Programmet tar ikke opp nye studenter

Oppbygging og gjennomføring (2015–2016)

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består av ett emne med et omfang av 30 studiepoeng og går over to semestre.
Innholdet i undervisningen bygger på Systemisk familiearbeid 1 (30 studiepoeng).

Innhold:
Systemisk tenkning og dens videre utvikling.

Tema knyttet til anvendelsesområder:
- Systemisk tenkning og dens utvikling knyttet til skolesektoren
- Systemisk tenkning og dens utvikling knyttet til barnehagen
- Systemisk tenkning og dens videre utvikling anvendt i primærhelsetjenesten
- Systemisk tenkning og dens utvikling anvendt innenfor spesialisthelsetjenesten (psykiatri/rus)
- Barnevern i et utvidet perspektiv
- Utviklingspsykologien i et utvidet perspektiv

Relasjonelle temaer:
- Samlivsbrudd og nye familiestrukturer
- Seksuelle vansker
- Vold i relasjoner
- Livssyklusen i familien
- Andre familiekulturer og familieperspektivet

Organisering og læringsformer

Studiet organiseres med 6 helgesamlinger à 16 timer (3 samlinger pr. semester, fredag - søndag), og består av forelesninger og gruppe-/refleksjonsarbeid.
Studenten må ta medansvar for egen læring.

24 av de 96 timene gjennomføres med gruppeveiledning som undervisningsmetode (søndagene). Studenten har med seg veiledningsmateriale i form av problemstillinger som er knyttet til praksis. Her legges det vekt på refleksjon og utvikling av personlig og faglig kompetanse. Studenten må møte forberedt.

Underveis jobber studenten med en fordypningsoppgave. Det blir gitt undervisning i akademisk skriving, og stilt krav til bl.a. kildehenvisning i fordypningsoppgaven (se Vurdering).
Ressursside for akademisk skriving: http://www2.hiof.no/nor/hogskolen-i-ostfold/for-studenter/studenthandbok/studiegjennomforing/akademisk-skriving

Anonymitet må ivaretas.

Kommunikasjon med fagansvarlig kan gjøres via høgskolens elektroniske læringsplattform (Fronter) eller e-post.

Arbeidskrav

1. Studenten må ved studiestart utarbeide en plan for gjennomføring av minimum 100 timer praksis.

2. Minimum 80% deltakelse på undervisningssamlinger, inkl gruppevirksomhet. Tilstedeværelse vil bli registrert.

3. Føre logg som beskriver utført praksis.

4. Utarbeide en praksisrapport (3 - 5 s).

5. Refleksjonsnotat, 3 sider, etter problemstilling gitt av faglærer.

Arbeidskravene må være godkjent av fagansvarlig senest 3 uker før eksamen, for at studenten kan fremstille seg til eksamen.

Plagiatkontroll:
Se vurdering.

Praksis

Studenten må under studiet ha mulighet til å delta i arbeid hvor systemisk tenkning/praksis og dens utvikling praktiseres. Et viktig element i dette er at studenten må lære å ta ansvar for planlegging og gjennomføring av samtaler og møter, eller annen samhandling med brukere og samarbeidspartner. Alt materiale som benyttes må være anonymisert, basert på samtykke og følge regler for behandling av taushetsbelagt informasjon. Praksisperioden legges mellom første og femte samling.

Eksempler på praksisarenaer kan være:
Samtaler i skole, barnehage, familievern, barnevern m.m., samhandling med barn, foreldre og barn i regi av skole, barneverntjenesten, sosialtjeneste, pedagogisk-psykologisk tjeneste, helsesøstertjeneste, psykisk helsevern, rusomsorg m.m. Studenten skal reflektere over planlegging og gjennomføring av ansvarsgruppemøter, samarbeidsmøter mellom ulike instanser og brukere.

Omfang av praksis:
1. Studenten skal gjennomføre 100 timer dokumentert, ikke veiledet praksis, knyttet til eget arbeidssted, eventuelt eksternt praksissted. Studenten selv eller med bistand fra fagansvarlig finner egnet praksissted ved studiestart.

2. 24 timer av den tiden studentene er samlet brukes til gruppeveiledning knyttet opp mot studentenes praksis.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning med god kvalitet, er vi avhengige av studentenes tilbakemeldinger. 

Evaluering gjennomføres i henhold til høgskolens kvalitetssystem.

Tilbakemelding underveis

Studenten får tilbakemelding i form av gruppeveiledning på gjennomført praksis, og på arbeidskrav.

På fordypningsoppgaven gis det en generell tilbakemelding senest 3 uker før innlevering.

