Fakta om programmet

Studiepoeng:
180
Studiets varighet:
3 år
Undervisningsspråk:
Norsk
Studiested:
Halden

Kontakt

Studieveileder: Eileen Thøgersen Tveter

Telefon: +47 696 08 011

E-post: studier@hiof.no

Studieprogramansvarlig
Fakultet for lærerutdanninger og språk,
Programleder Joran Langvik

Studieplan for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (2021–2024)

Informasjon om studiet

Barnehagelærerutdanningen er en profesjonsutdanning med et omfang på 180 studiepoeng. Ved HiØ tilbys barnehagelærerutdanningen enten som 3-årig heltidsstudium eller 4-5 årig deltidsstudium (se egen studieplan for deltid).

Barnehagelærerutdanningen er en profesjonsrettet, praksisnær og forskningsbasert utdanning som forholder seg til nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning av 4. juni 2012, revidert oktober 2018, lov om barnehager av 17. juni 2005 nr. 64, felleskapittel - nasjonale retningslinjer for lærerutdanningene UHR 17. oktober 2018, og gjeldende forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold søker å utdanne barnehagelærere som er orientert mot barna og barnehagen så vel som samfunnet og kulturen som barnehagen er en del av. Handlingskompetanse, profesjonelt ansvar og kritisk refleksjon er sentrale elementer i studiet.

Pedagogikk er et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle emner, og har et særlig ansvar for progresjon, profesjonsinnretning og praksistilknytning i utdanningen.

Praksis er en integrert del i alle emner i studieprogrammet og omfatter til sammen 100 dager.

Barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold har stor grad av bredde, men gir også studentene anledning til å utvikle en faglig profil i studiet gjennom valgbare fordypningsemner i 3. studieår. Studiet er underlagt skikkethetsvurdering. Se nærmere under punkt om vurdering.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Etter fullført og bestått studium oppnår studentene graden Bachelor i barnehagelærerutdanning og tittelen barnehagelærer.

Studiets læringsutbytte

De enkelte emnebeskrivelsene konkretiserer hvilket læringsutbytte studentene skal ha oppnådd etter gjennomført emne.

Etter fullført barnehagelærerutdanning kan kandidaten dokumentere følgende læringsutbytte:

Kunnskap
Kandidaten

  • har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter.
  • har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser.
  • har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstsvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold.
  • har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale-, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale -, lese-, skrive- og matematikkferdigheter.
  • har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø.
  • har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk.
  • kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet.

Ferdigheter
Kandidaten

  • kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg.
  • kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser.
  • kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling.
  • kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger.
  • kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring.
  • kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser.
  • kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger kan kandidaten etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste.
  • kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning.
  • kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling.


Generell kompetanse
Kandidaten

  • har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver.
  • kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
  •  mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng.
  • kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid.
  • har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage.
  • kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

Opptak

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Krav om politiattest
Alle studenter skal levere politiattest (barneomsorgsattest) i forbindelse med opptak, som nevnt i forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 6. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder, jf. politiregisterloven § 39 første ledd.

Tuberkulinkontroll
Personer som i løpet av de siste tre årene har oppholdt seg i minst tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse, jf. forskrift om tuberkulosekontroll kap 3.

Taushetserklæring
Studenten skal skrive under taushetsløfte første studieår før første praksisperiode, jf. lov for universiteter og høyskoler § 4-6.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Utdanningen gis som et studium i henhold til gjeldende forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning av 4. juni 2012, revidert 2018. Studiet omfatter en obligatorisk del på 150 studiepoeng og en valgbar del på 30 studiepoeng. Innenfor rammen på 150 studiepoeng er 20 studiepoeng brukt til å forsterke pedagogikk i kunnskapsområdet Barns utvikling lek og læring intro (BULL1), samt at alle kunnskapsområdene det første året er inne i forbindelse med tema lek. Kunnskapsområdene Barns utvikling lek og læring intro og barns utvikling, lek og læring (BULL2) bygger på hverandre, og kan sees som to deler av en helhet. Med unntak av forsterkning og fordypning er utdanningene i Norge som gir barnehagelærerutdanning like i forhold til emner, omfang og nasjonale læringsutbyttebeskrivelser.    

Obligatoriske emner:
Barns utvikling, lek og læring intro       (20 studiepoeng)
Kunst, kultur og kreativitet             (20 studiepoeng)
Samfunn, religion, livssyn og etikk   (20 studiepoeng)
Barns, utvikling, lek og læring       (20 studiepoeng)
Språk, tekst og matematikk            (20 studiepoeng)
Natur, helse og bevegelse               (20 studiepoeng)
Ledelse, samarbeid
og utviklingsarbeid                        (15 studiepoeng)
Bacheloroppgave                           (15 studiepoeng)

+ valgbar fordypning                     (30 studiepoeng)


Kunnskapsområder som emner på 20 studiepoeng

Barns utvikling, lek og læring (BULL1 og BULL2)
Kunnskapsområdet barns utvikling, lek og læring er forsterket ved Høgskolen i Østfold og inneholder emnene Barns utvikling, lek og læring intro (BULL1) og Barns utvikling, lek og læring (BULL2). Kunnskapsområdene bygger på hverandre, og kan sees som to deler av en helhet. BULL1 legger ekstra vekt på barns utvikling i lys av leken, og omsorgens betydning for barns utvikling og læring i barnehagen, mens emnet BULL2 i større grad vektlegger denne tematikken i lys av læring og danning.

