1. Simulering som metode
Simulering som metode er en kjent øvingsarena og undervisningsmetodikk innenfor blant annet fly- og skipstrafikk og helse og velferdsfagene, men denne metoden har ikke tidligere vært så mye brukt i lærerutdanningene.
Lærerutdanningsbarnehagene ønsket derfor å utvikle metoden til å kunne gjelde som pedagogisk metode i barnehagekontekst, både for studenter i barnehagelærerutdanningen og personalet i barnehager.
Lærerutdanningsbarnehagene inviterte seg selv til omvisning i simuleringssenteret på campus Kråkerøy høsten 2021. Etter omvisningen ble ideen om simulering som pedagogisk metode i barnehagekontekst skapt.
Lærerutdanningsbarnehagene stilte spørsmålene og reflekterte over etter introduksjon av simulering som metode og omvisning på simuleringssenteret på campus Kråkerøy:
- Kan simulering være en aktuell metode for barnehagelærerutdanningen og
- barnehagefeltet?
- Hva er forskjellen på rollespill og simulering?
- Hvordan kan vi overføre og oversette simuleringsmetodikken fra helsefagene til å være relevant for barnehagelærerutdanningen og barnehager?
- Hvor fleksibel er metoden?
Etter mye arbeid med å tilpasse metoden inn i en barnehagekontekst gjennomførte 4 lærerutdanningsbarnehager sammen med en gruppe 3. trinns studenter ved barnehagelærerutdanningen simulering av 4 scenarioer i simuleringssenteret på Kråkerøy. Tilbakemeldinger etter simuleringene var overveldende positiv fra både studenter fra utdanningen og personalet i barnehagene, og felles tilbakemelding var:
«Litt skummelt, men veldig lærerikt!»
2. Simuleringens potensialer
Simuleringen tar utgangspunkt i relevante situasjoner som kan skje i fremtiden (scenarioer) i barnehagen. Både studenter og personalet i barnehager kan selv utforme hvilke situasjoner de ønsker å øve seg på.
Til forskjell fra rollespill, så spiller ikke deltakerne en rolle i simulering. Alle er seg selv i kraft av å være en kommende barnehagelærer eller som en del av personalet i barnehagen.
Viktige premisser for simuleringene er:
- Fokus på trygghet, rom for å prøve og feile
- Ingen fasit og ingen vurdering
- Skape faglige og profesjonelle fellesskap
- Gjøre hverandre gode
- Synliggjøre det positive
Simulering som metode er fleksibel og har uendelige muligheter, og simulering gir mulighet til å øve på kommunikasjon, relasjoner, møter og situasjoner fra barnehagekontekst. I tillegg er det en ukjent markør i hvert scenario, en tenkt situasjon som skjer i fremtiden, som møter studentene/personalet i barnehagene når simuleringene skjer. Dette gjør scenarioene og simuleringene autentiske.
Studenter i barnehagelærerutdanningen og personalet i barnehagene gir respons på at simulering gir en erfaring som om det var «på ekte», og at de opplever det som veldig lærerikt. Det er flere roller og oppgaver i de gruppene som simulerer sammen, og alle roller gir mulighet for å lære både i simuleringene og i de påfølgende refleksjonene
Simulering gir muligheter for:
- øvelse i vurderingsevne
- kritisk tenkning og refleksjon
- teamarbeid og læringsfellesskap
- profesjonsfellesskap og profesjonsutvikling
- øvelse i ledelse, veiledning, kommunikasjon
- og relasjoner
- utvikle kunnskap, kompetanse
- evne til pedagogisk analyse
- redusere av gapet mellom teori og praksis
Simuleringene skjer i gruppevis på 4-10 personer, og det er 3-5 minutter til simulering med påfølgende 15- 20 minutter refleksjon. Inne i hvert rom møter gruppene en markør, en ukjent som spiller rollen som forelder eller en ansatt i barnehagen.
Gruppen har ulike roller i simuleringer som aktør, facilitator, tidtaker og observatør. Alle roller er lærerike, og deltakerne må ikke være i aksjon som aktør for å erfare og lære.
