Studieplan for Spesialpedagogikk 2 - sosiale og emosjonelle vansker (60 studiepoeng) (2022–2024)

Informasjon om studiet

Dette er et betalingsstudium. For nærmere informasjon om studieavgift, vennligst se studiekatalog eller kontakt HiØ VIDERE.

Studiet bygger på Spesialpedagogikk 1 (30 studiepoeng). Det er yrkesorientert, knyttet til praksisfeltet og har hovedvekt på arbeidet med sosiale og emosjonelle vansker. Studiet har ikke egen praksis, men forutsetter at studentene har arbeidstilknytning til en pedagogisk/spesialpedagogisk arena for utprøving av metodikk og didaktikk, jevnfør avsnitt om arbeidskrav.

Målgrupper er lærere, førskolelærere, barnehagelærere, barnevernspedagoger, sosionomer og andre som ønsker fordypning på feltet sosiale- og emosjonelle vansker.

Krav om politiattest

Alle studenter/kursdeltakere skal levere politiattest (barneomsorgsattest) i forbindelse med opptak, som nevnt i forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 6. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder, jf. politiregisterloven § 39 første ledd.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Ingen

Studiets læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten har

● bred kunnskap om problemstillinger, prosesser og metoder knyttet til sosiale og emosjonelle vansker i barnehage, skole og andre opplæringsarenaer

● kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet sosiale og emosjonelle vansker

● kunnskap om psykisk helse hos barn og unge

● kunnskap om spesialpedagogikkens historie, egenart og stilling i barnehage, skole og samfunn

● har kunnskap om problemstillinger knyttet til mangfold, kjønn og flerkulturelle perspektiv

Ferdigheter

Kandidaten kan

● anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger og begrunne valg og tiltaket til hjelp for barn, elever og unge voksne med sosiale og emosjonelle vansker (blant annet rus, vold og overgrepsproblematikk)

● reflektere over og begrunne egen praksis

● finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff om barn, elever og unge voksne med sosiale og emosjonelle vansker og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling knyttet til egen praksis

● beherske fagterminologi og uttrykksformer og har kjennskap til tverrfaglig samarbeid med barn, elever og unge voksne med sosiale og emosjonelle vansker

Generell kompetanse

Kandidaten kan

● identifisere mestringshemmende og mestringsfremmende faktorer og forholde seg kritiske og reflekterende til spesialpedagogisk arbeid

● har innsikt i profesjonsetikk og etiske problemstillinger i arbeid med barn, elever og unge voksne med sosiale og emosjonelle vansker

● kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekt individuelt og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer

● kan formidle og diskutere faglige problemstillinger innen spesialpedagogikk, både med fagfeller og i allmennheten

Opptak

Generell studiekompetanse eller realkompetanse,
og bestått Spesialpedagogikk 1, eller tilsvarende utdanning på minimum 30 studiepoeng.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består av ett emne på 60 studiepoeng og går over fire semestre. Det er fire helgesamlinger per semester, der to av disse gjennomføres som fysiske samlinger på campus og to organiseres digitalt.

Studiet tar for seg samspill- og atferdsproblemer i barnehage, skole og samfunn og omfatter spesialpedagogisk arbeid, med fokus på tidlig innsats, forebygging og tverrfaglig samarbeid. Det legges vekt på kritisk og etisk refleksjon og bevisstgjøring av egne holdninger og ulike perspektiv på fagfeltet. Visjonen om en inkluderende praksis står sentralt og det blir gjennomgående lagt vekt på forholdet mellom teori og praksis.

Temaer:

- Sosiale og emosjonelle vansker i barnehage, skole og samfunn

- Teoretiske og metodiske perspektiv i spesialpedagogikk

- Spesialpedagogiske tiltak med fokus på sosial kompetanse og resiliens

- Spesialpedagogisk rådgivning, veiledning og tverrfaglig samarbeid

- Spesialpedagogikk i etisk, juridisk og forvaltningsmessig perspektiv

- Inkluderende praksis med fokus på holdnings- og handlingskompetanse

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer

Studiet organiseres med undervisning fire helgesamlinger (fredag/lørdag) pr. semester, arbeid i basisgrupper ca. en gang pr. uke og individuelt arbeid. Den første og siste helgesamlingen i hvert semester krever fysisk oppmøte på campus, men de to i mellom krever digitalt oppmøte. På samlingene veksler undervisningen mellom forelesning, veiledning, gruppearbeid og seminar med vekt på studentaktivitet og diskusjon.

