pedagogikk, handlingskompetanse og metodikk i det konsekvenspedagogiske arbeidet.

Organisering og læringsformer

Studiet er et deltidsstudium som går over to semestre og organisert med 4 felles weekend samlinger, to samlinger i hvert semester.

Det er et mål at studiet skal gjenspeile prosessorienterte arbeidsformer som deltakerne kan benytte i samspillet med elevene/brukerne. Studentene skal både lære metodene, og lære av metodene som benyttes i studiet.

Tilretteleggingen av studiet skal bestå av ulike metoder som samarbeidslæring, foredrag, gruppediskusjoner, prosjektarbeid, og individuelt arbeid. Deltakerne skal delta i konkretisering av læringsmål, vurderingskriterier, gjennomføring av veiledningssamtaler og underveisvurdering. Det er aktuelt med ekskursjoner til arbeidsplasser som drives etter konsekvenspedagogisk teori.

En vesentlig del av studiet er nettbasert og høgskolens læringsplattform (Fronter) benyttes; på denne måten gis informasjon, arbeidsoppgaver leveres inn, tilbakemeldinger gis og diskusjonsfora vil være tilgjengelig. Det vil bli gitt opplæring i bruk av læringsplattformen og oppgaveskriving (akademisk skriving). Det vil også bli gitt tilbud om opplæring i bruk av bibliotektjenestene ved høgskolen.

Studiet forutsetter høy grad av individuelt arbeid mellom fellessamlingene. Dette dreier seg om litteraturgjennomgang, forberedelse til og deltakelse i gruppearbeider og individuell oppgaveskriving med veiledning. I den organiserte undervisningen vil studentene delta på fellessamlinger og i faste basisgrupper (geografisk bestemt) der mye av læringsarbeidet vil foregå. Under samlingene legges det vekt på deltagelse i uformelt samvær og refleksjon ut over forelesningstiden.

Arbeidskrav:

• Deltakelse på de fire felles weekendsamlingene (minst 75 % deltakelse). Ved fravær fra en hel samling stilles det krav om utarbeidelse av en skriftlig fordypningsoppgave relatert til samlingens læringsmål
• Refleksjonsnotat etter første samling med fokus på målene for samlingen
• Refleksjonsnotat etter andre samling med fokus på utlevert fagartikkel
• Refleksjonsnotat etter tredje samling med fokus på målene for samlingen
• Refleksjonsnotat etter fjerde samling med fokus på utlevert dokument
• Gjennomført og godkjent praksis.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Praksis

Studiet har krav om praksis ved en virksomhet som jobber ut fra en konsekvenspedagogisk tilnærming. Praksisen skal av omfang tilsvare en arbeidsuke.
Alternativ praksisform kan være implementeringsarbeid knyttet til konsekvenspedagogikk ved egen arbeidsplass. Slik praksis krever forhåndsgodkjenning av fagansvarlig for studiet.

Internasjonalisering

Studiet som er unikt i nordisk sammenheng er åpent for deltakere fra de skandinavisktalende landene. Undervisningsspråket er primært norsk. Oppgaver og besvarelser kan skrives på norsk, svensk eller dansk.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger. Studentene skal derfor evaluere studiet etter hvert semester på elektronisk skjema fra SKUT.

Tilbakemelding underveis

Studentene får veiledning og tilbakemelding underveis på mappeoppgavene som leveres i løpet av studiet.

Vurdering

Mappevurdering:

Studentene skal i løpet av studiet levere fire oppgaver i en mappe: to av disse er individuelle og to er i en mindre gruppe. Oppgavene er relatert til studiets ulike temaer. Temaer for oppgavene skal være godkjent av faglærer/veileder. Det stilles krav til presisering av problemstilling, pedagogisk analyse/drøfting og oppsummering basert på problemstillingen. Oppgavene i mappen skal innleveres i henhold til satte frister. Veiledning blir gitt via en læringsplattform eller e-post.

To av de totalt fire oppgavene trekkes ut for evaluering. Minst en av oppgavene skal være individuell.

Oppgavene blir vurdert av både intern og ekstern sensor. Det gis en samlet karakter, og det brukes bokstavkarakterer A - F, hvor A er beste bestått karakter og E er dårligste bestått karakter. F betyr ikke bestått.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 23.08.2010. Det tas forbehold om endringer før studiestart.