Simuleringene er relasjonelle møter, og markørene toner seg inn på personen de møter ut ifra kommunikasjonen som skjer der og da. Simuleringsmetodikken er fleksibel og kan gjøres i mindre grupperom, både på campus og i barnehagene.
Nyhetssak: Barnehagelærerstudenter forsvarer barnas lek i simulering
3. Simulering i barnehagelærerutdanningen
Simulering skiller seg fra rollespill ved at studentene ikke spiller en rolle, men øver på å være seg selv i kommende profesjonsutøvelse.
Etter innspill fra flere barnehagelærerstudenter, kan det oppleves som utfordrende å være i dialog og øve seg på å ta opp noe med en kollega, kommunikasjon i konflikter, og å argumentere for barnehagefaget i møte med foreldre og personalet når studentene er i praksis.
Dette åpner opp for å prøve ut simulering som en undervisningsmetodikk, for at studentene kan øve seg på tenkte situasjoner(scenarioer) som kan oppstå når de kommer ut i arbeid som barnehagelærere.
Markørene, altså de som studentene møter i de ulike simuleringscasene, er ukjente for studentene. Dette gjør at simuleringene oppleves som ekte.
Studentene sier om simulering:
«Jeg glemte helt at det var andre studenter i rommet, og situasjonen opplevdes som ekte!»
«Grudde meg skikkelig når vi forberedte oss, men det var så utrolig lærerikt! Dette ønsker jeg mye mer av i studiet!»
Simulering er en metode som brukes i barnehagelærerutdanningen på alle trinn, og simuleringen gir øvelse blant annet i:
- Kommunikasjon og relasjon
- Faglig argumentasjon
- Refleksjon
- Veiledning
- Forberedelser til praksis
- Ledelse
- Teamarbeid
Studentene forteller etter simuleringer:
«Utrolig lærerikt! Håper vi opplever det igjen, Både lærerikt, men også så kom man nærmere klassekamerater. Innså også at vi alle syntes det var nytt og litt skummelt. Men for min del var dette helt rått og jeg digga det!»
«Lærte mye av å observere hva de andre gjorde og tenke hva jeg ville gjort og ikke».
«Man kommer nesten ikke nærmere en realistisk opplevelse under trygge rammer, så det å få slike opplevelser var veldig lærerikt».
«Simuleringene var veldig lærerike og spennende. De var praksisnære og føltes overraskende ekte ut. Samtalene i gruppa i ettertid gav mange gode refleksjoner. Helt gull å få være med på dette opplegget!»
Nyhetssaker:
4. Simulering som kompetanseutvikling i barnehager
Lærerutdanningsbarnehagene (LUB) ved Høgskolen i Østfold har i flere år utviklet simulering som metode i barnehagekontekst, og har markedsført dette som en god metode, ikke bare for studenter i utdanningsløpet, men også for personalet i barnehager.
"Det gode ryktet" har spredd seg via LUB til Halden kommune, og våren 2024 tok barnehagemyndigheten i Halden kommune ved Wenche Merete Tysse- Hostad kontakt med prosjektlederne i LUB, Merete E. Lunde og Beate Lund.
Temaene i casene i samarbeidet mellom Halden kommune og Høgskolen i Østfold er knyttet til midler som er øremerket "Tiltak for å styrke språkutviklingen blant minoritetsspråklige barn i barnehagene".
Simuleringscasene, basert på det barnehagene opplever i hverdagen, utfordrer personalet til å utvikle nye handlingsalternativer i kommunikasjon og relasjon til både foreldre og ansatte der flerspråklige og flerkulturelle holdninger og verdier "settes i spill".
