Studieplan for Masterstudium i samordning av helse- og velferdstjenester (120 studiepoeng) (2024–2028)

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Mastergrad i samordning av helse- og velferdstjenester.

Studiets læringsutbytte

Kunnskap
Kandidaten

• har avansert kunnskap om teoretiske perspektiver på organisasjon, ledelse og samordning av helse- og velferdstjenester

• kan analysere aktuelle faglige problemstillinger knyttet til samordning innenfor helse- og velferdssektoren.

• har inngående kunnskap om samfunnsmessige, organisatoriske og relasjonelle forhold som virker inn på samordning av helse- og velferdstjenester

• kan analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger vedrørende samordning av helse- og velferdstjenester

• har inngående kunnskap om samfunnsvitenskapelige metoder og å anvende kunnskap på relevante områder

Ferdigheter
Kandidaten kan

• initiere, lede og videreutvikle helhetlige tjenester i helse- og velferdssektoren i samarbeid med andre

• analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder som forskning og nasjonale føringer og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer

• gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- og/eller utviklingsarbeid med helse- og velferdsfaglig relevans i tråd med forskningsetiske normer

• bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid i offentlige/private institusjoner på en selvstendig måte

Generell kompetanse
Kandidaten kan

• anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter knyttet til samordning av helse- og velferdstjenester

• kommunisere og diskutere faglige problemstillinger knyttet til samordning av helse- og velferdstjenester både med spesialister og med allmennheten

• bidra aktivt til nytenking og innovasjonsprosesser innen helse- og velferdssektoren og samarbeidende virksomheter

• formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske samordningsfaglige uttrykksformer

Opptak

1) Bachelor eller tilsvarende gradsutdanning på minimum 180 studiepoeng innenfor helse- og sosialfag,
og minimum to års relevant arbeidserfaring etter fullført utdanning.

eller

2) Bestått lærerutdanning rettet mot skole iht. kap. 14 i forskrift til opplæringslova,
og minimum to års relevant arbeidserfaring etter fullført utdanning.

eller

3) Bachelor i barnehage-/førskolelærerutdanning, eller tilsvarende utdanning på minimum 180 studiepoeng,
og minimum to års relevant arbeidserfaring etter fullført utdanning.

eller

4) Annen bachelor eller tilsvarende gradsutdanning på minimum 180 studiepoeng,
og minimum fire års relevant arbeidserfaring innen helse- og sosialsektoren etter fullført utdanning.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Emner som inngår i studieprogrammet

• HSSHV40117 Samordning 1: Kunnskapsgrunnlaget (15 studiepoeng) 

• HSSHV40217 Samordning 2: Organisasjon og ledelse (15 studiepoeng)

• HSSHV41320 Ledelse av digitale innovasjonsprosesser i helse- og velferdstjenester (15 studiepoeng)

• HSSHV40418 Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng)

• HSSHV40317 Samordning 3: Forskningsbasert praksis (15 studiepoeng)

• HSSHV40621 Prosjektbeskrivelse og forskningsdesign (15 studiepoeng)

• HSSHV40721 Masteroppgave (30 studiepoeng)

Alle emner er i utgangspunktet obligatoriske, men emnet Ledelse av digitale innovasjonsprosesser i helse- og velferdstjenester (15 studiepoeng) kan byttes ut med andre emner som er relevante for studiet (se “Valgbart emne: godkjenning og innpassing”).

Progresjonskrav
Se studiemodell for anbefalt progresjon.

Se emnebeskrivelser for detaljert informasjon om forkunnskapskrav til hvert enkelt emne.

Alle emner i studiet må være bestått før masteroppgaven kan leveres til vurdering.

Studenter som ønsker en raskere progresjon kan søke om å følge to emner i samme semester, dersom øvrige progresjonskrav er oppfylt. Kontakt studieveileder i god tid før semesterstart. 