Felleslitteratur

• Bay, Jens (1997): Læring, utvikling og kompetance - pædagogisk vejledning. TAMU-senteret, København, 112 s.
• Bay Jens (2005): Konsekvenspedagogikk. Borgen forlag. 213 s.
• Bay Jens (2008): Bemerkninger til pedagogiske metoder som kan danne grunnlaget for sosial læring. TAMU senteret København (eget opplag) 62 s.
• Befring, Frønes, Sørlie (2010): Sårbare unge. Gyldendal akademiske. Kap. 1,2, 3, 6, 7 og 16. 77s.
• Hammerlin Y., Larsen E. (1997): Menneskesyn i teorier om mennesket. AD. Notam Gyldendal 277 s.
• Hiim H., Hippe E. (1998): Læring gjennom opplevelse, forståelse og handling. Universitetsforlaget. 288 s.
• Illeris, Katznelson, Nielsen, Simonsen, Sørensen (2009): Ungdomsliv -Mellom individualisering og standardisering. Frederiksberg: Samfunnlitteratur. 324 s. 
• Markussen, Eifred. (2009): Videregående opplæring for 'nesten' alle. Cappelen Akademiske forlag 228s., 216 s.
• Myhre, Reidar (1997): Grunnlinjer i pedagogikkens historie. Ad Notam Gyldendal. 394 s.
• Sartre J.P, (1993): Eksistensialisme er humanisme. Cappelen 65 s.
• Div. aktuelle artikler relatert til studiet: kan hentes på  http://www.tamu.dk/index.php?id=114. Deles ut av forelesere på første samling.
• Nye børn i en ny verden av jens Bay (2009)
• Dyrt at oppgive udsatte unge på forhånd av Jakob Lange (2009)
• Pedagogik med Konsekvens redder kriminelle unge av Jens Bay
• Pedagogikk og religion av Jens Bay (2006)

Aktuell tilvalgslitteratur:

For at hver student skal få anledning til en viss fordypning i emner som de er spesielt interessert i, gjerne i tilknytning til prosjektarbeid, skal de supplere kjernepensum med selvvalgt litteratur på 500 sider.

• Bay, Jens (1982): På vej mod Konsekvenspedagogik. Borgen forlag (boka finnes kun på bibliotek i dag. Utgått fra forlag). 101s.
• Dale Erling Lars, Jarl Inge Wærness og Marita Liabø: Differensiering og tilpasning i grunnopplæringen : rom for alle - blikk for den enkelte / Oslo : Cappelen akademisk forl. 2003, 238 s.
• Frønes Ivar: De likeverdige (2006) : om sosialisering og de jevnaldrendes betydning Oslo : Gyldendal akademisk  272s.
• Grahn, Å. Nordby, Å. Pettersen, S og Sæteren, Ø (1998): Delkompetanse er kompetanse,  CD-ROM/Bok. Kjelle videregående skole. 154 s og CD-rom.
• Steinberg, John (2003): Humanistisk lederskap. Tiden Norsk Forlag 143 s.
• Telhaug, Alfred Oftedal (1997): Utdanningsreformene - oversikt og analyse. Didakta Norsk forlag 269 s.
• Teige Roar (2008): Masteroppgave i pedagogikk.' Ble vekket av andre som sa et eg ikkje måtte sove på jobb' - en etnografisk undersøkelse om læring av sosiale normer i skole og bedrift i lys av Mesterlære og Konsekvenspedagogikk. Universitetet i Bergen. Gratis nettressurs. 110s.

Jobb og videre studier

Etter gjennomført og bestått Konsekvenspedagogikk 1 (30 studiepoeng), kan du søke om opptak til Konsekvenspedagogikk 2 (30 studiepoeng).

Konsekvenspedagogikk 1 vil kunne gå inn i en bachelorgrad med pedagogikk i fagkretsen. I yrkessammenheng vil studiet være relevant i yrker som har med utvikling og opplæring av barn og unge å gjøre.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Eystein Arntsen, 26.05.2009

Studieplanen er revidert

Studieleder Kjersti B. Jacobsen 30.07.14

Studieplanen gjelder for

Studiestart høsten 2014.

Studieprogramansvarlig

HiØ VIDERE