Hvorfor språket fortsatt betyr noe
Konferansen ble innledet ved representanter for Språk i opplæringa, som stilte spørsmålet: Er verdien som ligger i lesing og skriving fortsatt verdt å kjempe for? Svaret var et tydelig ja. Innlederne pekte på at mange i dag har for liten bevissthet rundt hvor grunnleggende språket er, både for enkeltmennesket og for fellesskapet. Språket ble beskrevet som menneskets fremste kjennetegn. Gjennom språket elsker vi, hater vi, og danner samfunn.
Litteratur, etikk og kunstig intelligens
Flere av innleggsholderne tok opp temaer som kritisk og etisk refleksjon rundt bruk av generativ KI. Sonja Nygaard-Joki (HiØ) viste hvordan klassiske litterære verk som The picture of Dorian Gray kan brukes til å løfte diskusjoner om KI i undervisningen. Melanie Ruth Duckworth (HiØ) og grunnskolelærerstudent Mathilde Bengtson (HiØ) introduserte spørsmålet om hvem som i fremtiden vil ha den tolkende autoriteten i klasserommet - eleven, læreren, forfatteren, eller algoritmen - dersom elever i økende grad lar KI tolke litteratur for dem.
Språkmodeller og KI-hjelp under lupen
Silje Susanne Alvestad (FHS/UiO) presenterte en pilotstudie i regi av NxtGenFake, som undersøker hvordan store språkmodeller kan brukes til bevisst villedning og påvirkning. Et annet bidrag, fra Lilja Øvrelid (UiO), så nærmere på hvor norske språkmodeller står i dag, og pekte på behovet for modeller som er tilpasset norsk språk og kultur, håndterer språklig variasjon, og som sikrer at data brukes i tråd med norsk lovverk.
Camilla Gudmundsdatter Magnusson (HiØ) la også fram en kvalitativ studie av hvordan fire lærerstudenter leser akademiske tekster med og uten hjelp fra KI, ved bruk av eye-tracking, skjermopptak og dybdeintervjuer. Målet var å forstå hva studentene dveler ved og hva de forsøker å forstå. Cecilia Alvstad (HiØ) tematiserte fenomenologisk sansing i språk- og litteraturundervisning, og hvordan vi henter erfaringer fra den virkelige verden inn i litterære forestillinger når vi leser.
KI, demokratiet og samtalen vår
Et sentralt tema var hvordan KIs inntog kan påvirke demokratiet. I en “rundbordsamtale” med Harald Borgebund, Harald Holone og Sondre Lindahl (HiØ) ble det blant annet diskutert hva revolusjonerende teknologiske endringer betyr for samfunnet vårt. Må vi kaste oss over alt av teknologi for å kunne være “sterke stater” i verdensbildet? Videre snakket Espen Marius Foss (HiØ) om konflikthåndtering som medborgerkompetanse i skolen, og stilte spørsmål ved hva intelligens egentlig er.
Konferansen ble avsluttet med en samtaleøvelse, i regi av Leonora Onarheim Bergsjø (HiØ) og Jessica P. B. Hansen (HiØ), der samtaledeltakerne utforsket hva KI gjør med samtalen vår. Gjennom øvelse i å lytte ut de andres resonnementer, ble en konkret case diskutert: Er det greit å bruke chatbot i utarbeidelse av en søknad til Forskningsrådet?
Tverrfaglige møter som en ressurs
Med bidrag fra flere institusjoner og fagfelt, ga konferansen et bredt bilde av hvordan KI kan utfordre og berike fagfeltene og samfunnet for øvrig. Flere av konferansens deltakere trakk fram verdien av å møtes på tvers av ulike fagfelt:
“Det er utrolig viktig med tverrfaglig samtale når det er snakk om komplekse fenomener” (Leonora Onarheim Bergsjø, HiØ)
“Teknologi trenger humaniora og humaniora trenger teknologi, fordi begge perspektiver påvirker samfunnet vi lever i, og det er fint vi får det til på høyskolen” (Harald Holone, HiØ)
“Det fysiske møtet på tvers av campuser er fint, det er ikke så ofte det skjer. Ikke bare fysiske møter, men nære faglige koblinger på tvers av campuser” (Espen Marius Foss, HiØ)
“Det jeg tenker er det viktigste her er å møte mange forskjellige folk med forskjellig kompetanse for å snakke om dette. Det er så sammensatt at vi trenger å høre fra flere” (Åshild Søfteland, HiØ)