Åpen publisering
Mål og formål
Åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner er viktig for å gi samfunnet tilgang til forskningsbasert kunnskap. Det styrker også kvaliteten på forskningen og synligheten til den enkelte forsker.
Myndighetenes mål er at alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler skal være åpent tilgjengelige. Samtidig stiller initiativer som Plan S krav om åpen tilgang for forskning finansiert av blant annet Forskningsrådet og EU. Kravene til åpen tilgang varierer mellom finansieringskilder, og vitenskapelige forlag har ulike regler og eventuelle sperrefrister for tilgjengeliggjøring.
Formålet med disse retningslinjene er å tydeliggjøre ansvar, forpliktelser og oppgaver knyttet til åpen publisering, både for den enkelte forsker og for institusjonen. Retningslinjene skal bidra til å gjøre det enkelt for ansatte og studenter å gjøre sine vitenskapelige publikasjoner åpent tilgjengelige.
Det juridiske ansvaret ligger hos institusjonen, ikke hos den enkelte forsker.
Retningslinjer for åpen publisering
Vitenskapelige publikasjoner fra HiØs ansatte skal som hovedregel publiseres i kanaler med åpen tilgang.
Dersom ansatte eller studenter publiserer i kanaler uten åpen tilgang, bør åpenhet sikres gjennom egenarkivering i det nasjonale systemet NVA. En fulltekstversjon av alle vitenskapelige publikasjoner der minst én forfatter er ansatt eller student ved HiØ, skal lastes opp i NVA.
Ved publisering i kanaler med full åpen tilgang skal den publiserte versjonen lastes opp. Dersom dette ikke tillates av forlaget, anbefales det å laste opp en postprint.
HiØs rettighetsstrategi
Rektor har på vegne av HiØ vedtatt en rettighetsstrategi, som trådte i kraft 17. april 2023. Strategien innebærer at ansatte og studenter ved HiØ kan forbeholde seg retten til å egenarkivere en postprint, uavhengig av forlagenes retningslinjer. Dette gjør det mulig å gjøre alle vitenskapelige publikasjoner ved HiØ åpent tilgjengelige.
Rettighetsstrategien er publisert på HiØs nettsider for å gjøre utgivere oppmerksomme på at ansatte og studenter kan tilgjengeliggjøre sine arbeider under en Creative Commons-lisens.
Rektor er juridisk ansvarlig for tolkning av rettighetsstrategien og for å håndtere eventuelle tvister knyttet til den.
HiØ som innkjøper og utgiver av vitenskapelig litteratur
HiØ skal støtte åpen publisering gjennom lokale og nasjonale avtaler med utgivere. I avtaler med kommersielle utgivere skal institusjonen legge til rette for åpen publisering så langt det er mulig.
HiØ skal også prioritere støtte til diamant åpen publisering, som ikke krever betaling fra verken leser eller forfatter. Tidsskrifter der HiØ er eier eller utgiver, skal gi åpen tilgang på egen plattform eller tillate egenarkivering av alle artikler uten sperrefrist.
Veiledning og støtte
Ansatte, studenter og andre med gyldig tilknytningsavtale ved HiØ kan søke om dekning av publiseringsavgifter gjennom høgskolens publiseringsfond der åpen publisering medfører kostnader.
Forvaltning av forskningsdata
Mål og formål
HiØ slutter seg til overordnede nasjonale og europeiske retningslinjer for forvaltning av forskningsdata, i tråd med FAIR-prinsippene. God forvaltning og deling av forskningsdata skal bidra til økt transparens, gjenbruk og tillit til forskningen.
HiØ oppfordrer forskere og studenter til å bruke eksisterende datasett der det er hensiktsmessig. Samtidig skal forskningsdata som genereres ved institusjonen, gjøres så åpne som mulig og så lukket som nødvendig.
Formålet med retningslinjene er å tydeliggjøre ansvar, forpliktelser og oppgaver, og gi veiledning om hvordan forskningsdata skal forvaltes, deles og bevares av institusjonen, ansatte og studenter. Dette skal skje i tråd med gjeldende administrative, forskningsetiske og økonomiske krav.
Omfang og definisjoner
HiØs prinsipper og retningslinjer for forvaltning av forskningsdata gjelder for all forskning utført av høgskolens ansatte, og i tilfeller der forskningen er helt eller delvis finansiert av HiØ og dette er avtalt. Data skal gjøres så åpne som mulig og så lukkede som nødvendig. Begrensninger i tilgang kan være nødvendig av hensyn til forskningsetiske, juridiske, kommersielle eller sikkerhetsmessige forhold.
Med forskningsdata menes alle registreringer, nedtegnelser og rapporteringer som genereres i løpet av forskningsprosessen, og som anses som vitenskapelig relevante eller har potensial for videre bruk. Hva som kan deles, vil variere mellom fagområder.
Eierskap til forskningsdata
Eierskap til forskningsdata reguleres av HiØs rettighetspolitikk.
