Dette er et debattinnlegg, skrevet av høgskolelektor og prosjektleder Veronica Knigge ved Fakultet for lærerutdanninger of språk ved HiØ og fylkesleder i utdanningsforbundet Østfold, Mari Bjerke. Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdninger.
Det er en svært krevende økonomisk situasjon for mange kommuner i Norge. De siste årene har kommunene rundt om i landet gjort krevende vedtak med nedskjæringer og omstillinger.
I disse krevende prosessene har vi likevel hatt noen sikringer i lovverket som gir en trygghet for at skoleelever i hele landet møtes av kvalifiserte lærere i alle klasserom.
Fredag 9.januar presenterte Kommunekommisjonen sin første delrapport, og her foreslås det å avvikle lærernormen, subsidiært å endre den fra å gjelde på skolenivå til kommunenivå. Kommisjonen argumenterer for at det å fjerne lærernormen vil gi større frihet til å fordele ressurser mellom ulike tjenester i kommunen.
Kunnskapsdepartementets egne beregninger viser at en lærernorm på kommunenivå vil kunne føre til om lag 850 færre lærerårsverk enn en norm på skolenivå. Konsekvensen av å fjerne lærernormen vil dermed være at det blir færre lærere i landets klasserom.
Velferd koster! Skole, barnehage og helse- og omsorgstjenester er de største budsjettpostene i kommunebudsjettene og de konkurrerer allerede om de samme, stadige knappere midlene. Dersom regjering og Stortinget fjerner lærernormen, fraskriver de seg også ansvaret for et likeverdig skoletilbud i hele landet. Det er også verdt å minne om hvorfor lærernormen i sin tid ble innført.
Bakgrunnen var nettopp at store forskjeller i kommuneøkonomi og lokale prioriteringer førte til betydelig ulik lærertetthet mellom skoler og kommuner.
Uten lærernormen vil det være opp til lokalpolitikerne å sikre ansvarlige økonomiske rammer til skolesektoren. Det skal de gjøre uten det likhetsverktøyet lærernormen er, og uten et reelt handlingsrom. De har allerede for knappe rammer til å oppfylle de kravene som ligger til de tjenestene de skal tilby. Å fjerne lærernormen er ikke et tiltak som vil hjelpe kommunene i å opprettholde og videreutvikle fellesskolen.
Østfold er en region som preges av store sosioøkonomiske forskjeller og kommuner med relativt svak økonomi. I slike kommuner er ikke «mer frihet» nødvendigvis en styrke, men en belastning. Uten tydelige nasjonale rammer risikerer vi at kvaliteten på skoletilbudet i enda større grad blir avhengig av kommuneøkonomien.
I praksis frykter vi at dette vil forsterke de ulikhetene utdanningssystemet nettopp skal bidra til å utjevne.
Vi deler kommisjonens bekymring for framtidens kommunesektor, men vi kan ikke se at det å fjerne lærernormen vil sikre at kommunene kan klare å oppfylle en av sine viktigste oppgaver- nemlig å gi alle barn en god oppvekst gjennom en god skole! Tvert imot frykter vi at det vil forsterke forskjeller og gjøre barns oppvekstsvilkår enda mer avhengige av postnummer.
Debattinnlegget har først stått på trykk på Utdanningsnytt.no.
Veronica Knigge
Høgskolelektor og prosjektleder for lærerutdanningsskoler ved Fakultet for lærerutdanninger og språk ved HiØ.
Mari Bjerke
Fylkesleder i utdanningsforbundet Østfold