Programmet tar ikke opp nye studenter

Oppbygging og gjennomføring (2010–2013)

Studiets oppbygging og innhold

Bachelorstudiet i informasjonssystemer og IT-ledelse tilhører fagdisiplinen informasjonsvitenskap, som tar for seg informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i forhold til individer, grupper, organisasjoner og samfunn. Faget fokuserer på forholdet mellom teknologien og menneskene som skaper og benytter seg av kunnskapen og informasjonen. Informasjonsvitenskapen studerer dermed hvordan behandling av kunnskap, informasjon og data kan bli, bør bli og faktisk blir støttet av IKT, der IKT kan være informasjonssystemer, programmer, databaser, datamaskiner, datanettverk og internett.

Sentrale oppgaver i faget er å utvikle teorier, modeller, metoder, teknikker og verktøy for bygging og evaluering av systemer, samt ledelse og gjennomføring av prosesser som involverer innføring eller endring av IT-systemer. Siden kunnskap, informasjon og data er sentrale elementer i all forskning, er informasjonsvitenskap også til hjelp innen andre fagområder.

Det er viktig at en fagperson som skal evaluere og designe informasjonssystemer og lede IKT-prosesser har dyptgående innsikt i selve teknologien. Studiet inneholder derfor flere "rene" IT-emner hentet fra informatikkstudiet ved avdelingen. I tillegg tilbys emner som fokuserer på samspillet mellom IT, mennesket, organisasjon og prosjekter, med spesiell vekt på IT-ledelse. Kommunikasjon er et viktig element i utdanningen, og belyses fra ulike vinkler i flere av emnene. Innsikten i virksomheter og organisasjoner oppnås gjennom emner i organisasjonsteori, markedsføring og økonomisk analyse.

Prosjektarbeid og prosjektstyring er tema gjennom hele studiet, ved at undervisningen i mange av emnene er prosjektbasert. Studiet avsluttes med et hovedprosjekt som gjerne kan foregå ute på en lokal bedrift eller annen ekstern offentlig eller privat virksomhet i regionen. Prosjektene kan typisk være evaluering av IKT-systemer, utvikling av opplæringssystemer eller utredning av behov for f.eks. programvare, maskiner, brukerstøtte og kurstilbud.

Alle emner som inngår i studiet er detaljert beskrevet i emnebeskrivelser. Studiet er inndelt i seks semestre som vist i studiemodellen nedenfor. Hvert enkelte semester inneholder tre emner på 10 studiepoeng. Ett unntak er det avsluttende hovedprosjektet i tredje studieår som er på 20 studiepoeng.

Obligatoriske emner og valgemner
150 av totalt 180 studiepoeng er obligatoriske. Det gis mulighet for å velge 10 studiepoeng valgemner i fjerde, femte og sjette semester. Totalt utgjør valgemner 30 studiepoeng.

En student må ha bestått minst 120 studiepoeng for å få starte på hovedprosjektet. Unntak fra denne regelen kan innvilges etter søknad.

Obligatoriske emner
Følgende emner er obligatoriske i studiet:

  • ITF13008 Grunnleggende informasjonsteknologi 

  • ITF10208 Webprogrammering 1

  • ITF10408 Prosjekt og anvendt IT  

  • ITF10306 Databaser

  • ITL10709 IT i virksomheter

  • ITF12009 Webprogrammering 2

  • ITL23506 IT og ledelse

  • SFB10106 Organisasjonsteori

  • SFB10309 Innføring i bedriftsøkonomisk analyse med IKT

  • ITF20306 Software Engineering

  • SFB10502 Markedsføring og foretaksstrategi

  • ITF30307 Databaseadministrasjon og -systemer

  • ITL24006 Evaluering av IT-systemer

  • ITF32005 Hovedprosjekt

Valgemner
Enkelte valgemner krever forkunnskaper. Dette er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene. Listen med valgemner vil kunne variere fra år til år.

De emnene som for øyeblikket tilbys er:

- i fjerde og/eller sjette semester (vår):
ITF10609 Objektorientert programmering
ITF11306 Servere og nettverksdrift
ITM30210 Informasjonsarkitektur
ITF15009 Sikkerhet og hacking (5 studiepoeng). Kan tas som et ekstra emne.
SFB11408 Logistikk
SFB50406 Interkulturell kommunikasjon
SFB10703 Matematikk/Statistikk


- i femte semester (høst):
ITF30606 Bedriftprosjekt
ITF22506 Operativsystemer
ITF20205 Datakommunikasjon
ITF31108 Dokumenter og web
ITF10705 Matematikk for IT
SFB51009 Virksomhetskommunikasjon I


Etter søknad kan emner fra andre studieprogram ved høgskolen godkjennes som valgemner. 