I emnet BULL1 jobbes det tverrfaglig med temaet lek i vid forstand, som blant annet omsorg, utvikling, læring og uttrykksform.

Kunnskapsområdene tar utgangspunkt i barnehagens verdigrunnlag og omfatter barns utvikling, lek, omsorg og læring i et samfunn preget av mangfold, endring og kompleksitet. Kunnskapsområdene skal gi forståelse og innsikt som barnehagelæreren må ha for å kunne arbeide pedagogisk med og lede lek, læring, omsorgs og danningsprosesser. En slik kompetanse er viktig for å fremme barns helhetlige utvikling i et inkluderende fellesskap preget av omsorg, medvirkning, anerkjennelse og utforsking. Og for å skape samarbeid og dialog med foresatte. Forståelsen av barns utvikling må sees i lys av historiske, nåtids- og framtidsperspektiver. Barn er selvstendige aktører med rett til å bli hørt, sett og inkludert i fellesskapet, og til å påvirke og medvirke i egen læring og utvikling. Leken understrekes som en grunnleggende livs- og læringsform med betydning både som egenverdi og som grunnlag for allsidig utvikling. Det legges vekt på miljøets betydning for lek, utvikling og læring der spørsmål som angår mangfold, etnisitet, urfolk, likeverd, inkludering, likestilling og variasjon inngår. Dette kunnskapsområdet vier stor plass til hvordan samhandling og relasjoner mellom mennesker danner grunnlag for lek og læring, og for utvikling av demokratisk tenking.

Praksis skal gi erfaringer med å bruke teori som grunnlag for kritisk refleksjon knyttet til individ, relasjoner og system, og erfaring med planlegging, vurdering og gjennomføring av lek og barns lærings- og utviklingsprosesser i møte med barn i ulike aldre og med ulike forutsetninger. Pedagogisk dokumentasjon diskuteres som en ressurs i planlegging, vurdering og nyskaping av arbeidet i barnehagen.

Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på ulike temaer som lærerutdanningsfaget pedagogikk henter fra blant annet psykologi, sosiologi og sosialantropologi. Læreplanteori og didaktikk behandles i lys av barnehagens målsetting, innhold og arbeidsformer. Undervisningen skal tydeliggjøre en barnehagepedagogisk tilnærming og fagdidaktisk forskning knyttet til kunnskapsområdet, der praksis inngår som en integrert del.

Språk, tekst og matematikk
Kunnskapsområdet tematiserer barns språklige, begrepsmessige, matematiske og tekstkulturelle utvikling. Disse utviklingsområdene er viktige for barns lek og læring og er avgjørende for at barn kan utvikle relasjoner til andre mennesker og fungere sosialt i et flerspråklig og flerkulturelt samfunn. Innholdet i kunnskapsområdet dreier seg om barns språk og språkutvikling, barnelitteratur og mediekultur og barns matematiske meningsskaping, kreative undring og problemløsing. Kunnskapsområdet fokuserer på barnehagelærerens rolle og ansvar for å gi barn varierte erfaringer med tilpassede språklige, litterære og matematiske aktiviteter. Kunnskapsområdet belyser temaer knyttet til overgangen barnehage/skole.

Kunnskapsområdet kombinerer teoretisk og praksisnær kunnskap om språk- og matematikkutvikling samt kartlegging og vurdering. Språklig og matematisk praksis er til stede i barns lek og utforsking. Kunnskapsområdet legger vekt på at barnehagelæreren forholder seg aktivt til lærings- og danningspotensialet i disse praksisene.

Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene norsk, matematikk og pedagogikk. Undervisningen skal tydeliggjøre en barnehagepedagogisk tilnærming og fagdidaktisk forskning knyttet til kunnskapsområdet, der praksis inngår som en integrert del.

Samfunn, religion. livssyn og etikk
Kunnskapsområdet fokuserer på samfunnskunnskap og etikk, ulike religiøse og ikke-religiøse livssyn og kulturenes fortellinger og tradisjoner. Kunnskap om og holdninger til ulike religioner, livssyn og samfunn danner et viktig grunnlag for identitetsdanning og for å kunne forstå og møte mennesker fra ulike kulturer. Faget skal bidra til kjennskap om samenes historie som urfolk, og gi kjennskap til deler av samisk kultur og hverdagsliv.

Etisk og filosofisk grunnlagstenkning med innsikt i ulike menneskesyn og virkelighetsoppfatninger skal bidra til kritisk, etisk refleksjon knyttet til praksis, med særlig henblikk på personalets væremåte i møte med barn og foresatte.

Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene samfunnsfag, religion, livssyn, etikk, og pedagogikk. Undervisningen skal tydeliggjøre en barnehagepedagogisk tilnærming og fagdidaktisk forskning knyttet til kunnskapsområdet, der praksis inngår som en integrert del.

Kunst, kultur og kreativitet
Kunnskapsområdet legger vekt på estetiske opplevelser, erfaringer, refleksjon, kommunikasjon og uttrykk gjennom ulike sansemedier. Sentralt i kunnskapsområdet er å kvalifisere studenten til å arbeide med barns møte med et mangfold av kunst- og kulturuttrykk. En viktig side ved denne kompetansen er å bruke digitale medier på kreative og reflekterte måter. Utvikling av studentens estetiske oppmerksomhet, praktiske ferdigheter og skapende evner står sentralt samt evne til å reflektere over innholdet i kunnskapsområdet i et kjønns- og likestillingsperspektiv. Kunnskapsområdet gir også innsikt i hvordan barnehagen kan formidle kulturelle tradisjoner, herunder urfolkstradisjoner, og estetiske opplevelser, åpne for nyskaping og inspirere barn i deres lek, læring og skapende virksomhet. Kjernen i kunnskapsområdet er grunnleggende for lek, omsorg, læring og danning.

Kunnskapsområdet skal gi studenten erfaring med kunstfaglige, kulturfaglige og estetiske praksiser i barnehagen. Det legges vekt på innsikt i kunnskapsområdets muligheter og egenverdi, og som medierende redskap i andre kunnskapsområder. Kunnskapsområdet skal gjøre studenten i stand til å samarbeide med ulike aktører innen kunst- og kulturfeltet.

Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene musikk, drama, forming og pedagogikk. Undervisningen skal tydeliggjøre en barnehagepedagogisk tilnærming og fagdidaktisk forskning knyttet til kunnskapsområdet, der praksis inngår som en integrert del. 

Natur, helse og bevegelse
Kunnskapsområdet omfattar helse i vid forstand, rørsle og samspel med naturen. Barn er kroppslege i sin veremåte, og det er mellom anna gjennom kropp og rørsle barn blir kjent med seg sjølve og verda rundt seg. Sosiale relasjonar mellom barn og mellom barn og vaksne i barnehagen heng mellom anna saman med felles kroppslege og rørslemessige erfaringar og opplevingar i naturen. Det er nær samanheng mellom forholdet barnet har til kroppen, sjølvoppfatninga og den emosjonelle utviklinga.

Kunnskapsområdet skal gi studentane grunnlag for å ivareta barns helse og behov for rørsle, mat og omsorg. Vidare skal studentane lære korleis barn gjennom undring, utforsking og utfordrande leik i ulike miljø, kan ta vare på seg sjølve, kvarandre og naturen, slik at dei får eit grunnlag for å bidra til berekraftig utvikling. Sentralt i dette arbeidet er friluftsliv, naturoppleving og rørsleglede, mellom anna kjennskap til samisk årstidskalender og de åtte årstidane. Ein viktig del av profesjonskompetansen er å kunne observere, analysere og forstå utviklinga og kroppslege leikekulturar hos barn og bruke dette til å inspirere og motivere barn til å vere fysisk aktive i ulike miljø. Profesjonskompetansen inneber også å ivareta og fremme barns helse i vid forstand, og å kunne leggje til rette for eit variert og sunt kosthald i barnehagen. Undervisninga i kunnskapsområdet er i stor grad praktisk retta der studentane er aktive og undersøkjande. Kunnskapsområdet tematiserer kunnskap om barns kroppslegheit og opplevingar av fysiske fenomen og organismar i naturen som sentrale element i barn sine danningsprosessar i barnehagen.

Kunnskapsbasen byggjer i hovudsak på lærarutdanningsfaga naturfag, fysisk fostring og pedagogikk. Undervisninga skal tydeleggjere ei barnehagepedagogisk tilnærming og fagdidaktisk forsking knytt til kunnskapsområdet, der praksis inngår som ein integrert del.


Kunnskapsområder som emner på 15 studiepoeng


Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid
Overordnet tema for emnet er pedagogisk dokumentasjon.
Kunnskapsområdet tematiserer pedagogisk ledelse i barnehagen, personalledelse og ledelse av endrings- og utviklingsprosesser i et mangfoldig barnehagemiljø samt samarbeid med foresatte og eksterne instanser. I kunnskapsområdet vektlegges forståelse av hvordan lederhandlinger kan bidra til å styrke barnehagen som lærings- og utviklingsarena og sikre et likeverdig og inkluderende fellesskap for barn, foresatte og personale. Veiledning og ledelse av barns og medarbeideres læringsprosesser har en sentral plass samt bruk av ulike metoder og verktøy som egner seg for å utforme strategier, igangsette og lede utviklingsarbeid. Innholdet bygger på den kompetansen studenten har opparbeidet seg gjennom arbeidet med de fem andre kunnskapsområdene.

