Fakta om programmet

Studiepoeng:
180
Studiets varighet:
3 år
Undervisningsspråk:
Norsk
Studiested:
Fredrikstad

Kontakt

Studieveileder Solveig Berge

Telefon: +47 69 60 86 32

E-post: studier-fred@hiof.no

Studieprogramansvarlig
Avdeling for helse og velferd,
Studieleder Nita Ørmen og programansvarlig Egil Lyberg.

Studieplan for Bachelorstudium i barnevern (2018–2021)

Informasjon om studiet

Barnevernspedagogen
Barnevernspedagoger arbeider med barn, unge og familier som har sosiale problemer; ­ spesielt har de et særskilt ansvar for vanskeligstilte barn, unge og deres foresatte. Barnevernspedagogens forebyggende arbeid kan imidlertid omfatte alle barn, unge og familier.

Barnevernspedagogenes hovedoppgave er å bidra til å sikre og forbedre levekårene for barn og unge. Spesielt for barn og unge som har sosiale og/eller psykiske problemer eller står i fare for å få det. I dette arbeidet er barneverns­pedagogenes særskilte fagkompetanse rettet inn mot barn og unges familiesituasjon og deres nærmiljø. Barnevernspedagogens arbeidsoppgaver omfatter både forebyggende og direkte klientrettet arbeid, samt saksbehandling og oppfølging av saker, innen barnevernstjenesten.

Barnevernspedagogens ansvar er å ha barnet og den unge i fokus i sitt arbeid; også når arbeidet rettes mot den unges omgivelser og familie. Sammen med barn/unge og deres foresatte skal barnevernspedagogen arbeide for å finne konkrete og alternative måter å forholde seg til problemskapende forhold på. I sitt arbeid skal barnevernspedagogen rette oppmerksomheten mot og vurdere ressurser hos den enkelte og i omgivelsene. Imidlertid, hvis barnets beste ikke oppnås gjennom samarbeid, skal hensynet til barnet gå foran hensynet til samarbeid og selvbestemmelse. Her må barnevernspedagoger arbeide i henhold til gjeldende lover; så vel lover som vedrører barnevernet, skoler, barnehager og psykisk helsevern, som de generelle regler som gjelder til vern om barns rettigheter og rettssikkerhet.

Barnevernspedagogutdanningens formål
Utdanningen skal legge til rette for at studentene tilegner seg en grunnleggende kompetanse i sosialpedagogisk arbeid - som er rammeplanens betegnelse på barnevernspedagogenes yrkesutøvelse. (Rammeplan og forskrift for 3-årig barnevernspedagogutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005).

Sentrale tema i sosialpedagogikken er oppdragelse og læring i et samfunnsmessig perspektiv: Studentene skal bli kvalifisert til å bli brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kompetente for å ivareta omsorgs-, oppdragelses-, behandlende og forebyggende arbeid med risikoutsatte barn og unge, samt deres foresatte.

Omsorg dreier seg om å ta vare på barn og unge og deres familie/foresatte¸ at de får anerkjennelse og følelse av solidaritet og tilhørighet basert på rettferdighet og gjensidig tillit. Omsorgsoppgaver i denne forstand må prege barnevernspedagogens arbeid, fordi omsorg er en betingelse for utvikling av livskompetanse i vid forstand.

Oppdragelse betyr å legge til rette erfaringer og situasjoner og på annen måte bidra til at barn og unge utvikler de kunnskaper, ferdigheter og holdninger, som danner grunnlag for den mestringskompetanse de trenger for å kunne fungere i et samfunn. Det handler om å ta del i barns og unges opplæring, gi støtte og råd som gir muligheter og grunnlag for vekst og utvikling fysisk, psykisk, intellektuelt og sosialt, ved at det støtter opp deres sosiale mestring og selvtillit.

Barnevernspedagogen må involvere seg i de spørsmål som opptar dagens barn og unge når det gjelder kulturelle normer og verdier. Det betyr også å ta et ansvar for å sette grenser, gi respons, delta i aktiviteter på en måte som bidrar til at barn og unge selv kan ta ansvar for egen situasjon og muligheter.