Likestilling
Høgskolen opplever i perioder å ha svært få kvinnelige studenter ved sine IT-studier. Dette er etter høgskolens oppfatning ugunstig både for læringsmiljøet, det sosiale miljøet og for IT-industrien som ikke har god nok tilgang på kvinnelige IT-eksperter. Høgskolen forsøker derfor å rekruttere kvinnelige studenter spesielt, og gjør sitt ytterste for at studiene skal framstå som attraktive og relevante for kvinner. 

Organisering og læringsformer

Studiet er oppdelt i seks semestre. Det enkelte semester er satt sammen av emner på 10 studiepoeng. Emnene er plassert slik at studenten skal få en god og naturlig progresjon gjennom studietiden. De enkelte emner tilbys som et strukturert undervisningsopplegg med forelesninger, øvingsoppgaver og prosjekter. I mange emner benyttes også tilrettelagt veiledning i mindre grupper med faglærer eller erfarne studenter som hjelpelærere. Praktiske oppgaver og prosjekter benyttes i stor grad for å motivere studentene og anskueliggjøre fagstoffet.

Gjennom hele studiet vil den enkelte student kunne benytte datamaskiner og teknisk utstyr som høgskolen stiller til disposisjon. Det vil bli tilrettelagt for studenter som ønsker å benytte sitt private IT-utstyr i lokalene. Bruk av IKT inngår i de fleste emner og oppgaver. Det benyttes forskjellige IT-verktøy til utveksling av informasjon, innlevering av oppgaver, tester m.m  mellom faglærer og student.
Et nytt og moderne biblioteket står til disposisjon for studentene. Studentene tilbys opplæring i bibliotekbruk, informasjonssøk og referanseteknikk. Bibliotekansatte vil være behjelpelige med å skaffe litteratur, artikler og tidsskrifter som studentene kan benytte i sine studier.


Arbeidskrav
I emnene kan det stilles krav til tilstedeværelse, gjennomførte oppgaver, øvinger og prosjekter. Disse må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. For mer informasjon, se emnebeskrivelsen for det enkelte emne.


Undervisningsspråk
Generelt er undervisningsspråket norsk. Enkelte forelesninger kan gis på engelsk.
En stor del av pensumlitteraturen vil være på engelsk.

Akademisk skriving
Studentene skal gjennom studiet få trening i akademisk skriving. Dette gjøres ved at man i alle emner hvor det inngår utarbeidelse av skriftlige arbeider, legger vekt på innhold, struktur, etterrettelighet og referanseteknikk. I den foreliggende studieplanen blir dette vektlagt i følgende emner:
- Grunnleggende IT
- Prosjekt og anvendt IT
- IT og ledelse
- Software engineering
- Hovedprosjekt  

Praksis

Studiet har en god balanse mellom teoretisk og praktisk læring. Allerede i første studieår blir studentene introdusert til problembasert læring, bruk av case og prosjektarbeid. De må lære seg å gjennomføre prosjekter, jobbe i team, dokumentere og presentere resultatene de kommer fram til. 
Realistiske problemstillinger og prosjekter fra næringslivet benyttes i mange emner for å motivere studentene. Opgavene og problemstillingene øker i kompleksitet fra første til tredje år. I det avsluttende hovedprosjektet i tredje klasse legges det vekt på at studentene skal beherske faget godt, være profesjonelle og mest mulig selvdrevne.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av
studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette
studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:
-    HiØs studiekvalitetsutvalg gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten
ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer.
-    Avdeling for informasjonsteknologi gjennomfører evaluering av hvert enkelt emne
i form av midtsemesterevalueringer og sluttevalueringer.
 Se emnebeskrivelser for mer detaljer.

Tilbakemelding underveis

I de fleste emner benyttes øvinger, oppgaver og prosjekter som løses i grupper eller individuelt. Det gis tilbakemeldinger på disse slik at studenten får en oppfatning av hvordan han/hun ligger an.
I enkelte emner benyttes passeringstester og/eller prøver som et pedagogisk virkemiddel og for at studentene skal bli kjent med nivået som forventes i emnet.

Vurdering

Det er ulike former for sluttvurdering. De vanligste er skriftlig individuell eksamen, mappevurdering, prosjekt, muntlig eksamen eller en kombinasjon av disse.
I hovedsak benyttes bokstavkarakter A-F, men i enkelte emner kan Bestått/Ikke bestått benyttes.

I alle emner som benytter andre vurderingsformer enn tradisjonell skriftlig eller muntlig eksamen, kan et tilfeldig utvalg av studentene også bli tatt ut til muntlig eksamen.
En mer detaljert beskrivelse av vurderingsformer finnes i emnebeskrivelsen for det enkelte emnet.

Litteratur

Litteraturliste finnes i emnebeskrivelsen for det enkelte emne.
Litteraturlistene i emnebeskrivelsene kan bli oppdatert fram til semesterstart (fristen for oppdatering er 15. juni for emner som går i høstsemesteret og 1. desember for emner som går i vårsemesteret).

Studiemodell

Høst 2010

Vår 2011

Høst 2011

Vår 2012

Høst 2012

Vår 2013

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 27. jan. 2022 03:06:43