Tilbakemeldinger fra Lærerutdanningsbarnehagene er at de ønsker å simulere ulike deler av ansvaret som ligger i barnehageloven, kapittel 8, om det psyko-sosiale miljøet i barnehagen, og de ønsker å simulere med både ledergrupper og hele personalet.
| Kjøreplan/ Program Tider | Gruppe 1 | Gruppe 2 | Gruppe 3 | Gruppe 4 |
|---|---|---|---|---|
17.30-17.50 Plenum i klasserommet | Orientering og informasjon (Briefing i klasserom) | Orientering og informasjon (Briefing i klasserom) | Orientering og informasjon (Briefing i klasserom) | Orientering og informasjon (Briefing i klasserom) |
17.50-18.00 i klasserommet | Rollefordeling i og gjennomgang av case (scenarioer) i gruppene | Rollefordeling i og gjennomgang av case (scenarioer) i gruppene | Rollefordeling i og gjennomgang av case (scenarioer) i gruppene | Rollefordeling i og gjennomgang av case (scenarioer) i gruppene |
| 18.00-18.10 | Pause | Pause | Pause | Pause |
| 18.10-18.30 | Case 1 Markeringer og høytider | Case 2 Sant eller usant | Case 3 Omsorg og grenser | Case 4 Rollelek |
| 18.30-18.35 | Pause | Pause | Pause | Pause |
| 18.35-18.55 | Case 4 Rollelek | Case 1 Markeringer og høytider | Case 2 Sant eller usant | Case 3 Omsorg og grenser |
| 18.55-19.00 | Pause | Pause | Pause | Pause |
| 19.00-19.20 | Case 3 Omsorg og grenser | Case 4 Rollelek | Case 1 Markeringer og høytider | Case 2 Sant eller usant |
| 19.20-19.25 | Pause | Pause | Pause | Pause |
| 19.25-19.45 | Case 2 Sant eller usant | Case 3 Omsorg og grenser | Case 4 Rollelek | Case 1 Markeringer og høytider |
| 19.45-19.55 | Pause | Pause | Pause | Pause |
| 19.55-20.30 | Felles refleksjon Plenum | Felles refleksjon Plenum | Felles refleksjon Plenum | Felles refleksjon Plenum |
Tilbakemeldinger fra barnehager som har tatt i bruk simulering som metode:
«Jeg opplevde det som veldig utfordrende, og at markørene gjorde en fantastisk god jobb. Det var spennende, interessant, og utrolig lærerikt, og en smule nervepirrende».
«Positive tilbakemeldinger fra herlige kollegaer»
«Vi kan finne nye måter å tenke på i noen spor man kanskje låser seg litt fast i. Når man jobber med enkeltbarn eller områder er det lett å se seg blind og med en annen måte å tenke på kan det komme veldig mye fint ut av det. Jeg er gjerne med igjen både som aktør og observatør».
Nyhetssaker:
5. Eksempler på scenarioer som kan simuleres
Scenarioene som simuleres utformes etter ønske og behov i samarbeid med studenter, faglærere og barnehagepersonalet. Her er noen eksempler:
| Simulering i barnehagekontekst | Scenario/case som danner bakgrunnen for simulering | Retning for scenario/case |
|---|---|---|
| Grenser og barns motstand | Du er nyansatt pedagogisk leder på en småbarnsavdeling, og du har ved flere anledninger reagert på en kollega som fysisk drar med seg barn når de yter motstand eller ikke virker til å høre det den voksne sier. Senest i går var du vitne til det du anser som å ta Ole 3 år altfor hardt i armen. Du tenker at du må snakke med kollegaen om dette og har spurt om dere kan ta en prat på personalrommet. | Kollegaen er frustrert og føler seg kalt inn på teppet, og går i forsvar. |
| Barn som biter | Mina 2 år har gått på avdelingen siden hun var 1 år og har den siste tiden begynt å bite i situasjoner der hun er i konflikt med andre barn eller ikke får viljen sin. Det går spesielt ut over de aller yngste barna på avdelingen og flere av foreldrene har begynt å reagere. Noen av barna på avdelingen er også «redd» for Mina. Du har nevnt det for foreldrene ved flere anledninger, men de har bare tøyset det bort. Siden situasjonen er i ferd med å eskalere ser du behovet for å ta en prat i forbindelse med at far leverer Mina på morgenen. | Moren er bekymret for barnet sitt og mener personalet ikke gjør jobben sin eller ser Minas behov. |
