Praksiskonferansen 2026 samlet praksisfeltet og lærerutdanningen til en inspirerende og faglig dag

Praksiskonferansen 2026 samlet praksislærere, skoleledere og ansatte fra lærerutdanningen til en dag preget av faglige diskusjoner, refleksjon og engasjement. Konferansen tok opp sentrale spørsmål knyttet til praksisopplæring, tilrettelegging og skikkethet.

Bildet viser Dekan Martin Hollmann som ønsker velkommen til praksiskonferansen 2026

Dekan Martin Hollmann ønsker velkommen til Praksiskonferansen 2026. Foto: Privat.

Viktig samfunnsoppdrag og blikk mot søkerne

Jeg oppfordrer alle i salen til å snakke fram læreryrket. Hvis hver og én gjør det, kan vi faktisk bidra til at flere søker.

Martin Hollmann, dekan ved Fakultet for lærerutdanninger og språk. 

Konferansen ble åpnet av dekan Martin Hollmann, som understreket betydningen av lærerutdanningen i et samfunnsperspektiv. Med et glimt i øyet minnet han forsamlingen på at 15. april er en avgjørende dato, nemlig søknadsfristen for høyere utdanning.

- Jeg oppfordrer alle i salen til å snakke fram læreryrket. Hvis hver og én gjør det, kan vi faktisk bidra til at flere søker, sa Martin. Han oppfordret alle deltakerne til å fortsette å være gode ambassadører for lærerprofesjonen. 

Mellom tilrettelegging og skikkethet i praksis

Et av dagens mest engasjerende innlegg hadde overskriften «Ulike briller - den samme studenten», holdt av Lin Ramberg, Karl Arne Korseberg og Anita Gundrosen. Innlegget tok for seg lovverk og komplekse skjæringspunkter mellom tilrettelegging, skikkethet og praksisvurdering.

Gjennom refleksjonsoppgaver ble deltakerne invitert inn i diskusjoner rundt utsagn som «Hvis vi tilrettelegger så mye i praksis, vurderer vi da egentlig om studenten kan stå i yrket?»

Innlegget tydeliggjorde at tilrettelegging ikke skal innebære reduserte faglige krav, men kompensere for utfordringer slik at studenten fortsatt kan nå læringsutbyttene. Samtidig ble det understreket at skikkethet alltid må vurderes opp mot profesjonens kjerne og framtidig arbeidsevne.

Lin, Anita og Karl-Arne holder sitt foredrag
Lin Ramberg, Anita Gundrosen og Karl-Arne Korseberg. Foto: Privat.

- Det er en menneskerett å ta utdanning i Norge, men det er ikke en menneskerett å bli lærer, ble det påpekt fra scenen, med henvisning til ansvaret utdanningen har for elever og sårbare grupper.

Anita Gundrosen, seksjonsleder for studentoppfølging, trakk også fram at studentmassen er i endring, og at antall søknader om tilrettelegging nesten har doblet seg fra i fjor til i år.

- Det handler trolig både om et tøffere samfunn og økt bevissthet rundt rettigheter. Samtidig er det viktig å si at langt fra alle søknader innvilges, sa hun.

Et gjennomgående poeng i diskusjonene var behovet for skjønn og individuelle vurderinger. Selv om rammer og systemer er nødvendige, finnes det mange gråsoner der saker må behandles enkeltvis.

- Vi skriver ut vitnemål som sier at du kan jobbe i hele skolen, ikke deler av den, ble det understreket, og praksislærernes rolle som viktige samarbeidspartnere for høgskolen ble løftet frem.

Entreprenørielle masteroppgaver - kreativitet og faglig tyngde

- Det er mye arbeid, men også utrolig gøy å få jobbe kreativt med et produkt som faktisk kan brukes i skolen.

Benjamin og Ole Christian, tidligere studenter i grunnskolelærerutdanningen ved HiØ.

Bildet viser brettspillet Cash or Chrash.

Konferansen bød også på presentasjoner av det entreprenørielle masterformatet, der tidligere studenter viste hvordan masteroppgaven kan kombineres med utvikling av didaktiske produkter som prøves ut i skolen.

Tidligere masterstudenter Benjamin og Ole Christian presenterte brettspillet Cash or Crash, et spill om personlig økonomi som er utviklet og testet i ungdomsskolen. Spillet kombinerer matematikk, livsmestring og realistiske valg knyttet til økonomi og karriere.

- Vi trodde først dette skulle være en lettere vei til master, men det kan vi trygt avkrefte, sa de, før de la til: - Det er mye arbeid, men også utrolig gøy å få jobbe kreativt med et produkt som faktisk kan brukes i skolen.

Spillet vekket stor interesse i salen med spørsmål om både videreutvikling og tilgjengeliggjøring.

Lesing som spill og samhandling

Solveig og Arzoo presenterte sitt masterprosjekt Crushing Waves, et engelskspråklig lesespill som skal fungere som inngangsport til leseglede, estetisk lesing og samarbeid.

Bildet viser lesespillet som skal fungere som inngangsport til leseglede, estetisk lesing og samarbeid.

Utgangspunktet for prosjektet var "Hva om lesing kunne oppleves mer som spill?" Prosjektet bygger på pedagogisk designforskning og flere omganger med utprøving i skolen. 

Prosjektet viser at også elever med lavt leseengasjement kan bli aktivt involvert når lesing kobles til valg, narrativ utvikling og samhandling.

- Vi ser tilbake på prosessen med enorm stolthet, fortalte studentene, som også understreket at masterformatet er krevende: - Det er stålfokus på produkt, skriftlig og muntlig del, men fy søren så gøy det er!

Parallellsesjoner og arbeid med forberedelse til praksis

Dagen ble avsluttet med parallellsesjoner og praksisseminarer ledet av praksiskoordinatorer og trinnkoordinatorene. Her jobbet deltakerne i workshopformat med ulike temaer, og både presentasjoner og felles dokumenter fra dagen blir gjort tilgjengelig i etterkant.

Praksiskonferansen 2026 viste tydelig hvor viktig dialogen mellom praksisfeltet og lærerutdanningen er, både når det gjelder krevende profesjonsetiske spørsmål og utviklingen av framtidens lærerutdanning ved Høgskolen i Østfold.

Les mer: 

Av Veronica Knigge
Publisert 14. jan. 2026 21:28 - Sist endret 15. jan. 2026 08:54