Forskerens ansvar
Prosjektlederansvar
I forskningsprosjekter er prosjektleder ansvarlig for prosjektets forskningsdata, med mindre annet er avtalt. Prosjektleder skal ha tilgang til alle data i prosjektet og har ansvar for innsamling, bruk og forvaltning av dataene. Prosjektleder skal også tildele og holde oversikt over hvem som har tilgang til forskningsdataene.
For forskning ved HiØ som ikke er organisert som prosjekt, er det den ansatte som utfører forskningen som har ansvar for egne forskningsdata. For studentoppgaver og doktorgradsprosjekter regnes veileder som prosjektleder.
Prosjektleder har ansvar for trygg og forsvarlig håndtering av forskningsdata gjennom hele prosjektet, inkludert data som samles inn i studentoppgaver og doktorgradsprosjekter.
Dersom prosjektleder slutter ved HiØ, enten i løpet av prosjektperioden eller etter avslutning, skal ansvaret for forskningsdataene avklares. Hvis ansvaret ikke overføres til en annen ansatt, legges det til instituttleder eller dekan. Eierskap og ansvar kan også overføres til en annen institusjon. Dette skal i så fall avtalefestes, og det bør fremgå tydelig hvor dataene er samlet inn og hvor forskningen er utført.
Datahåndteringsplan
Forskere skal utarbeide en datahåndteringsplan før prosjektstart. Planen skal beskrive hvordan forskningsdata samles inn eller genereres, og hvordan de skal forvaltes både underveis i prosjektet og etter avslutning.
Datahåndteringsplanen kan oppdateres ved behov. Kostnader knyttet til håndtering av data skal inngå i planen og synliggjøres i søknader om finansiering.
Tilgjengeliggjøring av forskningsdata må som regel planlegges fra prosjektstart. Dette kan blant annet være nødvendig for å sikre at data behandles i tråd med relevante regelverk gjennom hele forskningsprosessen.
Lagring og behandling
Forskere skal sørge for at forskningsdata lagres og behandles sikkert og i tråd med gjeldende institusjonelle retningslinjer.
Dokumentasjon
Forskningsdata skal dokumenteres med metadata, metodebeskrivelser og varige identifikatorer slik at andre kan finne, forstå og bruke dataene.
Metadata skal følge relevante internasjonale standarder der det finnes, og gi en tydelig beskrivelse av datainnholdet med tanke på gjenfinning og videre bruk.
Tilgjengeliggjøring av forskningsdata
Forskere skal gjøre forskningsdata tilgjengelige for videre bruk, med mindre forskningsetiske, juridiske, kommersielle eller sikkerhetsmessige forhold tilsier noe annet.
Dersom forskningsdata ikke kan gjøres tilgjengelige, skal dette begrunnes i datahåndteringsplanen. Når selve dataene ikke kan deles, skal metadata gjøres tilgjengelige så langt det er mulig.
Prosjektleder vurderer om forskningsdata er egnet for tilgjengeliggjøring.
Data skal gjøres tilgjengelige i egnede og pålitelige dataarkiv. HiØ anbefaler bruk av HiØs samling i DataverseNO eller Sikts forskningsdataarkiv.
Data skal gjøres tilgjengelige så tidlig som mulig. For data som ligger til grunn for vitenskapelige publikasjoner, bør dette skje senest ved publisering. For andre datasett er tidspunktet normalt ved prosjektslutt. Dersom umiddelbar tilgjengeliggjøring ikke er mulig, kan data deponeres med sperrefrist og gjøres tilgjengelige senere. Sperrefrister bør normalt ikke overstige fem år.
Lisensiering av forskningsdata
Ved tilgjengeliggjøring skal forskningsdata utstyres med klare lisenser for tilgang, gjenbruk og videre distribusjon. Lisensene bør være internasjonalt anerkjente og legge færrest mulig begrensninger på bruken av dataene.
Som hovedregel skal forskningsdata publiseres med lisensen CC0, som gjør dataene fritt tilgjengelige for alle. Dette fritar ikke fra det forskningsetiske kravet om å kreditere og referere til opphavspersonene.
Institusjonens ansvar
Datalagringstjenester
HiØ tilbyr sikre løsninger for behandling, lagring og arkivering av forskningsdata, enten ved institusjonen eller gjennom andre egnede og kvalitetssikrede infrastrukturer. Forskningsadministrasjonen gir opplæring i bruk av tjenestene.
For åpne forskningsdata tilbyr HiØ en tjeneste for tilgjengeliggjøring gjennom DataverseNO. Biblioteket gir opplæring og støtte i bruk av denne.
Veiledning og støtte
Biblioteket tilbyr opplæring og støtte slik at forskere kan dokumentere, lagre og tilgjengeliggjøre forskningsdata i tråd med beste praksis og med lavest mulig kostnad. Det gis også veiledning om metadata, metadatastandarder og datahåndteringsplaner.
Evalueringer
HiØ anerkjenner forskningsdata som selvstendige forskningsbidrag som skal inngå i evaluering av forskning, som ved søknader om ansettelse og opprykk. I slike vurderinger skal det legges vekt på kvalitet og relevans på lik linje med andre vitenskapelige arbeider.
De samme prinsippene kan legges til grunn ved tildeling av forskningstid og interne forskningsmidler ved HiØ.