Kunnskapsområdet belyser endring og utvikling som skjer organisatorisk og individuelt knyttet til pedagogisk arbeid i barnehagen. Refleksjon og evne til å se pedagogiske praksiser på nye måter og begrunne og videreformidle disse, er grunnleggende i dette kunnskapsområdet. Sentrale begrep i slik refleksjon vil være kultur, makt, urfolk, ledelse, medvirkning og demokrati. Praksis er en integrert del av arbeidet ved at studentene skal planlegge, gjennomføre og evaluere et konkret utviklingsarbeid i praksis. Erfaringene skal danne grunnlag for refleksjon knyttet til begrepene ledelse, endring og utvikling.

Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene pedagogikk og samfunnsfag. Undervisningen skal tydeliggjøre en barnehagepedagogisk tilnærming og fagdidaktisk forskning knyttet til kunnskapsområdet, der praksis inngår som en integrert del.

Bacheloroppgave 15 studiepoeng
Bacheloroppgåva skal leggjast til det siste studieåret. Oppgåva skal vere profesjonsretta og byggje på kunnskap frå eitt eller fleire av kunnskapsområda og/eller fordjupinga. Arbeidet med bacheloroppgåva skal øve studenten i å planleggje og gjennomføre eit sjølvstendig arbeid i tråd med faglege og metodiske krav og forskingsetiske retningsliner.

I samanheng med arbeidet med bacheloroppgåva skal institusjonen gje studentane ei innføring i ulike vitskapsteoretiske perspektiv og relevante metodar/arbeidsmåtar innafor forskings- og utviklingsarbeid. Det vil bli heldt et oppstartsseminar til arbeidet med bacheloroppgåva i høstsemesteret tredje studieår. Arbeidet med bacheloroppgåva skal vere rettleidd, og omfanget av rettleiinga skal gå fram av emneplanen. Karakteren på bacheloroppgåva skal stå på vitnemålet til kandidaten.

Fordypningsemner på 30 studiepoeng
Institusjonen tilbyr følgende fordypningsvalg. Gjennomføring skjer på bakgrunn av at et tilstrekkelig antall studenter melder seg til emnene.
Det legges til rette for fordypningsemner innen

  • Kunst, kultur og kreativitet

  • Mangfold og fellesskap

  • Småbarnsstudier

  • Natur, helse og bevegelse

  • Formidling og pedagogisk ledelse

Studieprogresjon
Praksis må være bestått i 1. studieår for å påbegynne 2. studieår.
Praksis må være bestått i 2. studieår for å påbegynne 3. studieår.

Pedagogikk er et sentralt og sammenbindende fag med et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen. Institusjonen har derfor progresjonskrav mellom emnene Barns utvikling, lek og læring intro (BULL1), Barns utvikling, lek og læring (BULL2) og Ledelse samarbeid og utvikling (LSU) for å skape tydelig sammenheng mellom emnene.

BULL1 må være bestått for å begynne på BULL2.

BULL2 må være bestått for å begynne på LSU.

Bacheloroppgaven ligger i utdanningens siste semester. Alle praksisperioder og emner i utdanningens fem første semester må være bestått før studenten kan begynne med bacheloroppgaven.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Læringsarbeid og -aktiviteter
Studentene skal møte tilpassede og varierte arbeids-, lærings- og vurderingsformer, som sikrer at de får god trening både i selvstendig arbeid og i samarbeid med andre. Studentene arbeider både muntlig, skriftlig, praktisk, individuelt og i grupperI, på blant annet campus, i praksis og på digitale møteplasser.

I læringsaktivitetene integreres praktiske, didaktiske og teoretiske perspektiver på en måte som tydeliggjør helhet, sammenheng og relevans i utdanningen. Studentene arbeider også med akademisk skriving og andre profesjonsrelevante arbeidsformer slik de framkommer i de ulike emnebeskrivelsene. Studenten må ha egen bærbar datamaskin.

Profesjonsteam er den faglige og sosiale grunnenheten i studiet og skal være en arena for samarbeid om oppgaver og studiearbeid i teoridelen av studiet. I tillegg utgjør profesjonsteamet som regel en praksisgruppe. Hensikten med denne organiseringen er at profesjonsteamet skal sikre læring gjennom samarbeid og kommunikasjon, og være en trening for framtidig samarbeid i personalteam i barnehagen.

Studentenes praksiserfaringer står sentralt i studiet og danner grunnlag for læreprosesser individuelt og i samarbeid med medstudenter. Innhold og arbeidsmetoder krever at studentene er aktive deltakere på alt læringsarbeid og at de bidrar med refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet studentgruppen utgjør dvs. et sosiokulturelt læringsmiljø. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det obligatorisk oppmøte på læringsarbeidet. Det er forventet at studentene jobber selvstendig med studiet også utenom undervisning, og bruker profesjonsteamene aktivt i dette arbeidet.

Arbeidsomfang/forventet studieinnsats for studenten er minimum 1500 timer pr. studieår. Dette inkluderer undervisning, selvstudier og samarbeid, praksis, eksamensforberedelser og vurdering.

