Hva skjer med språket vårt når maskinene tar over?

Setter vi noe av det mest verdifulle menneskeheta har på spill når vi blir oppfordra til å hoppe på et KI-tog i full marsjtakt? Eller er generativ kunstig intelligens et nyttig verktøy for å løse språkrelaterte oppgaver på en mer effektiv måte? I dette arrangementet får du innsikt i hva som faktisk skjer med språket vårt når KI blir en del av hverdagen, samt noen konkrete råd om hvordan vi kan navigere i det nye språklandskapet.

Bildeillustasjon: Denne krusedull-tegningen tegnet av Wilma 4 år minner oss på hva som er unikt menneskelig ved språk: kreativitet, personlighet og den individuelle stemmen.

Arrangementet: "Hva skjer med språket vårt når maskinene tar over?" handler om språk, både de norske språkene og tekstpraksiser som lesing og skriving, i møte med en forventning om radikal omveltning og økt effektivisering ved innføringa av nye teknologier. 

Samtaleroboter som bygger på store språkmodeller, genererer språklige uttrykk som kan inneholde underlige, innholdstomme og unorske språklige konstruksjoner. 

Likevel blir slike løsninger anbefalt og tatt i bruk som skriveverktøy og foreslått som språklige assistenter og verktøy til en rekke oppgaver knyttet til språklæring, skriving og tekstproduksjon. 

Teknologier som ikke er bygget for norsk språk tas i bruk i skole og arbeidsliv som skrivestøtte og verktøy uten at kvaliteten på den språklige utputten er tilstrekkelig kvalitetssikret. Offentlige tjenester utvikler digitale tjenesteplattformer i form av samtaleroboter med automatisk oversettelse til flere språk – uten at utputten kvalitetssikres. 

Hvilke konsekvenser har dette for individet? Hvilke konsekvenser har det for samfunnet?

I møte med økt bruk av maskingenerert tekst er det viktigere enn noensinne at vi har et bevisst forhold til hva menneskespråk er, hva maskingenerert språk egentlig er og hva som er forskjellen på disse. I det norske språklandskapet, med flere språk med offisiell juridisk status og flere skriftspråk med variasjon i faktisk status og bruksfrekvens, er det dessuten viktig å være bevisst forholdet mellom språkene i samfunnet. 

Menneskets språklige uttrykksformer er dessuten tett knytta til sosiale forhold som identitet og makt.

I dette arrangementet gir språkvitere fra Høgskolen i Østfold innblikk i menneskespråk og hvordan språklige praksiser berøres av økt bruk av maskiners språkproduksjon. Vi ser på hvordan maskingenerert tekst kan forsterke maktasymmetrier og skjevheter i samfunnet og snakker om hvordan vi kan møte disse utfordringene. 

Du møter forskere og språkvitere fra satsningsområdet Språk i opplæringa ved Høgskolen i Østfold:

Kristin Hagemann er førsteamanuensis i spansk språk, og forsker på grammatikk, pragmatikk og språkdidaktikk.

 

 

 

 

 

 

 

 

Åshild Søfteland er førsteamanuensis i norsk og forsker på ulike typer språklig variasjon i norsk tale og skrift, og fagdidaktiske perspektiver knytta til dette

 

 

 

 

 

 

 

Jessica P. B. Hansen er førsteamanuensis i norskdidaktikk og forsker på menneskelig kommunikasjon og teknologimediert samhandling i profesjonelle og hverdagslige situasjoner.

 

 

 

 

 

 

 

Arrangementet er gratis, men vi ønsker at du må melder deg på. Lenke for påmelding: https://nettskjema.no/a/540446

Kom og snakk om språk med oss!

Arrangementet er endel av Høgskolen i Østfold sitt program under de nasjonale Forskningsdagene 2025.

Hele programmet til Høgskolen i Østfold under Forskningsdagene finner du her

Publisert 27. aug. 2025 18:25 - Sist endret 27. aug. 2025 18:33