Behandling handler om å legge til rette spesielle situasjoner som bidrar til at mennesker får nye erfaringer og opplevelser. Sentralt i dette forandringsarbeidet står barnevernspedagogens evne og kompetanse i å etablere, utvikle og vedlikeholde gode emosjonelle relasjoner til barn og unge; et arbeid som må være godt forankret i teoretisk og erfaringsbasert kunnskap. Behandlingsarbeid foregår i første rekke som miljøterapeutisk arbeid i barnevern- og psykiatriske institusjoner og kollektiver. Omorganisering av institusjoner har imidlertid ført til at behandling av barn også finner sted i eget hjem eller fosterhjem.

Forebygging handler om tiltak og intervensjoner for å komme uønsket utvikling i forkjøpet eller å motvirke forverring av en tilstand. For barn og ungdom vil det her være tale om å beskytte, stimulere og forsterke de positive lærings- og utviklingsbetingelsene som finnes og gi nye impulser eller sette inn støtte- og kontrolltiltak der det trengs. Vi snakker her om både primær-, sekundær- og tertiærforebygging og systematisk arbeid for å redusere risikofaktorer som innvirker på barns og unges liv, helse og utvikling.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Gjennomført og bestått studium gir rett til graden Bachelor i barnevern, og tittelen barnevernspedagog.

Studiets læringsutbytte

Kunnskaper
Kandidaten har

  • kunnskap om sine ressurser og muligheter, og er i stand til å benytte seg av dette i arbeidet med utsatte barn og familier med ulik sosial, etnisk og kulturell bakgrunn.
  • bevissthet om egen makt som barnevernsarbeider og kan forvalte denne på en konstruktiv måte i møte med utsatte barn og deres familier.
  • kunnskap om barnevernspedagogens praksisfelt og bevissthet om hvordan egen væremåte innvirker på arbeidet med barn og unge og deres foresatte.
  • evne til kritisk refleksjon over egen yrkesutøvelse, både i møte med utsatte barn og deres familier og i samarbeid med kollegaer/andre instanser.
  • kunnskap om hvordan samfunnsmessige endringer og politiske prioriteringer påvirker arbeidet med utsatte barn, unge og deres familier.
  • kunnskap om barnevernloven og tilstøtende lovverk.
  • kunnskap om barnevernsfeltets historie, tradisjoner, egenart og rolle i samfunnet.
  • forskningsbasert kunnskap om barn og unge, deres omsorgs-, utviklings- og læringsbehov.
  • kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innenfor barnevernsfeltet.
  • bred faglig innsikt om problemtilstander, tiltak og muligheter, samt kunnskap om ulike sosialpedagogiske metoder og forståelsesmåter.
  • kunnskap om begrepet barnets beste og hva det innebærer å handle til beste for barn og unge i en barnevernfaglig sammenheng.

Ferdigheter
Kandidaten kan

  • planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak ut fra en barnevernfaglig kunnskap.
  • anvende grunnleggende ferdigheter i møte med utsatte barn og deres familie, spesielt med tanke på konfliktfylte situasjoner og ved interessemotsetninger mellom barn og foreldre.
  • kommunisere og samhandle med barn og unge, og har evne til å bygge og ivareta relasjoner og mestre vanskelige situasjoner.
  • utrede barns totale omsorgssituasjon, som innebærer vurdering av foresattes omsorgskompetanse, barns omsorgssituasjon/utvidede nettverk og hvordan ulike samfunnsforhold påvirker barna.
  • anvende kartleggingsmetoder/verktøy, analysere situasjoner fra et barnevernfaglig ståsted og basere begrunnelsene på relevant faglig kunnskap.
  • forvalte barnevernloven og bygge opp en barnevernfaglig argumentasjon, basert på et faglig og juridisk skjønn i møte med barn og unge, og i saksbehandlingens ulike faser.
  • foreta kunnskapsbaserte vurderinger, avveie ulike faglige hensyn og handlingsalternativer samt begrunne vedtak.
  • samarbeide med andre aktuelle faginstanser for å fremme løsninger til barnets beste.
  • evne til å innhente ny kunnskap, vurdere den kritisk og anvende den som grunnlag for praksisutøvelsen og videreutvikling av praksis.
  • nyttiggjøre seg råd og veiledning, og kritisk vurdere egen arbeidssituasjon og yrkesutøvelse.