Valgbart emne: godkjenning og innpassing
Emnet Ledelse av digitale innovasjonsprosesser i helse- og velferdstjenester (15 studiepoeng) er ordinært plassert i 3. semester, og er definert som et valgbart emne. 

Etter søknad kan dette erstattes av andre relevante emner på samme nivå og omfang avlagt ved Høgskolen i Østfold eller en annen institusjon i Norge eller utlandet. For eksempel emner som studenten har avlagt tidligere (som master- eller videreutdanning), eller som blir tilbudt ved Høgskolen i Østfold eller en annen institusjon der studenten har fått opptak. Det gjøres en faglig vurdering og normalt kan ikke utdanningen som søkes innpasset være eldre enn åtte år ved søknadstidspunkt. .

Et erstatningsemne kan ikke overlappe innholdsmessig med andre emner i studiet.

Les mer om godkjenning og innpassing.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

• Studiet er organisert som et samlingsbasert deltidsstudium, som kan kombineres med arbeid.

• En samling er normalt på 3 dager, nærmere orientering gis ved studiestart og i emnene. Samlingene foregår primært på dagtid.

• Emner på 15 studiepoeng består av til sammen 12 undervisningsdager. En dag varer ca. 6 timer.

• I siste studieår er det mindre timeplanlagt undervisning, men systematiske samlinger/seminar knyttet til avhandlingsarbeidet.

• Det forutsettes en stor grad av egeninnsats i forbindelse med masteroppgaven.

• Undervisningsformene er forelesninger, gruppearbeid, seminargrupper, lesegrupper og individuell veiledning. Mellom samlingene blir det tilbudt IKT-basert veiledning og faglige diskusjonsgrupper. Studentene skal arbeide i grupper i og mellom samlingene. Den enkelte student blir vurdert både på individuelt grunnlag og i grupper.

• Det er beregnet en total arbeidsinnsats for studenten på ca. 400 timer i emner på 15 studiepoeng.

Tilbakemelding underveis, arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Underveis i studiet får studenten tilbakemeldinger på sin innsats i flere kanaler. 

• Den samlingsbaserte læringen gir rom for god dialog mellom student og lærer.

• Arbeidskrav i emnene bidrar til at studenten må holde en progresjon og derigjennom får tilbakemeldinger fra faglærer.

• Det er også lagt opp til gruppearbeid og individuelle presentasjoner hvor studentene må gi hverandre tilbakemelding, i tillegg til den tilbakemelding som faglærer gir.

Det er ikke krav om obligatorisk oppmøte til all undervisning, men det anbefales sterkt å følge samlingene systematisk for å oppnå et godt læringsutbytte og opprettholde god progresjon i studieløpet. 

Flere arbeidskrav i emnene forutsetter oppmøte og aktiv deltakelse for å kunne få fullført og godkjent disse. Arbeidskravene i et emne må være godkjent av faglærer innen bestemte frister før studenten kan fremstille seg til eksamen. Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon.

I tilknytning til masteroppgaven får studenten individuelle veiledningstimer. Se emnebeskrivelsen.

Eksamen
Det benyttes varierte vurderingsformer, både skriftlig og muntlig. Både gradert karakterskala fra A-F og vurderingsuttrykket Bestått/Ikke bestått kan benyttes. Se emnebeskrivelser for mer informasjon. 

Eksamensarbeidene sensureres etter regler i gjeldende forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Plagiat/fusk
Masteroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Andre emner og arbeidskrav kan bli gjenstand for plagiatkontroll.

Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk.

Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Praksis

Praksis inngår ikke i studiet.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Studiet tilrettelegges slik at studentene fordyper seg i nyere nasjonal og internasjonal forskning. 

• I undervisningen blir studentene løpende presentert for relevante perspektiver på forskning innen fagfeltet, både gjennom pensum, forelesninger og seminar, arbeidskrav m.m. 

• Studentene får tilgang på eksterne og nyere forskningsresultater, blant annet gjennom gjesteforelesere og presentasjoner av forskningsresultater fra fagmiljøet ved HiØ.