Innholdet i studiet tar utgangspunkt i forskrift om barnehagelærerutdanning med gitte nasjonale læringsutbyttebeskrivelser. Undervisning og praksis vil ha fokus på barnehagelærernes arbeidsoppgaver i samarbeid med barn, kollegaer, foreldre og samarbeidspartner.

Læringsformene vil basere seg på variasjon i arbeidsmåter og med stor grad av medvirkning og deltakelse fra studentenes side. Arbeid med digitale kilder og bruk av digitale verktøy vil også bli vektlagt. Læringsarbeidet har bl.a. fokus på barnehagens styringsdokumenter, barnehagens samfunnsmandat, barns rett til medvirkning, relasjoner, kommunikasjon, pedagogisk dokumentasjon, fagområdene i barnehagen, barns utforskning, veiledning, refleksjon og barnehagen som lærende organisasjon.

Studentmedvirkning
Studentene har ansvar for å engasjere seg i undervisningen og utviklingen av utdanningskvaliteten ved programmet. Studentene har medinnflytelse på arbeidsformer og semesterplaner. Det kan skje gjennom deltagelse i ulike evalueringer som emne- og programevalueringer, studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), studiebarometeret mm. De kan også medvirke gjennom representasjon i styrer, råd og utvalg og andre uformelle møtearenaer.

Studentene organiseres i trinnteam der hvert team velger representanter til studentråd og studieprogramutvalg i tråd med retningslinjene. Studentrepresentantene deltar på trinnmøter og representerer studentene ovenfor fagansatte og studieleder.

Studentene har ansvar for egen læring, og medansvar for medstudenters læring. Gjennom planleggingsprosesser og beslutninger i studiet legges det til rette for utvikling av ansvar og selvstendighet. Studentene skal være aktive deltakere og reelle samarbeidspartnere. Studentene skal ha medinnflytelse på arbeidsformer og semesterplaner.

Arbeidskrav
Arbeidskrav defineres som obligatoriske oppgaver/arbeid som skal utføres innen gitte rammer til gitte tider. Arbeidskravene godkjennes av faglærer etter gitte retningslinjer. Obligatorisk tilstedeværelse er arbeidskrav for enkelte emner. Dersom arbeidskrav ikke er godkjent, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen. Ved ikke godkjent arbeidskrav, må studenten vente til neste gang emnet undervises for å gjennomføre og få godkjent arbeidskrav og dermed kvalifisere for eksamen.

Arbeidskrav fremkommer i den enkelte emnebeskrivelsen.

Obligatorisk tilstedeværelse som arbeidskrav
Studentene har ansvar for egen læring og for å framstå som ansvarlige og selvstendige barnehagelærere etter endt studium, og er med sin deltakelse medvirkende i eget og andre studie- og læringsmiljø. I praksis er det krav om 100 % obligatorisk tilstedeværelse og i undervisning er det krav om minimum 80 % tilstedeværelse på mange av læringsaktivitetene. Ved tilstedeværelse under 70 % i undervisning mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen og hele emnet tas på nytt neste studieår. Ved obligatorisk læringsarbeid på digitale plattformer, som undervisning, veiledning og gruppearbeid, er det krav om at studenter har kamera og mikrofon påskrudd.

Studieturer/ekskursjoner
I enkelte emner er det lagt opp til studieturer/ekskursjoner som innebærer kostnader for studentene. Disse er ikke obligatoriske og det vil alltid finnes et kostnadsfritt alternativ. I noen tilfeller innebærer undervisningen kostnadsfrie turer/ekskursjoner der studenten må være borte fra hjemmet i en eller flere dager. Studenter som ikke har anledning til å delta av hensyn til f.eks. sykdom, barn el.l. vil få utarbeidet alternativt opplegg. Alternativet vil være fullgodt med læringsmålene som er knyttet til den aktuelle aktiviteten og studentens mulighet til å oppnå forventet læringsutbytte. Se emnebeskrivelsene for nærmere informasjon. Studenten må selv påregne utgifter til livsopphold ved ekskursjoner/studieturer.

IKT - Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Bruk av IKT inngår som en del av studiet. I kunnskapsområdene og på profesjonsdagene (se eget avsnitt om profesjonsdager under) inngår digitale verktøy for pedagogiske og administrative formål i barnehagen. I studiehverdagen benyttes digitale verktøy og -kommunikasjonskanaler. Noen av vurderingsordningene forutsetter bruk av IKT.

Studentene er ansvarlige for å benytte høgskolens informasjonskanaler som Studentweb, læringsplattform, nettsidene til lærerutdanningene og e-post. Ulike videokonferanseprogram kan benyttes til undervisning og veiledning ved behov.

I løpet av studiet skal alle studentene tilegne seg grunnleggende IKT-ferdigheter.

Ulike prosjektarbeid skal gi erfaring med bruk av ulike programvarer relevante for det pedagogiske arbeidet i barnehagen.