Basisgruppen er en fast, studentdrevet arbeidsgruppe, bestående av inntil 5 studenter. Studentene har selv ansvar for innhold og fordeling av arbeid i basisgruppene. Det skal føres logg på deltakelse i gruppen og hva den har arbeidet med. Studentene må forplikte seg til relativt stor grad av egenaktivitet; som arbeid med kartleggings- og testmateriell, fremme problemstillinger, søke informasjon og foreta faglige vurderinger.

Akademisk skriving er en viktig del av lærings- og veiledningsprosessen i studiet, både i forbindelse med oppgaveskriving og loggskriving underveis. Det vil bli gitt innføring i akademisk skriving og bruk av bibliotekets tjenester. Digitale undervisnings- læringsverktøy benyttes i studiet. Det vil bli gitt opplæring i bruken av biblioteket til studievirksomhet.

Studiet er praksisrettet og innbefatter allerede i 1. semester et spesialpedagogisk prosjekt knyttet til en spesialpedagogisk arena. Dette spesialpedagogiske prosjektet gjennomføres i basisgruppene og forutsetter at basisgruppen selv organiserer relevant arbeidstilknytning. Fagansvarlig skal godkjenne prosjektets problemstilling og fremdriftsplan.

Arbeidsomfang: Ca. 1600 timer.

Vurderingsformer

Arbeidskrav

Arbeidskrav, deltakelse

● Det er obligatorisk (80 %) deltakelse i basisgruppearbeid og på annen organisert undervisning gjennom hele studiet. Fravær som skyldes sykdom eller andre forhold, må dokumenteres av sakkyndig og godkjennes av fagansvarlig.

Arbeidskrav, første semester:

● Levere et sammendrag av relevant faglitteratur etter godkjenning av fagansvarlig på 3-4 sider (individuelt)

● Presentere innlevert sammendrag i seminar (individuelt)

● Levere praksisrelatert rapport etter godkjenning av fagansvarlig (basisgruppe)

Arbeidskrav, andre semester:

● Levere en fagtekst i selvvalgt tema på 8 sider (individuelt)

● Muntlig presentasjon av fagtekst i seminar (individuelt)

Arbeidskrav, tredje semester:

● Levere en fagtekst i selvvalgt tema på 20 sider (basisgruppe)

● Presentere innlevert fagtekst i seminar (basisgruppe)

Arbeidskrav, fjerde semester:

● Utarbeide problemstilling og fremdriftsplan for eksamensprosjekt (gruppeoppgave) som skal godkjennes av fagansvarlig og/eller veileder.

Fagansvarlig gir basisgruppa som helhet tilbakemelding på samlingene. I tillegg kan den enkelte student få tilbakemelding i basisgruppa og ved behov. Det gis tilbakemelding på innleverte arbeidskrav.

Arbeidskrav godkjennes etter hvert semester. Dersom et arbeidskrav vurderes som ikke godkjent, må arbeidskravet leveres på nytt med ny innleveringsfrist. Alle arbeidskrav må være godkjent senest 3 uker før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen:

Eksamen blir avholdt i studiets fjerde semester og består av to komponenter, en fagtekst (gruppeoppgave) og en muntlig eksamen (individuell).

1) Fagtekst (gruppeoppgave)

Eksamensgruppen skal bestå av inntil 5 studenter som gjennomfører et prosjektarbeid som resulterer i en fagtekst på ca. 30 sider. Fagteksten skal være av praktisk/teoretisk karakter innenfor et av temaene i studiet. Tidsrammen for veiledning er 5 timer pr. gruppe.

2) Muntlig eksamen (individuell)

Den muntlige eksaminasjonen tar utgangspunkt i fagteksten og kandidaten eksamineres i emnets hovedtema.