Generell kompetanse
Kandidaten har

  • personlig kompetanse som utgjør dennes personlige forutsetninger og potensialer for å kunne ivareta barnevernets samfunnsmandat. Egenskaper som empati, sosialt engasjement, motivasjon, kultursensitivitet og barne- og ungdomsrelaterte interesser og holdninger er vesentlig i denne sammenheng.
  • etisk kompetanse som omfatter innsikt i etikkens grunnlagsspørsmål og evne til å utvise en etisk reflektert dømmekraft i faglige verdi- og konfliktspørsmål.
  • kommunikativ kompetanse som omfatter samtale- og samhandlingsferdigheter, og evne til å mestre nære relasjoner og vanskelige, og til dels konfliktfylte, situasjoner i møte med barn og unge og deres familier.
  • forvaltningskompetanse som innebærer å utøve et faglig og juridisk skjønn i møte med utsatte barn og unge, og i beslutningsprosessen.
  • faglig kompetanse som peker tilbake på den enkeltes formalkunnskap. Herunder er forskningsbasert kunnskap om barn og unge, deres omsorgs-, utviklings-, og læringsbehov, innsikt i problemtilstander, tiltak og muligheter, samt ulike faglige forståelsesmåter og relevante metoder vesentlig.

Opptak

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Styringsdokumenter

Bachelorstudium i barnevern er regulert av bl.a. følgende styringsdokumenter:

https://lovdata.no/forskrift/2018-02-08-229

Politiattest

I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2007, kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter i barnevernsutdanningen levere politiattest. Søkere med merknad på politiattesten som er relevant for opptak til studiet skal levere politiattesten innen 3 uker etter tilbud om studieplass er gitt. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere politiattest senest innen studiestart. Dersom søkeren får tilsagn om studieplass mindre enn fjorten dager før studiestart skal politiattest fremlegges senest tre uker etter tilbud om studieplass er gitt. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Tuberkulosekontroll/medisinsk testing

Alle studenter som i løpet av de siste tre årene har oppholdt seg i minst tre måneder i land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand eller Japan, har plikt til å gjennomgå tuberkulosekontroll før de kan delta i praksis, jf. forskrift om tuberkulosekontroll § 3.

Oppbygging og gjennomføring

Innhold og oppbygging av studiet

Med utgangspunkt i den nasjonale rammeplanen er det treårige bachelorstudiet i barnevern organisert i tverrfaglige emner der de ulike hoved- og delemner fra rammeplanen inngår. Utdanningen henter kunnskap fra mange fagområder, og det er den totale kompetansen som studentene har fått gjennom teoretiske og praktiske studier som utgjør barnevernspedagogkompetansen. Yrkesutøvelsen krever innsikt i ulike kunnskapsområder. Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hentes både fra teori og praksis.

Den nasjonale rammeplanen framhever at høgskolen skal:

  • legge til rette for at studentene tilegner seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som barnevernspedagoger, basert på det fremste innen forskning, utviklingsarbeid og erfaringskunnskap
  • tilby et læringsmiljø som fremmer studentenes faglige engasjement, deltaking og personlige utvikling
  • fremme studentenes evne til kritisk refleksjon over fag, etikk, egen yrkesrolle og samfunn
  • motivere og legge grunnlaget for studentenes integrering av kunnskap og videre faglige utvikling
  • være i dialog med praksisfeltet, brukerorganisasjoner, forskning og andre utdanninger og fagområder

Alle emner i studiet er obligatoriske. Det kreves at emnene tas i oppsatt rekkefølge, slik at emner i første semester tas før emner i andre semester osv. Se også de ulike emnebeskrivelsene.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer:   

  • Undervisning i samlet kull er i hovedsak en formidlende undervisningsform, f.eks. forelesninger.
  • Undervisning i seminargrupper er diskusjons- og dialogpreget undervisning, som setter større krav til forberedelser og bidrag fra studentene. Seminarundervisningen er obligatorisk og er knyttet til studentenes arbeid, både i grupper og individuelt.
  • Arbeid i basisgrupper med og uten veileder.
  • Ferdighetstrening (i seminargruppe) er obligatorisk.
  • Praksisstudier (tre perioder)

Tidsbruk

  • Høgskolen legger til rette for teoriundervisning i gjennomsnitt 10-11 timer pr. uke. Fordelingen mellom de ulike undervisningsformene spesifiseres i undervisningsplanen.
  • Antall veiledningstimer i det enkelte emne er beskrevet i emnebeskrivelsen. Arbeid i grupper utover dette uten veileder avtales i gruppene og i samarbeid med veileder.
  • Antall timer ferdighetstrening er beskrevet i timeplanen for det enkelte emnet.
  • Praksisstudier gjennomføres med 30 timers innsats pr uke.

Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr. uke.

Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt ca. 25-30 timer pr. uke ­fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier.

Arbeidsformer og obligatorisk deltakelse

  • Undervisning i basisgrupper, seminargrupper, ferdighetstrening og praksisstudier er obligatorisk
  • Det kreves at den enkelte student utvikler sin kompetanse i å ta ansvar for egen læring i løpet av studiet, og at studenten selv tar styringen i sitt studiearbeid. Gjennom veiledning (individuelt og i gruppe) og individuelle studiesamtaler skal utdanningen støtte studenten i dette.
  • Gruppevirksomhet og prosjektarbeid - obligatorisk deltakelse: Studentene organiseres i ulike former for grupper. Gruppene skal bidra til et lærende fellesskap som skal styrke gruppen og den enkeltes faglige utvikling.  Et sentralt mål med arbeidet i gruppene er at studentene oppøver evne til faglig samarbeid, respekt og forståelse for hverandre.
  • Gruppen har jevnlige møter med veileder, der fokus er læring, samarbeid og studieprogresjon. Veiledningen skal legge til rette for planlegging og evaluering av den enkelte og gruppens læringsprosess.
  • Alle gruppens medlemmer er forpliktet til å bidra til at samarbeidet i gruppen fungerer.  Dette er både et mål og et middel for læring. Gruppens medlemmer skal holde hverandre orientert om forhold som kan påvirke samarbeidet og organisere gruppens arbeid slik at alle bidrar. 
  • Dersom det oppstår problemer i gruppen som ikke kan løses internt, kontaktes veileder.  Gruppen har ansvar for å gi veileder beskjed dersom enkeltstudenter ikke bidrar, og det er veileders ansvar å følge dette opp. Manglende deltakelse i gruppen kan resultere i at man ikke får utført de læringsaktiviteter som er nødvendige for å fremstille seg til eksamen.

Det stilles krav om at studentene deltar i arbeidet i basisgruppene.

Ferdighetstrening

Gjennom hele studiet er det avsatt tid til ferdighetstrening. Ferdighetstrening gjennom studiet er beregnet til minimum 12 studiepoeng og omfatter aktivitetsfag, samtaler med barn, tverrfaglig samarbeid, saksbehandling i barnevernet, håndtering av vold og aggresjon, rollespill m.m. for å trene på kommunikasjon og vanskelige situasjoner. Se nærmere beskrivelse under det enkelte emne.

Ferdighetene trenes både individuelt og i mindre grupper. Ferdighetstreningen er obligatorisk. Det er krav om 90 % deltakelse/tilstedeværelse i ferdighetstrening.

Studiesamtaler 

Basisgruppeveileder gjennomfører individuelle studiesamtaler med studentene i første studieår. Studiesamtalene er obligatorisk. Studenten skriver et kort referat fra samtalene som skal leveres på læringsplattformen.

Samtalen skal ha fokus på den enkelte students studiesituasjon. Den gir den enkelte student anledning til å reflektere over egen studiesituasjon og studieprogresjon. Samtalen tar utgangspunkt i følgende områder:

  • Studieplanen og studieprogresjon
  • Trivsel i studiesituasjonen
  • Egen faglig utvikling
  • Eksamensinnsats og resultat
  • Egen studieinnsats
  • Arbeid i basisgruppen og veiledning
  • Internasjonalisering
  • Andre forhold studenten ønsker å ta opp
  • Hva er viktige utfordringer for meg fremover med tanke på bl.a. studiesituasjon og faglig utvikling?

Bibliotek

Biblioteket bidrar til å utvikle studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant og faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene tilbud om bibliotekundervisning, der målet er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk.

Bruk av IKT

Høgskolen i Østfold benytter læringsplattform, som er et viktig verktøy for kommunikasjon, samarbeid, oppgaveinnlevering og nettstøttede aktiviteter.

Akademisk skriving og lesing 

Gjennom hele studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for å trene på faglig og akademisk skriftlig fremstilling. Det organiseres eget skrivekurs. Det forventes at studentene er i stand til lese og forstå engelsk faglitteratur.

Vurderingsformer:

Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet; både muntlig og skriftlig vurdering, i gruppe og individuelt i tillegg til at man vurderer den enkelte students ferdigheter i praksis. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Arbeidskrav

Det er knyttet arbeidskrav til hvert av de ulike emnene, disse er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.

