- Utfordringen er at vi får ikke rekruttert nok menn og vi klarer ikke å beholde de mennene vi har.
Slik lød den korte oppsummeringen fra høgskolelektor Anne Regine Tvete i forbindelse med at hun deltok på Nettverkskonferansen 2023: Bærekraftig akademia gjennom likestilling, mangfold og inkludering. Hit var hun invitert for å fortelle om et nordisk pilotprosjekt som høgskolen er med i og som har tittelen "Share the care". Dette handler om menn i utdanning til sykepleie og helsefagarbeid i Norge, Finland og Island. Det er fortsatt er det en lang vei å gå ifølge Tvete, men det er lys i tunellen:
- Andelen menn på studiet er for liten, men den er stigende så det er noe som skjer, mener hun.
Strategisk arbeid har gitt resultater
Bak den positive utviklingen ligger det et grundig arbeid for å få gutter som velger sykepleiestudiet til å trives og ikke droppe ut underveis.
- En del av utfordringen er at miljøet på studiet er for lite så de slutter. De føler seg ganske alene og som en konsekvens har vi plassert mennene litt samlet i de basisgruppene de får tildelt i første studieår. Det med å ha tre menn i hver basisgruppe er noe studentene er veldig fornøyd med og vi ser at gutta nå sitter mer samlet i forelesningssalen, forteller hun.
Tvete sier de har møter med studentene der de får innspill og erfaringer om hvordan de opplever praksis og studentlivet. Hun tror imidlertid det må flere tiltak til for å få flere menn til å faktisk velge sykepleieryrket. En egen introduksjonsdag for menn er blant det hun har på ønskelista for fremtidige tiltak.
- Jeg tror faktisk vi må helt ned i ungdomsskolen for å gjøre noe med holdningene om at sykepleie er et bra studievalg og at det er for sent å ta dette i andre eller tredje klasse på videregående, sier hun og legger til:
- Vi må gjøre noe med holdningene generelt sett fordi gutta får ikke noe klapp på skuldra når de velger å bli sykepleiere. Jeg har møtt menn som må forsvare valget sitt og det er ganske mange fordommer ute og går. Så vi har en lang vei å gå både som profesjon, men også i samfunnet.
Behov for et kontinuerlig fokus
Likestillingskonferansen for forskningssektoren ble i år arrangert av Høgskolen i Østfold i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Mens programmet på den første dagen var lagt til Vitenparken på Ås, så var HiØ på hjemmebane på Litteraturhuset i Fredrikstad. Konferansen arrangeres hvert år med støtte fra Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen).
I Norge er alle offentlige virksomheter ved lov påbudt å jobbe aktivt for likestilling og mangfold som arbeidsgivere og som myndighetsutøvere. I tillegg stilles det krav fra EU og fra Forskningsrådet om at alle som tildeles forskningsmidler må ha en handlingsplan for likestilling.
I høgskolens egen Handlingsplan for likestilling og mangfold for perioden 2022-2025 heter det at «Likestilling- og mangfoldsarbeidet ved høgskolen skal fremme reell likestilling uavhengig av kjønn, etnisitet, funksjonsevne, religion, livssyn, alder og seksuell legning.
"For meg betyr inkludering og universell utforming like muligheter og medbestemmelse, og muligheten til å påvirke og forme sin egen hverdag."
Studentleder Sarah Naomi Lunner på Nettverkskonferansen2023
- Likestilling, mangfold og inkludering er temaer som trenger kontinuerlig og systematisk fokus. Når vi tror vi har kommet i mål, så har vi egentlig ikke det, men vi må snarere stille nye spørsmål, sier rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.
Han legger til:
- Ofte er utfordringene også der hvor man ikke naturlig leter, og ofte er de mange og komplekse. Derfor trenger vi kontinuerlig å reflektere over hindringer og muligheter for likestilling, inkludering og mangfold i fellesskap.
Høgskolen intensiverer arbeidet
Ved høgskolen skal nettopp arbeidet knyttet til likestilling, mangfold og inkludering trappes opp i tiden fremover.
- Det vi ser skjer nå ved veldig mange UH-institusjoner er at man setter på dedikerte ressurser og en økt innsats for å jobbe med ikke bare likestilling, men like mye bærekraft, mangfold og inkludering. Dette blir nå satt i system på en helt annen måte. Det skjer mange gode initiativer lokalt på fakultetene og i administrasjonen ved HiØ, men vi trenger et større fokus på å samle det og jobbe systematisk med dette.
Det sier HR-sjef ved høgskolen, Elisabeth Kihl-Stenrød
Ved HiØ er det nå etablert et nettverk som snart begynner å virke.
- Vi vil vurdere helhetlig hvordan vi kan jobbe best mulig med mangfold, likestilling og inkludering - og hvilken myndighet som skal plasseres hvor, i stillinger og utvalg. Vi vet at forankring hos ledelsen er viktig for å lykkes med satsinger, og dette må vi sikre også hos oss. Heldigvis har vi veldig gode forutsetninger for å lykkes med det, mener hun.
Hvorfor er det så viktig å ha fokus på disse temaene i akademia?
- Kif-komiteen jobber først og fremst med kjønnsmangfold i forskning og man har over tid sett at det er et behov for å jobbe mer med også mangfold, inkludering og bærekraft. Universitet og høgskoler er både store arbeidsgivere og vi utdanner mennesker som skal ut i samfunnet og arbeidslivet. Vi ser også rundt oss at fokus på likestilling, mangfold og integrering blir mye mer institusjonalisert. Fra EU er det for eksempel et økende krav til å dokumentere handlingsplan og tiltak for likestilling, mangfold og integrering når man søker forskningsprosjekter.
Viktig arena for å komme videre i arbeidet
Camilla Gjellebæk som har vært sentral i gjennomføringen på vegne av høgskolen i Østfold.
- Den årlige nettverkskonferansen for universitets- og høgskolesektoren er en viktig møteplass hvor ulike aktører kan komme sammen for å dele erfaringer, lære av hverandre, bli inspirert og forhåpentligvis returnere til sin arbeidsplass med økt kunnskap og nye mål for arbeidet, sier hun.
I tillegg til Regine Tvetes foredrag om «Share the care»-prosjektet så bidro en rekke ansatte ved høgskolen til å sette likestilling, mangfold og inkludering på dagsordenen under konferansen i et bredt perspektiv med varierte vinklinger.
Blant disse var:
Studentleder ved HiØ, Sarah NAomi Lunner med innlegget "Får vi med alle? – inkludering og universell utforming i et studentperspektiv".
Førsteamanuensis Institutt for språk, litteratur og kultur Jessica Pedersen Belisle Hansen om temaet «Inkluderende (og ekskluderende) språklige praksiser i akademia»
Kunstnerisk leder for Tabanka og stipendiat ved Akademi for scenekunst Thomas Prestø med foredraget «They tried to bury us, they did not know we were seeds» - strategies for the Black person being “included”.
Leder for seksjon for pedagogisk utvikling og læring Håkon Naasen Tandberg med temaet "God undervisning for alle: universell utforming som et virkemiddel."
På dag en av konferansen delte også Camilla Gjellebæk og kollega Ingrid Femdal sine erfaringer fra et BALANSE-prosjekt: Fra “best i klassen” til systematisk arbeid for kjønnsbalanse (BESK).
- Konferansens program har vært er en god miks av formidling av kunnskap og forskning, nasjonale og internasjonale føringer, og praktiske eksempler, mener Gjellebæk.
Se også NMBUs egen sak fra dag 1: "Aldri i mål med likestilling, mangfold og inkludering"