• Det gjennomføres nasjonal og internasjonal forskning knyttet til studiet. Studenter kan etter nærmere avtale være med på prosjekter i tilknytning til dette når de arbeider med masteroppgaven. 

• Studenten arbeider med eget forsknings- og utviklingsarbeid gjennom sin masteravhandling som er relatert til samordning av helse- og velferdstjenester.

 

Internasjonalisering

Internasjonale aspekter og sammenligning vil inngå i de fleste emner i masterstudiet, enten via ren tematikk som interkulturelle utfordringer i helse- og velferdssektoren, sammenligning med helse- og sosialsektoren i andre land (fortrinnsvis Norden), eller gjennom bruk av gjesteforelesere, veiledere fra andre nordiske land (digitalt) dersom problemstillingene er av internasjonal karakter og via presentasjon av forskningsmateriale.

Pensumlitteraturen ved masterstudiet er av internasjonal karakter, både engelskspråklig og skandinavisk.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no.

• Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering.

• Det enkelte emne evalueres med innspill fra og i dialog med studentgruppa. Se den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

 

Litteratur

• Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.

• Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester.

Studieopphold i utlandet

Som deltidsstudium, basert på konsentrerte samlinger, er studiet spesielt tilpasset yrkesaktive studenter. Dette begrenser mulighetene som deltidsstudent å ta ett eller to semestre i utlandet. 

Det kan være faglig relevant å ta et valgbart emne, eller foreta datainnsamling i utlandet for de som ønsker det. Ta kontakt med undervisningsleder eller internasjonal koordinator ved Institutt for velferd, ledelse og organisasjon for mer informasjon om muligheter og faglige krav.

Jobb og videre studier

Studiet kan gi muligheter for lederstilling innen helse- og velferdstjenestene og samarbeidende virksomheter. Behovet for kompetanse som ivaretar og utvikler samarbeid og samordning for helhetlige tjenester i helse- og velferdssektoren er stort. 

• Studier av helse- og velferdstjenester viser at det ofte er mangel på samarbeid, koordinering og samordning mellom ulike aktører (inkludert brukere av tjenestene) og instanser. Det innebærer utfordringer når oppgavene fordeles og løses. Utfordringer er knyttet til at det for eksempel oppstår blindsoner og gråsoner der noen oppgaver blir gjort dobbelt og andre oppgaver blir glemt.

• Samordning er aktuelt fordi det lenge har vært understreket i helse- og velferdstjenestelovgivningen og er ytterligere aktualisert gjennom endringer i velferdstjenestelovgivningen 1. august 2022, som styrker lovgivningen knyttet til samordning i oppfølgingen av utsatte barn og unge og deres familier.

En mastergrad i samordning av helse- og velferdstjenester fra Høgskolen i Østfold gir kompetanse i å utforme, lede og tilrettelegge for helhetlige tjenester. 

• Studentene vil bli introdusert for organisasjonsteoretiske perspektiver som analyserer hvordan samordningsformer oppstår og forvitrer. En bred faglig tilnærming gir studentene kunnskap om løsningsstrategier som skaper god samordning av tjenester. 

• Studiet gir kompetanse for tilrettelegging for samarbeid og samordning i praksis og bidrar til nytenkning og innovative organisasjonsprosesser i helse- og velferdssektoren. Kandidatene har kompetanse om metoder som styrker innovasjonsarbeid i brukerorientert tjenesteutvikling. 

Studiet kvalifiserer også for videre søking til relevante doktorgradsstudier. Kontakt gjerne studieprogramansvarlig for mer informasjon og les mer om høgskolens egen forskerutdanning.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Studiet er akkreditert av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) 16.05.2008.Studieplanen er sist godkjent av dekan Terje Grøndahl 15.01.2021. 

Studieplanen er revidert

Undervisningsleder Lena Tolfsen, 22.02.2024

Studieplanen gjelder for

Perioden 2024-2028, dvs. kull som starter høst 2024, deltid.

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon.
Undervisningsleder Lena Tolfsen