Er digitalisering redningen for en velferdsstat under press?

Det sies og skrives mye om digitalisering og offentlig sektor. Bærekraft er et tilbakevendende tema: presset på velferd blir stadig større, mens ressursgrunnlaget ikke vokser i takt. Kan digitalisering hjelpe oss å realisere de velferdsstatlige prinsipper om inkluderende og rettferdig fordeling? Dette planlegges som tema i et nytt nummer av tidsskriftet Nordic Welfare Research.

Bildet er av gjesteredaktørene, fra venstre Rannveig Røste, Guro Øyen Huby og Lisa Reutter (Bildet er tatt av deltaker på seminaret).

Professor emerita Guro Huby og førsteamanuensis Rannveig Røste ved Høgskolen i Østfold, samt forsker ved NTNU Lisa Reutter er invitert som gjesteredaktører i temanummeret med tittelen “Digitalisation: saving or undermining the Nordic Welfare State? Opening the black box of how digitalisation of public services transforms the Nordic Welfare State?” De samlet forskere fra Norge, Sverige, Finland og Danmark til et seminar på Hotell Bristol i Oslo 2. desember for å diskutere temaet.

Vil belyse hvordan digitaliseringen påvirker velferdsstaten

Bakgrunnen for temanummeret er gjesteredaktørenes frustrasjon rundt mangel på forskning som utforsker i dybden de mange og ulike interaksjoner mellom digital teknologi, menneskelig handling og velferdsstatens institusjoner. Deres ambisjon er å skape forståelse og diskusjon rundt hvordan digitaliseringen transformerer velferdsstaten.

Litt forenklet kan man ane to leire i den akademiske debatten. Noen ser digitalisering som kjernen i utviklingen av en bærekraftig offentlige sektor. Digitalisering kan øke effektiviteten ved å samordne komplekse tjenester på tvers av sektorer og tjenesteområder og organisasjoner, og til å skreddersy tjenester tilpasset den enkelte brukers behov.

Digitalisering kan også styrke demokratisk medvirkning, ved at brukere får direkte tilgang til tjenester og selv kan kommunisere på tvers av byråkratiske organisasjoner. Andre advarer om ressurssvake grupper som faller utenfor velferdsstatens sikkerhetsnett fordi de mangler adgang til og kunnskap om teknologi. Digitalisering ses som problematisk og til å svekke demokratiet fordi det er vanskelig å kontrollere teknologi. Teknologien er kompleks og til dels utenfor velferdsstatlig eierskap.

Digitalisering av velferdsstaten er noe vi ikke kommer utenom. Gjesteredaktørene vil bidra med å vise hvordan vi kan bidra med forskning til å navigere gjennom polariserte debatter og bidra til å utvikle kunnskap om hvordan digitaliseringen kan styres i en demokratisk ønsket retning. 

Et ambisiøst prosjekt

Kjernebegrepene for seg kan fylle bøker og avhandlinger:

Hva er “den nordiske velferdsstaten”? Den er et flyktig fenomen, som har vært i kontinuerlig endring siden “unnfangelsen” i mellomkrigsårene og etter den 2 verdenskrig. 1980 og 90 årene har sett radikale endringer i forståelse og utøvelse av “velferd”, og bragt nye aktører inn i et velferdsmarked der statens rolle er endret. De nordiske landene er av og til løftet fram som velferdsstatens siste bastion, men hvor det også i disse landene pekes på betydelige transformasjoner av politikk, forvaltning og tjenestemodeller.

Hva er “digitalisering?” Dette omfatter ny teknologi, men også nye måter å bruke gammel teknologi på, og i nye sammenhenger. Digitalisering omfatter svært ulike måter og prosesser å ta i bruk teknologi på, fra «å sette strøm på papir», til elektroniske meldeskjemaer i samhandling rundt pasienter, til digitale plattformer for læring, sosiale medier for kommunikasjon med brukere og borgere, automatiserte saksbehandlingssystemer og bruk av kunstig intelligens i planlegging av tiltak og satsinger i håndtering av komplekse problemer.

Hva er det som endres, hvordan og av hvem? Temanummeret har som mål å fremskaffe kunnskap om hvordan digitalisering griper inn i en kontinuerlig endringsprosess som transformerer både ideer om hva velferdsstaten er, strukturene som leverer og hvordan velferdsstatens tjenester leveres. 

En tilnærming

Temanummeret samler en rekke bidrag som utforsker digitalisering av velferdsstaten i detalj i ulike kontekster. Enkeltbidragene bidrar inn til en overordnet syntese, hvor vi som gjesteredaktører i innledningsartikkelen stiller mer generelle spørsmål om hva som endres, hvordan og av hvem, og med hvilke resultater? Hva er muligheter og hindringer når det gjelder å endre kurs, og for hvem? Vi regner ikke med definitive svar, men gode spørsmål som kan løse opp i gamle debatter og nyere diskusjoner om digitaliseringens følger for prosjektet “den nordiske velferdsstat”.

Artikkelforfattere (navn utelatt her for ikke å forstyrre fagfelleprosessen), gjesteredaktører og tidsskriftredaktør Terje Olsen brukte dagen til å gå igjennom tidlige utkast av artikler og diskutere de overordnede temaer. Temanummeret er planlagt publisert sommeren 2023.

Seminaret var finansiert av Høgskolen i Østfold, satsingsområdet Det Digitale Samfunn, og arbeidet er en del av aktivitet i forskningsgruppene Digitale beslutningssystemer og Sosialt arbeid.

Av førsteamanuensis Rannveig Røste
Publisert 16. des. 2022 11:35 - Sist endret 3. jan. 2023 09:25