  • Arbeidskrav kan blant annet være emneprøver, notater, obligatorisk deltakelse, veiledningslogger, gruppeoppgaver eller individuelle oppgaver.
  • Det tilbys veiledning i forbindelse med mange av arbeidskravene.
  • Studentene får tilbakemelding på arbeidskrav. Disse kan gis som skriftlig tilbakemelding fra fagansatte, veiledning i basisgruppen, medstudentvurdering eller muntlig tilbakemelding i seminar.
  • Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent, resultatet inngår ikke i endelig karakter.
  • Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen, gå ut i praksisstudier eller fortsette med normal studieprogresjon. 
  • Arbeidskravet står som godkjent for samme periode som studieplanen gjelder for, dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen.

Vurderingskriterier ved eksamener

Gjennom eksamensbesvarelsen skal kandidaten dokumentere tilstrekkelig faglig forståelse av temaene som er dekket i oppgaveteksten. Det vil bli lagt vekt på kandidatens evne til teoretisk belysning, logisk resonnering og selvstendig tenkning i forhold til oppgaven. I den forbindelse vektlegges også kandidatens evne til å tolke og avgrense oppgaveteksten og begrunne de valg som blir foretatt.

Det legges vekt på at kandidaten henviser til kilder. Det blir lagt vekt på at besvarelsen er oversiktlig og logisk disponert og at fagstoffet i all vesentlighet framstilles med kandidatens egne formuleringer. Besvarelsen skal ikke overskride det angitte antall ord. Dersom denne maksimalgrensen overskrides får det innvirkning på karakteren.

Plagiatkontroll/fusk

Alle hjemmeeksamener, bacheloroppgaver og mappeinnleveringer skal til elektronisk plagiatkontroll. Manglende innlevering av elektronisk besvarelse vil medføre at besvarelsen ikke blir sensurert. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk. Arbeidskrav kan bli kontrollert for plagiering. Se for øvrig forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Karaktersystem

Det benyttes bokstavkarakterer A til F, hvor A er beste og E er den dårligste beståtte karakter. F er ikke bestått. For enkelte av emnene benyttes karakterregel Bestått/Ikke bestått. Se emnebeskrivelsene.

Praksis

Overordnede mål for praksisstudiene

Med praksisstudier menes at studentene skal ut i arbeidsfeltet på relevante arbeidssteder. Praksisstudienes plass i utdanningen er både pedagogisk begrunnet som studieform og faglig begrunnet som studieinnhold. Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid. Observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i arbeidsfeltet er av stor betydning for studentenes mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle.

Praksisstudiene skal være planlagt og målrettet samtidig som det er vesentlig at studentenes læring knyttes til det situasjonsbestemte i praksis. Praksis skal være en integrert del av utdanningen og kan knyttes til alle hovedemner. Den skal bidra til at studentene utfordres til faglig og etisk refleksjon og til bearbeiding av kunnskaper. Studentene skal også gjennom praksisstudiene øke sin bevissthet om egne følelser og holdninger og utvikle sine evner til kommunikasjon og samarbeid.

Studentene skal i løpet av sin praksis erfare direkte kontakt med brukere og delta i forvaltningsmessig planlegging og tilrettelegging. Det bør legges til rette for kontakt med forskjellige arbeidsplasser slik at studentene kan skaffe seg kunnskap om yrkesrollen i ulike virksomheter. Høgskolen har ansvar for at studentenes mestring i praksis vurderes.

Studentene skal i praksisstudiene:

  • få erfaring med ferdigheter i barnevernfaglig arbeid som forberedelse til fremtidig yrkesrolle, ansvar og oppgaver
  • praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med brukere og under kyndig veiledning
  • tilegne seg kunnskap og faglig innsikt som ikke er beskrevet i litteraturen, i samarbeid med erfarne yrkesutøvere
  • reflektere over, vurdere og diskutere etikk og fagutøvelse
  • innhente erfaringer med sosial- og helsetjenestens oppbygging og organisering  
  • samarbeide med ulike yrkesgrupper
  • samle erfaring som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring
  • krav som må være oppfylt for å starte praksisstudier, er beskrevet under den enkelte emnebeskrivelse.

Bachelorstudiet i barnevern har tre perioder med praksisstudier:

1. Første praksisperiode strekker seg over første og andre semester ved at hver student er mentor for et barn i alderen 8-12 år og har kontakt med barnet ca. 2 timer pr. uke. Nærmere informasjon om mentorordningen finnes i emnebeskrivelsen.