Bibliotek
Biblioteket skal støtte opp om studentenes læringsarbeid og bidra til studentenes informasjonskompetanse. Det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene bibliotekundervisning der målsettingen er at de skal kunne søke i informasjonskilder, ha kjennskap til relevante databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Biblioteket gir undervisning i referanseteknikk.

Profesjonsdager
Det gjennomføres to til fire profesjonsdager hvert studieår.
Tema for profesjonsdagene baseres på erfaringer fra utdanningen og fra evalueringer fra studenter, praksisfeltet og lærere.

Profesjonsdager er obligatoriske og organiseres av trinnleder. Innhold i profesjonsdagene skal diskuteres med studentene og studentene skal ha mulighet til å komme med ønsker og forslag.

Tema for profesjonsdagene er:

1. studieår: Ledelse av seg selv og barn. Mangfold og likeverd
2. studieår: Ledelse av barn og medarbeidere. Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid
3. studieår: Ledelse av barn og barnehagen. Teamledelse og barnehagen som lærende organisasjon

Tilbakemelding underveis
Barnehagelærerutdanningen ved HiØ omfatter følgende tiltak for vurdering underveis i studiet:

  1. Studentene får tilbakemelding om egen utvikling underveis i studieløpet. I emnebeskrivelsene presiseres arbeidskrav og hvordan tilbakemelding skal gis.

  2. Studentene er selv ansvarlig for å godkjenne utdanningsplanen. Dette gjøres på Studentweb. Studentene har også tilbud om utdanningssamtale med profesjonsteam/alene med profesjonsveileder de to første årene av studiet.

  3. Studenter som ønsker veiledning kan kontakte studiekonsulent, studieleder eller trinnleder for en samtale.

  4. Profesjonsteamene får tilbud om gruppeveiledning av sin profesjonsveileder i forhold til generell studiesituasjon og arbeidsprosesser knyttet til arbeidskrav (minst fire ganger i studieåret).

  5. Studenten får tilbakemelding på sin innsats i praksisopplæringen. Det skjer både i form av veiledning underveis i praksisperioden og med vurderingsrapport fra praksisbarnehagen/skolen.

Vurdering
Studentene skal møte tilpassede og varierte vurderingsformer som sikrer at de får god trening både i selvstendig arbeid og i arbeid med andre

Underveisvurdering er en sentral del av studieprosessen. Den omfatter egenvurdering, vurdering fra medstudenter, lærere og praksislærere. I tillegg foretas en fortløpende skikkethetsvurdering gjennom hele studiet, både på høgskolen og i praksisbarnehager. Se forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (2006). Det skal tilbys en utdanningssamtale med hver student hvert år (høst) i de to første årene. Dette gjøres av profesjonsteamveileder.

Alle emnene i programmet avsluttes med en eksamen. Praksis er en integrert del av emnene, og bestått praksis er nødvendig for å kunne gå videre til neste studieår. Ved ikke bestått praksis gis det en ny mulighet i løpet av det samme studieåret der hvor dette er mulig. Dersom praksis vurderes til ikke bestått, kan studenten ikke avlegge eksamen i det aktuelle emnet.

Høgskolens studenter har adgang til eksamen i emner de har studierett til, forutsatt at eventuelle arbeidskrav er godkjent og semesteravgift er betalt.

Studentene skal få erfaring med akademisk skriving og profesjonsrelevante arbeids- og vurderingsformer. Vurderingsformene skal hjelpe studentene til å se sammenheng mellom praksis og teori, sammenheng mellom de ulike kunnskapsområdene, i utdanningen, og bidra til læring og personlig utvikling.

Vurderingsformene er lagt opp slik at studentene:

  • opplever varierte vurderingsformer, tilpasset læringsutbyttet, innholdet og arbeidsformene i studiet

  • møter vurdering både underveis og til slutt i emnene

  • ser sammenheng mellom praksis og teori og mellom kunnskapsområdene og fagene i kunnskapsområdene

  • får veiledning og støtte til læring og personlig utvikling

Eksamensformene kan variere mellom vurdering individuelt og i gruppe. Det vil bli benyttet både skriftlig, muntlig og praktisk eksamensform.

Karakterregler
I alle emner i barnehagelærerutdanningen benyttes en gradert karakterskala med bokstavkarakterene A-F. Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon.

Alle studenter må ha semesterregistrert seg i Studentweb og betalt semesteravgift for å kunne avlegge eksamen.

Bacheloroppgave
I siste studieår skriver studentene en bacheloroppgave. Se egen emnebeskrivelse.