Det gis en foreløpig karakter på fagteksten for alle i gruppen før muntlig eksamen Fagteksten må være bestått før kandidatene kan fremstille seg til muntlig eksamen. Muntlig eksamen kan justere foreløpig karakter på skriftlig eksamen opp eller ned ett trinn på karakterskala A-F.

Det settes individuell karakter i emnet.

Karakterregel: A- F.

Eksamen vurderes av ekstern og intern sensor.

Praksis

Studiet har ikke egen praksis. Det forutsetter at studentene selv organiserer relevant arbeidstilknytning til en pedagogisk/spesialpedagogisk arena for utprøving av metodikk og didaktikk, jevnfør avsnittet om arbeidskrav.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Undervisningen i studiet vil være forskningsbasert og gi oppdatert kunnskap innen fagområdet. I løpet av studiet gjennomfører studenten arbeidskrav og får veiledning og tilegner seg på den måten innsikt i faglitteratur, teori, metode, akademisk skriving og kildebruk.

Internasjonalisering

Internasjonale perspektiver på faget vil bli ivaretatt gjennom faglitteraturen.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger. Dette studiet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i studiet:

• HiØ gjennomfører nettbaserte studentevalueringer

• HiØ VIDERE og undervisningsleder følger opp evalueringsresultatet slik at det legges til rette for forbedring og utvikling av undervisnings- og læringskvaliteten.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 11.08.2020. Med forbehold om endringer før studiestart. 

Litteraturlisten er obligatorisk og utgjør om lag sider. Studenten skal selv velge tilleggslitteratur på om lag sider.

Det tas forbehold om mindre endringer i litteraturlisten.

Brandtzæg, I., Torsteinson, S., & Øiestad, G. (2016). Se eleven innenfra relasjonsarbeid og mentalisering på barnetrinnet. Oslo: Gyldendal akademisk.

Bru, E., Ildsøe, E. C., Øverland, K., & Just Andersen, B. (2016). Psykisk helse i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Bø, I. (2018). Barnet og de andre. Oslo: Universitetsforlaget.

Drugli, M. B. (2012). Relasjonen lærer og elev avgjørende for elevenes læring og trivsel. Kristiansand: Cappelen Damm høyskoleforlag.

Drugli, M. B. (2013). Atferdsvansker hos barn: evidensbasert kunnskap og praksis. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Elliott, S. N., Gresham, F. M., & Elliott, S. N. (2002). Undervisning i sosiale ferdigheter: en håndbok. Oslo: Kommuneforlaget.

 

Elvén, B. H., Veje, H., & Bejer, H. (2012). Utviklingsforstyrrelser: sårbarhet og tiltak. Oslo: SPISS forlag.

Hausstätter, R. S., & Reindal, S. M. (2016). Spesialpedagogikk fagidentitet og samfunnsnytte. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Killén, K. (2013). Barndommen varer i generasjoner forebygging er alles ansvar. Oslo: Kommuneforlaget.

Larsen, E. (2018). Miljøterapi med barn og unge: organisasjonen som terapeut. Oslo: Universitetsforl.

Lassen, Liv M. (2014). Rådgivning: kunsten å hjelpe og sikre vekstfremmende prosesser. Oslo: Universitetsforlaget.

Lassen, Liv Margarete, & Breilid, N. (2012). Foreldresamarbeid i praksis: et verktøy for foreldre, lærere og elever for å skape utviklingsfremmende prosesser. Bergen: Fakbokforlaget.

Lund, I. (2012). Det stille atferdsproblemet: innagerende atferd i barnehage og skole. Bergen: Fagbokforlaget.

Midthassel, U. V. (2011). Sosiale og emosjonelle vansker barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforl.

Ogden, T. (2015). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge ( . utgave). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Olsen, M. I., & Traavik, K. M. (2010). Resiliens i skolen om hvordan skolen kan bidra til livsmestring for sårbare barn og unge: teori og tiltak. Bergen: Fagbokforlaget.

Reindal, S. M., & Hausstätter, R. S. (2010). Spesialpedagogikk og etikk kollektivt ansvar og individuelle rettigheter. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Utdanningsdirektoratet. (2017). Veilederen Spesialundervisning. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/spesialundervisning/Spesialundervisning/

Webster-Stratton, C., & Thorbjørnsen, K. M. (2013). Utrolige småbarn en veileder til småbarnets oppdagelsesferd i livet: å fremme småbarnets sikkerhet og deres sosiale, emosjonelle og språklige utvikling. Oslo: Gyldendal akademisk.