Vurdering

Individuell fordypningsoppgave.
Studenten skal ved avslutning av studiet levere en individuell fordypningsoppgave med et selvvalgt tema innenfor studiets innhold. Tema skal godkjennes av fagansvarlig.

Oppgavens omfang er satt til 15 - 20 sider, linjeavstand 1.5 og skriftstørrelse 12 pkt.
Studenten skal tilstrebe en akademisk skriving, med bl.a. kildehenvisning.

Oppgaven vurderes av intern og ekstern sensor etter karakterregel A-F, der A er beste og E er dårligste bestått karakter. F betyr ikke bestått.

Plagiatkontroll:
Alle skriftlige arbeidskrav og eksamensoppgaver kan plagiatkontrolleres. Plagiering og avskrift av faglitteratur og andre skriftlige arbeider uten korrekt bruk av referanser/kilder vil bli vurdert som forsøk på fusk. Se for øvrig Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold

Litteratur

Litteraturlistene er sist endret 10. juni 2015. Med forbehold om endringer frem til studiestart.

Duncan, B. 2012. Bli en bedre terapeut. Gyldendal akademiske. Oslo. 234 s

Arnkil, T.E, Seikkula, J. 2013. Åpen dialog i relasjonell praksis. Gyldendal akademiske. Oslo 190 s.

Andersen, T. (2003) Reflekterende prosesser. Samtal och samtal om samtalen. Bokforlaget Mareld. 237 sider.

Anderson, H. (2003): Samtale, språk og terapi. Hans Reitzelts forlag. København. 336 sider

Anderson, H. Jensen, P. (2008). Inspirasjon. Tom Andersen og reflekterende prosesser. Gyldendal akademiske forlag. 237 s.

Eliassen,H., Seikkula, J. 2006. Reflekterende prosesser i praksis. Universitets forlag. 274 s

Haaland, K. (2003): Barnet i skillsmissen. Universitetsforlaget. 137 sider

Hertz, S. 2011. Barne - og ungdomspsykiatri. Nye perspektiv og uante muligheter. Gyldendal Akademiske Kap. 12-36

Jensen, P. Ulleberg, I. (2011), Mellom ordene. Kommunikasjon i profesjonell praksis. Gyldendal akademiske forlag. 306 s

Johnsen, A., Torsteinsson, V.W. 2012. Lærebok i familieterapi. Universitets forlag s 99 - 263

Lundby, G. (1998) Historier og terapi. Om narrativer, konstruksjonismen og nyskriving av historier. Tano Aschehoug. 216 sider

Lundby, G. (2009). Terapi som samarbeid. Om narrativ praksis. Pax forlag. Oslo. 260 s

Seikkula, J. (2000): Åpne samtaler. Tano, 195 sider

Øfsti, A. 2010. Parterapi. Kjærlighet, intimitet og samliv i en brytningstid. Universitets forlag. 120 s

Artikler:
Bagge, R.F. (2002). 'Prosessintervju" som terapeutisk virkemiddel. Fokus på familien nr 2. 12 sider

Bagge, R.F. (2007). Refleksjon omkring begrepet - ikke vite posisjon. Fokus på familien nr 2. s113 ff.

Bagge, R.F. (2011). Hvordan bruke forforståelsen når jeg ikke kan vite noe om den andre? Fokus på familien nr 1. s 26ff.

Øvreeide, H.(2001). Barnet som familieterapeutisk bruker. Fokus på familien nr 1. 13 sider.

Middelborg, J., Lilledalen, G., Tindberg, J.W., Solevåg, A., Lang, N. (2007): Tryggere barndom. Fokus på familien nr 4. 19 sider

Mæhle, M. (1999 og 2000): Bruk av barnespesifikk kunnskap i familieterapi. Del 1 og 2 Fokus på familien.

Vedeler, G.H. (1994): Klienten og terapeuten mellom flere hjelpere, Fokus på familien nr 2. 8 sider

Artikkelsamlingen kan kjøpes ved studiestart

Anbefalt litteratur ( ikke obligatorisk)

Hansen, Frid A 2012. Familieorientert rusmiddelbehandling. Borgestadklinikken. Blå Kors Forlag. Skien 114 s.

Spernes, K.2012. Den flerkulturelle skolen i bevegelse. Teoretiske og praktiske perspektiver. Gyldendal akademiske. Oslo.

Spernes, K. Hatlem, M. 2013. Den flerkulturelle barnehagen i bevegelse. Gyldendal akademiske. Oslo.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 19. jan. 2022 03:10:22