2. Andre praksis er i 3. semester og har en varighet på 8 uker.

3. Tredje periode med praksisstudier er i 6. semester og har en varighet på 12+1 uker (dvs. 13 uker for studenter som velger internasjonal praksis).

Ved alle veiledede praksisperioder gjelder:

For hver praksisperiode skal det foretas en evaluering underveis og en avsluttende evaluering i forhold til målene for praksisperioden. Evalueringen skal bygge på evaluering underveis og eventuelle praktiske øvelser. Sluttevalueringsskjemaet med beskrivelse av hva som er vurdert, underskrives av student, praksisveileder og skoleveileder. Studenten får kopi av den skriftlige evalueringen. For at praksisperioden skal være bestått må både den skriftlige evalueringen og arbeidskravet (oppgaven) som er knyttet til praksisen være vurdert til godkjent. I tillegg må veiledningstimene være gjennomført og fraværet må være innenfor de angitte rammer.  

Forsknings- og utviklingsarbeid

Høgskolen i Østfold tilbyr forskningsbasert undervisning. Utdanningen legger til rette for et læringsmiljø med studentaktiv forskning der studenter deltar i ansattes forsknings- og utviklingsarbeid.

Internasjonalisering

Utdanningen tilstreber å ha oppdatert internasjonal litteratur som en del av pensum.

Undervisningsspråket er hovedsakelig norsk, men enkelte emner eller deler av emner kan også undervises på engelsk, se emnebeskrivelse for ABSV30118 Kunnskapsbasert praksis i spenningsfeltet mellom individ og samfunn. 

I utdanningen legges det vekt på kulturforståelse, utfordringer profesjonelle står overfor i møte med etniske minoritetsgrupper og hvordan omsorg utøves i ulike kulturer. Studentene får gjennom utdanningen kjennskap til begreper og prosesser relatert til arbeid med innvandrere og minoriteter. Utdanningen vektlegger globale perspektiver på folkevandring og innvandringspolitikk.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

  • Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no.
  • Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering.
  • Teoriemner evalueres skriftlig.
  • Praksisemner evalueres skriftlig og muntlig.
  • Referansegrupper brukes i enkelte emner.
  • Se emnebeskrivelser for detaljer.

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.

Studieopphold i utlandet

Barnevernspedagogutdanningen deltar i nettverk innen NORDPLUS og Erasmus. Nettverkene samarbeider om gjensidig student- og lærerutveksling med høgskoler i Finland, Sverige og Danmark. Utveksling i disse nettverkene er lagt til 4. eller 6. semester.

Videre eksisterer det avtaler om studier av ett semesters varighet med Queensland University of Technology i Brisbane i Australia og Augsburg College, Minneapolis, Minnesota i USA (4. eller 6. semester). 

Det er muligheter for praksisstudier i 6. semester i Namibia.

Se mer informasjon på høgskolens nettsider for samarbeidspartnere og kontaktinformasjon for internasjonalisering:

https://www.hiof.no/studier/utveksling/kontaktpersoner/index.html#hv

Jobb og videre studier

Bachelor i barnevern kvalifiserer til opptak til flere ulike mastergradsutdanninger og videreutdanninger. Aktuelle masterstudier ved Høgskolen i Østfold er:

  • Master i samordning av helse- og velferdstjenester

  • Master i psykososialt arbeid - helse- og sosialfaglig yrkespraksis

  • Master i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap (0-3 år)

  • Master i spesialpedagogikk

  • Master i organisasjon og ledelse

Merk at noen masterstudier i tillegg til aktuell utdanning også krever relevant yrkeserfaring for opptak.

Utdanningen kvalifiserer blant annet til saksbehandler i barnevernet, miljøarbeider/terapeut i barne- og ungdomsinstitusjoner/ barne- og ungdomspsykiatrien, fosterhjemsarbeid, familiearbeid, forebyggende arbeid med barn og unge i barnehage, skole, fritidsmiljø, og med tiltak særlig rettet mot barn som lever under omsorgssvikt.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Mona Jerndahl Fineide 02.05.2017

Studieplanen er revidert

Studieleder Nita Ørmen, 29.01.2018

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2018-2021. Dvs. studenter som starter høsten 2018.
Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 20. nov. 2019 22:29:39