Høgskolen i Østfold (HiØ) var godt synlig under årets Arendalsuka, med særlig fokus på hvordan kunstig intelligens endrer høyere utdanning. Høgskolen var hovedarrangør for arrangementet «Kunstig eller intelligent? Høyere utdanning i identitetskrise» i NORA.ai sitt KI-telt, og deltok aktivt i flere andre andre arrangementer om KI i utdanningssektoren.
Profilering og læring på nasjonalt nivå
Harald Holone og Marianne Bjerkmann representerte HiØ i en samtale onsdag 13. august om hvordan kunstig intelligens endrer utdanningssektoren.
– Det er viktig at vi viser frem å profilerer viktige og relevante aktiviteter ved HiØ, samt å undersøke hva andre virksomheter gjør innen samme fagfelt sier føsteamanuensis Harald Holone ved Fakultet for informasjonsteknologi, ingeniørfag og økonomi.
Det er fint å få bekreftet at vi arbeider med de riktige tingene og kan bidra til videre utvikling på nasjonalt nivå, sa Holone og Bjerkmann om det viktigste ved deltakelsen.
De to fremhever at høgskoler og universiteter blir enda viktigere for å sikre forsvarlig bruk av generativ KI.
– Vi mener at vi og andre høgskoler og universiteter blir enda viktigere for å sikre at generativ KI blir benyttet på en forsvarlig måte. Derfor blir fokus på dannelse og kritisk tenkning enda viktigere i tiden fremover, og generativ KI må integreres i våre utdanninger, forskningsarbeid og administrative aktiviteter på en fornuftig måte, understreker Bjerkmann, som er seksjonssjef for Seksjon for IT-utvikling ved høgskolen.
Høgskolen en av hovedarrangørene i KI-teltet
Torsdag 14. august arrangerte HiØ sitt eget arrangement i KI-teltet med tittelen «Kunstig eller intelligent? Høyere utdanning i identitetskrise». Her deltok et bredt spekter av forskere og undervisere fra høgskolen:
- Leonora Bergsjø – Digitaletiker og førsteamanuensis, fungerte som ordstyrer
- Irina Engeness – Lærer og professor i pedagogikk
- Ann-Cathrin L. Leonardsen – professor i digital helse og sykepleie og prodekan for forskning og utdanning
- Fahad F. Said – Senioringeniør og ansvarlig for MakerSpace
- Trine Eker Christoffersen – Prorektor forskning og forskningsdirektør
- I tillegg deltok Pinar Heggernes, professor i informatikk ved Universitetet i Bergen og tidligere styreleder i NORA.
Arrangementet tok for seg hvordan universiteter og høyskoler skal møte en virkelighet der studentene har kraftige AI-verktøy tilgjengelig, med erfaringer fra helsefag, lærerutdanning og ingeniørfag.
Skepsis krever opplæring og forskning
Professor Ann-Cathrin L. Leonardsen, som også er prodekan for forskning og utdanning, opplever både entusiasme og skepsis rundt KI i helsetjenesten.
– Temaet KI er enormt. Akkurat nå så overskygger det alt fordi det er et politisk fokus på at KI kan være løsningen på personellmangelen og at KI kan erstatte, forenkle og gjøre ting billigere og mer effektivt, sier hun.
Hun peker på at skepsisen ofte bunner i usikkerhet om hvordan AI skal brukes:
– Jeg tror det handler mye om at vi ikke kan dette godt nok og vi har enda ikke lært oss hvordan vi skal bruke det. De jeg jobber med er kjempegode, profesjonelle yrkesutøvere og så kommer det noe de ikke kan. Man blir usikker på om dette er noe som skal erstatte meg, skal det være i tillegg til meg og hvordan skal jeg i så fall jobbe sammen med KI?
Leonardsen mener løsningen ligger i opplæring og forskning:
– For det første tror jeg vi trenger opplæring alle sammen og den må være om det mest sentrale. Det er viktig å lage lett tilgjengelig informasjon for oss som ansatte. Så må vi også sørge for å forske på dette og formidle resultater ut i noe annet enn en engelsk, vitenskapelig artikkel. Vi må være kjempegode på samfunnskommunikasjon.
Akademia må bidra til faktabasert debatt
Førsteamanuensis Leonora Bergsjø understreker viktigheten av at akademia deltar i samfunnsdebatten.
– Akademia har en kjempeviktig plass når næringslivet og politikere skal snakke sammen og komme inn med den kunnskapen vi har og de erfaringene vi har fra forskningen vår. Og få dem med i debatten, sånn at den blir faktabasert og ikke bare synsing, sier hun.
Bergsjø fremhever at høgskolen har mye relevant forskning som må frem i offentlige vurderinger:
– Dette bygger samarbeid over tid, i tillegg til at vi bidrar til den offentlige debatten.
Nye kontakter og samarbeid
Professor Irina Engeness var tydelig på at nettverksbyggingen var et viktig mål for deltakelsen.
– Det er veldig viktig å posisjonere oss og synliggjøre Høgskolen i Østfold. Dette er ett nasjonal event med muligheter til å få mange nye kontakter, sier hun.
Strategien ga resultater allerede første dag:
– Allerede første timene jeg var her fikk jeg en henvendelse fra Statens vegvesen i Moss, som er på jakt etter samarbeidspartnere i forhold til bruk av kunstig intelligens for å øke sikkerheten på veier i Østfold. De tok rett og slett kontakt på gaten da de så t-skjortene våre med reklame for Høgskolen i Østfold og Østfold AI hub, forteller Engeness.
Kraftig KI-satsing ved HiØ
Prorektor for forskning og forskningsdirektør Trine Eker Christoffersen presenterte høgskolens omfattende KI-satsing under arrangementet i KI-teltet.
– I 2018 startet Høgskolen i Østfold sin største faglige satsing noensinne. Den kalte vi for Det digitale samfunn, forklarte hun.
Men da generativ KI slo igjennom sent i 2022, måtte høgskolen handle raskt:
– Det var da høyere utdanning kanskje kom i en slags identitetskrise. For da hadde våre studenter, ansatte, alle hadde dette verktøyet ganske lett tilgjengelig i lomma. Vi måtte agere på det.
HiØ etablerte et KI-råd, men fant at det ikke var nok:
– Vi ser at dette går så fort, og behovet er så stort, at vi rett og slett ikke henger helt med. Dermed må vi sette på enda flere ressurser. Det har vi nå gjort, forteller hun.
Med ytterligere 9 millioner kroner har Høgskolen i Østfold gått inn og laget en Task Force, som skal gi enda større kraft til dette KI-rådet.
I tillegg har høgskolen etablert Østfold AI-hub, som er initiert av fagfolkene selv og går på tvers av alle fakulteter.
Delte synspunkter på nasjonalt nivå
Tilbakemeldingene fra Arendalsuka var positive. Holone og Bjerkmann opplevde bred enighet om utfordringene:
– Det vi har erfart i samtale med andre og ved å delta på ulike arrangementer i Arendal, er at vi deler mange av de synspunktene som kommer frem og at vi er rustet til å bidra på et nasjonalt nivå, sier de.
For Ann-Cathrin L. Leonardsen var nettverksaspektet sentralt:
– Vi oppnår å få kontakt med andre. For det første så blir vi synlige her og vi så kan formidle det vi har erfart herfra ut. Flere av oss har truffet personer som vi skal gjenopprette kontakt med. Så det er både viktig og nyttig. Men man må dra hit og være aktiv for å få til noe, avslutter hun.