| Hvem eier denne lua? | Du og en kollega er i garderoben, og det er tid for at noen av barna skal sove i vogner ute. Dere skal å finne frem tøy og sengeklær før barna kommer ut i garderoben. Halvparten av guttene på avdelingen har svarte «Paw Patrol» luer uten navn. Du prøver å finne luen til Alban en flerspråklig gutt på 2 år, og du står med to like luer og lurer på hvem som eier disse. Da sier kollegaen din: «Det er bare og lukte på dem det, så kjenner du det!» Du blir overrasket over det kollegaen din sier, og tenker at dette ikke er greit! Du inviterer til en prat med kollegaen din på et møterom etter at dere er ferdig med å legge barna. | Kollegaen er oppgitt og lei av at flerspråklige foreldre ikke merker klærne til barna eller følger opp ansvaret deres som foreldre til barn i barnehage. |
| Sant, eller usant? | En mamma i barnehagen forteller deg i garderoben at barnet hennes har fortalt hjemme at du kjefter på barnet. Du kjenner deg ikke igjen i beskrivelsen, men du opplever at forelderen tror at barnet snakker sant og ønsker et svar av deg om hvorfor du gjorde det. | Forelderen er i forsvar for barnet, og forelderen ønsker å utfordre deg som barnehageansatt til å forklare deg, og helst at du beklager atferden din. |
| Hygiene og omsorg | Et av barna kommer til barnehagen med tung nattbleie og har skitne klær fra dagen før. Ped.leder har ferie denne uka, og du er ansvarlig på avdelingen. Du inviterer til en samtale med faren når han kommer og henter barnet sitt på ettermiddagen. | Faren har hatt mange samtaler med personalet i barnehagen tidligere om sin egen omsorgsevne og er unnvikende og vil helst ikke snakke med deg om hygienen til barnet enda en gang. |
| Krangling i hjemmet | Du står i hente-situasjonen på senvakt i barnehagen med et barn og en forelder, og et barn sier: «Mamma og pappa skriker til hverandre hjemme». En kollega avleder barnet og tar det med seg ut, og du er igjen i garderoben alene med mor. Du prøver å ta opp det du har hørt barnet si med moren. | Forelderen bagatelliserer det som barnet sier og ønsker ikke å snakke. |
| Utelek og uteklær | En mor og har akkurat levert barnet sitt i barnehagen. Moren henger opp nyvasket utedress på knaggen, og sier til deg som barnehageansatt: «Jeg vil at du skal passe på at barnet mitt ikke blir skitten i uteleken i dag». | Moren er frustrert og oppgitt over at barnehagen ikke «hører» på hennes utfordringer knyttet til vasking og tørking av uteklær. Moren lytter i liten grad til den barnehageansatte og er konfronterende. |
| Prinsesseklær for gutter? | Det er en gutt i barnehagen som ofte leker rollelek, særlig det å være prinsesse, og han liker å kle seg ut som prinsesse. Ved flere anledninger har faren til barnet revet av sønnen prinsessekjolen ved henting. Moren er den som leverer barnet om morgenen, og nå henvender hun seg til deg. Hun er opprørt og sier høyt; «Jeg og far vil ikke at barnet vårt skal leke prinsesselek og ha på prinsesseklær i barnehagen. Nå har vi fått nok!» | Moren er sint for at personalet gir barnet lov til å leke prinsesselek og kle seg ut med prinsesseklær. Moren er overbevist om at prinsesselek og prinsesseklær ikke er for gutter. Det er noe «unormalt». |
| Bare lek, ikke noe læring? | En mor henter barnet sitt i barnehagen, og treffer deg, som barnehageansatt i garderoben. Moren spør om hva barnet sitt har gjort i dag. Du svarer at i dag har vi bare lekt, og barnet ditt har kost seg og hatt det fint med vennene sine. Moren sier: «Jeg har ikke betalt så dyr barnehageplass for at barnet mitt skal leke dagen lang. Det kan hun gjøre hjemme» | Moren er uenig med barnehagen og spør om hvor læringen blir av? Når skal barna lære? Moren mener at lek er jo unyttig og ikke noe hun vil betale for. |