Plagiatkontroll/fusk
Alle bacheloroppgaver blir sendt til automatisk plagiatkontroll. Andre skriftlige arbeider og arbeidskrav kan også bli kontrollert for plagiat. Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Praksis

Praksis omfatter 100 dager, der 95 skal være i barnehage som ordinær barnehagepraksis.
5 dager skal være praksis med fokus på overgangen barnehage-skole. Praksis gjennomføres i utdanningens godkjente partnerbarnehager. Dagene organiseres i barnehagen på vårsemesteret når planlegging og gjennomføring rundt overgangsrutiner gjennomføres. 75 praksisdager legges til de to første studieårene, mens det siste studieåret inneholder 25 praksisdager. Det legges til rette for at studentene kan gjennomføre aktiviteter i praksisbarnehagene også utenom de ordinære praksisperiodene.
Praksisstudiet skal ivareta det profesjonsrettede ledelsesperspektivet. Det innebærer at det skal være tre hovedfokus for ledelse gjennom de tre studieårene.

1. studieår: Ledelse av seg selv og barn
Studenten skal i løpet av første studieår få en grunnleggende forståelse av pedagogisk ledelse i barnehagen og tilegne seg kunnskaper om barnehagen som lærende organisasjon. Gjennom observasjon og refleksjon skal studenten få innblikk i arbeidet som barnehagelærer. Studenten skal også ta del i hverdagslivet i barnehagen og delta aktivt i barns lek og formelle og uformelle samspills- og læringssituasjoner. Praksislærer skal i tillegg til å være veileder, være rollemodell.

Studenten skal utvikle ulike sider ved barnehagelærerrollen, som å:

  • være aktivt deltagende i barnehagens arbeid, og vise vilje til å reflektere og ta imot veiledning

  • medvirke og inspirere barn i deres bevegelseslek og naturopplevelser, og utvikle kompetanse i å lede seg selv og barn i aktiviteter og lek på varierte arenaer til ulike årstider

  • møte etiske utfordringer i barnehagens dagligliv og reflektere kritisk over etiske spørsmål, egne verdier, holdninger og væremåter, og handle i tråd med barnehagens formålsbestemmelse.

  • ta valg og begrunne valg i her-og-nå ledelse, i planlagte aktiviteter og i relasjoner til barna. ta i bruk praksisfortellinger som grunnlag for refleksjon over praksiserfaringer i lys av pensum og rammeplanen

  • reflektere over hva pedagogisk ledelse i møte med barn og barnegrupper innebærer

2. studieår: Ledelse av barn og medarbeidere

Studenten skal i løpet av andre studieår få gjøre seg erfaringer med samarbeid med både foresatte, personale og samarbeidspartnere, samt øve seg i å lede medarbeidere i barnehagen. Dette innebærer blant annet å utvikle egen veiledningskompetanse, og å reflektere over veiledningens plass i barnehagen. Studenten skal også tilegne seg en større forståelse for barnehagen som læringsmiljø og danningsarena, og barnehagelærers rolle og ansvar for å gi barn varierte erfaringer.

 

Studenten skal utvikle ulike sider ved barnehagelærerrollen, som å:

  • framtre som en reflektert pedagogisk leder og fagperson

  • lede og veilede barnehagepersonalet i forbindelse med formelle og uformelle aktiviteter med barnegrupper, og kritisk vurdere egen pedagogiske ledelse og praksis

  • vise relasjonskompetanse og kunne reflektere kritisk over egen rolle i kommunikasjon og samarbeid med foresatte og kollegaer

  • reflektere over barnehagen som leke-, lærings- og danningsarena

3. studieår: Ledelse av barn og barnehagen

Studenten skal i tredje studieår utvikle evne til pedagogisk ledelse og ledelse av endrings- og utviklingsprosesser i barnehagen og vise at pedagogisk ledelse innebærer profesjonsetisk bevissthet. Studenten skal fokusere både på egen yrkesidentitet og barnehagens samfunnsmandat og kunne reflektere over dette.

Studenten skal utvikle ulike sider ved barnehagelærerrollen, som å:

  • i stor grad fremstå som barnehagelærer og kunne reflektere rundt ulike sider ved profesjonsutøvelsen generelt og fordypningen spesielt

  • kunne lede barnehagen som lærende organisasjon

  • øke sin generelle pedagogiske lederkompetanse

  • kunne legge til rette for et miljø som fremmer og ivaretar lek

  • kunne reflektere over balansen mellom målstyrt pedagogisk ledelse og dialog med medarbeidere, og balansen mellom å ta hensyn til egne behov og være andreorientert.

Det skal være progresjon i praksisopplæringen. Praksis er veiledet, vurdert og varier. Studentene skal ha anledning til å være både deltakende, utforskende og observerende i pedagogisk virksomhet i barnehagen.

Praksis må være bestått før studentene kan gå videre i studieløpet fra første studieår til andre studieår, og fra andre studieår til tredje studieår, se progresjonskrav. Ved ikke bestått praksis gis det en ny mulighet til å ta opp igjen praksis. Der det er mulig vil det gis et nytt forsøk i løpet av det samme studieåret.

