Prisen på bønner...

Publisert: 24.04.2018 14:15 av Nina Skajaa Fredheim

KRONIKK. Verdens matvareprogram (WFP) sin rapport «COUNTING the Beans» har blitt liggende ulest på kontoret mitt, men brått var den der på toppen av en papirhaug. Og da fikk jeg lest den. Heldigvis. Eller dessverre. For det er trist lesning.

Bonner-i-hendene_COLOURBOX31620838.jpg

Kronikkforfatter: TROND ARNE BORGERSEN samfunnsøkonom, avdeling for Økonomi, Samfunnsfag og Språk. Høgskolen i Østfold. Fotoillustrasjon: Colourbox.com.

Her hjemme er det ikke mye fokus på hva mat koster og hvor mye av inntekten vår vi bruker på mat. Det vil si - det er jo fokus på hvilken av matvarekjedene som er billigst. Men det er lite fokus på om vi har råd til å kjøpe maten vi ønsker å spise eller ikke.
Verdens matvareprogram (WFP) har fokus på sistnevnte og har regnet ut gjennomsnittsprisen på et standardmåltid mat (her definert som prisen på en tallerken bønner med ris) i et utvalg land. Det er skremmende å se prisforskjellene mellom land og hva et slikt måltid koster i enkelte deler av verden.

I NEW York ville en slik tallerken ha kostet 1,2 dollar, eller 0,6 prosent av en gjennomsnittsdagslønn. I Jemen ville samme tallerken ha kostet 22 prosent av gjennomsnittslønnen. I Mosambik 30 prosent, PÅ Haiti 35 prosent, I Malawi 45 prosent, I Syria 115 prosent, I Nordøst Nigeria 121 prosent og i Sør-Sudan 155 prosent av en gjennomsnittlig dagslønn.
Tja, hva skal en egentlig si ... I Sør-Sudan koster det altså halvannen dagslønn å spise middag! Det er åpenbart at det regnestykket ikke går opp.

GRUNNEN TIL at jeg leste rapporten «Counting the beans» er kanskje at jeg i disse dager også fikk FN-rapporten «Global Report on Food Crisis». Her påpekes det at 124 millioner mennesker nå befinner seg på nivå 3 i IPC-klassifiseringen (Integrated food security classification) - der nivå 5 er det høyeste og betyr hungersnød - mens nivå 3 betyr krise. På nivå 3 har vi mennesker som FN mener vil trenge matvarehjelp i år. 124 millioner mennesker er 15 millioner mer enn anslaget var i 2017-rapporten. Fra 2017 til 2018 anslås en vekst i antall mennesker som trenger akutt matvarehjelp på 11 millioner.

BÅDE KLIMAENDRINGER og et mer intenst konfliktnivå er viktige årsaker til høye matvarepriser og at behovet for akutt matvarehjelp øker. I Malawi produserer for eksempel småbøndene mat for selvberging og ikke for markedet. Landet har dårlig matlagringskapasitet og oversvømmelsene i 2015, som fulgte to-tre år med akutt tørke, hadde landet ikke matvarereserver til å håndtere.

Naturkatastrofer og vedvarende tørke har vært en viktig årsak til høye matpriser også i land som Somalia, Jemen og Sør-Sudan. I februar 2017 ble det erklært hungersnød i 2 fylker i Sør-Sudan, og til tross for betydelig humanitær hjelp som har virket forebyggende mot hungersnød, er de anslåtte humanitære behovene i disse områdene eksepsjonelt høye i flere år fremover.
I den sistnevnte gruppen av land er imidlertid også en annen årsak viktig, nemlig omfanget av væpnede konflikter. Konflikter påvirker matvareprisene på mange måter, både via en generell økning i inflasjon og ved at myndighetenes evne til å håndter matvarekriser svekkes.

SISTNEVNTE ER spesielt viktig i land med betydelig import av mat, og der matvaresikkerheten er importavhengig. Når matvareknappheten øker, stiger også prisene noe steder til 1 1/2 ganger inntekten for en middagstallerken. Det gjør at mange ikke har råd til en tallerken med ris og bønner ...
WFP påpeker at bak effektene av naturkatastrofer og væpnede konflikter ligger ofte en sårbar kjede fra små lokale produsenter til fattige forbrukere. Problemene er systematiske og det er behov for en helhetlig tilnærming for å løse situasjonen. «Good year problems» - knyttet til dårlig lagringskapasitet - er like viktige å adressere som «bad year problems» der sviktende avlinger er i fokus.

FNS MAT- og jordbruksorganisasjon (FAO) uttrykker ikke håp om snarlig bedring. Eller for å si det med deres egne ord «Ingen signifikant bedring i mattrygghet kan forventes. Matsikkerhet, ernæring og livsgrunnlagsbaserte tiltak vil være avgjørende for å redde liv og bygge motstandskraft også gjennom 2018».

I bakhodet lurer en bok jeg leste for noen år siden, «The Food Wars» av Walden Bello. Den er dessverre fremdeles relevant og anbefales på det sterkeste.

Kronikken har stått på trykk i Sarpsborg Arbeiderblad. 


Trond-Arne Borgersen
Dosent ved Avdeling for språk, økonomi og samfunnsfag

Trond-Arne-Borgersen300.jpg

Se faglig profil