| Soverutiner | Adnan er nesten 3 år og er inne i sitt siste år på småbarnsavdelingen hos deg. Foreldrene ønsker at Adnan skal slutte å sove i barnehagen, fordi de har vansker med å legge barnet om kvelden hjemme. De mener trøbbelet med leggingen er fordi barnet sover i barnehagen. Du, som er pedagogisk leder i barnehagen, ser at Adnan trenger hvile i løpet av dagen, da han blir veldig sliten og lei seg om han ikke får sove midt på dagen. Du ønsker å ta en prat med foreldrene om dette, og du inviterer til en samtale i forbindelse med leveringen på morgenen; «Hei, så fint at du kommer! Bli med meg denne veien- det er her vi kan sitte og ta en prat!» | Moren er irritert over å bli invitert til samtale og uenig om soverutiner i barnehagen. |
| Markeringer og høytider | Fawsia, 5 år, har gått i barnehagen et halvt år, og hun er en av skolestarterne neste høst. Fawsia har blitt trukket ut til å gå Lucia i barnehagen i samlingsstund. Du har senvakt denne dagen, og du skal fortelle foreldrene til Fawsia at barnet deres kan, hvis hun og de vil, være Lucia som går foran i Luciatoget i barnehagen. Du gruer deg litt, fordi du vet ikke helt hvordan foreldrene til Fawsia vil reagere på dette. Det er kun moren som kommer for å hente, og du forteller henne om trekkingen. Moren sier; Lucia? Vi er muslimer, og vi feirer ikke det kristne. | Moren føler seg «overkjørt» av personalet i barnehagen, og ikke hørt eller respektert. Oppgitt og i «angreps- modus». |
| Halalmat og måltider | En flerspråklig mamma i barnehagen snakker ikke så mye norsk, men hun forteller deg i garderoben med hjelp av noen få norske ord og kroppsspråk at barnet hennes har fortalt hjemme at hun har spist «gris» i barnehagen. Du vet at dere har strenge rutiner for dette i barnehagen, men du vet også at barna noen ganger spiser «gris» uten at personalet har fått det med seg. | Moren er frustrert, opprørt og er i ferd med å bli sint over at personalet ikke passer godt nok på barnet hennes. |
| Hente og levring i barnehagen | Et av barna på avdelingen din, Maryam, kommer til barnehagen når du dekker til lunsj. Familien har nettopp kommet til Norge som flyktninger, og verken barnet eller moren snakker mye norsk ennå. Det er vanlig at Maryam blir levert sent i barnehagen. Det er greit, men du og de andre i personalet har sett at det er vanskelig for barnet å komme inn i leken når hun kommer så sent. Moren setter Maryam ned ved bordet og går ut i garderoben. Maryam vinker til moren sin, men har tårer i øynene. Men hun er helt stille. Moren er på vei ut til bilen, og du stopper henne i garderoben for å ta en prat med henne. | Moren blir overrasket over samtalen, og hun har en følelse over å bli anklaget som ikke god nok som mor. Opplever å bli kritisert av barnehagen. |
6. Vår forskning og utvikling av simulering
Lærerutdanningsbarnehagene samarbeider og utvikler simulering som metode i barnehagekontekst med:
- Barnehagelærerutdanningen, HIØ
- Barnehagelærerutdanningen, Oslo Met
- REKOMP, regional kompetanseutvikling i barnehagene, ved prosjektleder Ane Linn Dahl-Nielsen
Høsten 2023 presenterte Læringsutdanningsbarnehagene og koordinator ved simuleringssenteret, Inger Hjelmeland, sine erfaringer med simulering i en barnehagekontekst på en fagdag på Litteraturhuset i Fredrikstad
Nyhetssak: Presentasjon av forskning og utforsking av simulering i barnehagekontekst.
Prosjektledere i Lærerutdanningsbarnehagene og pådrivere i simuleringsarbeidet ved barnehagelærerutdanningen, Merete E. Lunde og Beate Lund, har siden 2023 samarbeidet med Høgskolen i Volda om simulering som yrkesretting i både barnehagelærerutdanningen og lærerutdanningen.
Simuleringserfaringene og felles forskningsarbeid fra både Volda og Halden publiseres i en artikkel i starten av 2026.
Forskningsarbeidet er allerede presentert på:
- Barnehagelærerkonferanse USN 26.4.2024
- Lærerutdanningskonferansen, UHR 29.4.2024