Se forøvrig https://www.hiof.no/lu/studier/praksis/blu/

Forsknings- og utviklingsarbeid

Undervisningen skal være forskningsbasert. Forskning og utvikling (FoU)  begrepet omfatter grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. For lærerutdanningene ved alle typer institusjoner er forsknings- og utviklingsarbeid en nødvendig del av virksomheten. Å bruke strukturert kritisk refleksjon og analyse er en måte å forholde seg til verden på som er en viktig del av enhver lærers holdning til sitt arbeid. Åpenhet overfor ny erkjennelse og ny kunnskap er en grunnleggende forutsetning for å medvirke til fornyelse i barnehage og skole. Det er et ønske om at studenten tidlig og progressivt får erfaringer med å jobbe utviklingsrettet og anvende egen og andres arbeider aktivt både praktisk og teoretisk. 

Karakteristisk for lærerutdanningene er at de er yrkesrettede og flerfaglige. Kontakten med praksis skal være et grunnleggende og gjennomgående trekk ved utdanningene. Det medfører at det i lærerutdanningsmiljøene finnes en spenning mellom teoretiske fagdisipliner, som lærerutdannere oftest har tilhørighet til gjennom sin egen utdanning, og den fagdidaktikken og praksisnærheten som forventes i FoU-arbeidet. Det legges opp til praksisprosjekt gjennom kontakt og samarbeid med enkelt barnehager om f.eks. prosjekter som de yngste barna i naturen, praksisfortellinger, dokumentasjoner og aksjoner, bacheloroppgaven og naturlekeplassen. Utdanningen har et særlig fokus på profesjonsforskning og praksisnær forskning og har økt samarbeidet med barnehagene blant annet gjennom læringsutdanningsbarnehagene.

Internasjonalisering

Internasjonale aspekter
Internasjonalisering av samfunns- og arbeidsliv forutsetter språk- og kulturkunnskap og internasjonale erfaringer. Studiet legger opp til at studentene får kunnskap om mangfold og forståelse for det flerkulturelle samfunn. Det innebærer oppmerksomhet om kulturelle forskjeller, og ferdigheter til å håndtere disse som en positiv ressurs. Mangfold er et uttalt satsningsområde ved HiØ, og den globale, internasjonale og flerkulturelle orienteringen preger derfor også barnehagelærerutdanningen. Flere av høgskolens fagansatte har nære kontakter med utenlandske læresteder og forskningsmiljøer og bruker denne kunnskapen i undervisningen. Internasjonale forelesere har ved ulike anledninger presentasjoner for studentene.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet, er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at studentene deltar i evalueringen av studiet. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

  • I løpet av studieårene møter lærerne med undervisningsansvar i trinnet regelmessig til trinnmøter sammen med studentrepresentanter for å planlegge og evaluere arbeidet. Trinnleder har ansvar for å kalle inn til møter og lede møtene. Tillitsvalgte, trinnledere og studieleder har et programutvalgsmøte 1-2 ganger i løpet av studieåret. På hvert trinn og i hvert fordypningsfag, 30 studiepoeng eller mer, skal det gjennomføres elektronisk studentevaluering 1-2 ganger i løpet av studieåret.

  • Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering.

  • Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no.

  • Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå. Se emnebeskrivelser for detaljer.

  • Alle lærere skal gjennomføre løpende evaluering av egen undervisning. Det vil si at det legges til rette for en dialog med studentene om forbedring og utvikling av undervisnings- og læringskvaliteten.

Slik kan du påvirke kvalitetsutviklingen av studiet ditt:
https://www.hiof.no/studier/studentmedvirkning-i-kvalitetsarbeidet/

Studieopphold i utlandet

Studenter kan ta den valgbare fordypningen, dvs. 5. semester, ved en av HiØs samarbeidsinstitusjoner i utlandet. I dette semesteret inngår 10 dager praksis som kan organiseres før, under eller etter utenlandsoppholdet.

Avdelingen har bl.a. avtaler med:

  • Queensland University of Technology i Australia

  • Marnix Academie University for Teacher Education i Nederland

Studenter som er interessert i et internasjonalt semester kan kontakte Internasjonal koordinator på avdelingen eller Internasjonalt kontor.

På høgskolens websider for utveksling vil man finne mer detaljert informasjon om institusjoner i utlandet som høgskolen har utvekslingsavtaler med.

Praksis i utlandet
Det er også mulig å gjennomføre praksisopphold i utlandet, under forutsetning av at det tilsvarer praksisomfang, volum og innhold forøvrig. Internasjonal koordinator på avdelingen vil være behjelpelig med å tilrettelegge praksis i utlandet.

Jobb og videre studier

Bachelorgrad i barnehagelærerutdanning kvalifiserer for utøvelse av barnehagelæreryrket i et samfunn som preges av mangfold og endring. Barnehagelærerutdanning på bachelornivå kvalifiserer for opptak til Masterstudium i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap ved Høgskolen i Østfold, samt andre relevante profesjonsrettede masterstudier. Det er den mastergradsgivende institusjon som fastsetter særskilte regler for opptak til det enkelte mastergradsprogram.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Kjersti Berggraf Jacobsen, 30. april 2018

Studieplanen er revidert

Studieleder Sigrid Eskestrand Hoveid, 19. april 2021

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2021-2024

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 24. okt. 2021 13:21:46