Øverenget, E. (2020). Om å bli traumeinformert. En bedre skole, 32(2), 16-20. Hentet fra https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel-psykisk-helse-traumer/om-a-bli-traumeinformert/243794

Øyen, S. A., & Solheim, B. (2013). Akademisk skriving - en skriveveiledning. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Anbefalt tilleggslitteratur

Andersen, A. J. W. (2018). Psykisk helsearbeid en gang til. Oslo: Gyldendal akademisk.

Bay, J. (2005). Konsekvenspædagogik: en pædagogik om eksistens og social handlingskompetence. Valby: Borgen.

Befring, E., Frønes, I., & Sørlie, M.-A. (2010). Sårbare unge nye perspektiver og tilnærminger. Oslo: Gyldendal akademisk.

Berg, N. (2005). Elev og menneske: Psykisk helse i skolen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Borge, A. I. H. (2010). Resiliens: risiko og sunn utvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Brandtzæg, I., Torsteinson, S., & Øiestad, G. (2013). Se barnet innenfra hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen. Oslo: Kommuneforlaget.

Damsgaard, H. L. (2003). Med åpne øyne: observasjon og tiltak i skolens arbeid med problematferd. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Damsgaard, H. L., & E edal, C. I. (2014). -men hvordan gjør vi det?: tilpasset opplæring i grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Damsgaard, H. L., & Kokkersvold, E. (2011). Ungdom på ville veier: skoleerfaringer og kriminalitet. Oslo: Unipub.

Dyregrov, A. (2006). Sorg hos barn: en håndbok for voksne. Bergen: Fagbokforlaget.

Dyregrov, A. (2008). Beredskapsplan for skolen. Bergen: Fagbokforagetl.

Follesø, R., Halås, C. T., & Anvik, C. H. (2016). Sett, hørt og forstått? om profesjonelle møter med unge i sårbare livssituasjoner. Oslo: Universitetsforl.

Haugen, R. (2008). Barn og unges læringsmiljø . Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Jensen, P., & Ulleberg, I. (2011). Mellom ordene: kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Jensen, R. (2016). Kollektiv læring og skolebasert kompetanseutvikling skolens bok. Vallset: Oplandske bokforl.

Killén, K. (2015). Sveket I. Oslo: Kommuneforlaget.

Killén, K., Olofsson, M., Lauritzen, G., Waal, H., & Lindemann, R. (2003). Det sårbare barnet: barn, foreldre og rusmiddelproblemer. Oslo: Kommuneforlaget.

Kvello, Ø. (2015). Barn i risiko skadelige omsorgssituasjoner. Oslo: Gyldendal akademisk.

Lassen, L. M., & Breilid, N. (2012). Foreldresamarbeid i praksis: et verktøy for foreldre, lærere og elever for å skape utviklingsfremmende prosesser. Bergen: Fakbokforlaget.

Nordahl, T. (2015). Hjem og skole Hvordan etablere et samarbeid til elevens beste? Oslo: Universitetsforlaget.

Nordtug, B., Ertesvåg, S. K., Leirvik, B., & Åsen, P. (2002). Atferdsproblemer: innføring i pedagogisk analyse. Oslo: Cappelen Akademisk.

Pedersen, W. (2015). Bittersøtt: nye perspektiver på rus og rusmidler. Oslo: Universitetsforlaget.

Reegård, K., & Rogstad, J. (Red.). (2016). De frafaldne: om frafall i videre utdanning. Oslo: Gyldendal akademisk.

Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi: hva kan skolen gjøre? Oslo: Universitetsforlaget.

Rye, H. (2002). Tidlig hjelp til bedre samspill. Oslo: Gyldendal akademisk.

Skårderud, F., Haugsgjerd, S., & Stäicke, E. (2010). Psykiatriboken: sinn, kropp, samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Tjora, A., & Levang (Red.). (2016). ADHD og det disiplinerte samfunnet. Oslo: Fagbokforlaget.

Ustvedt, Y. (2000). Djeveløya i Oslofjorden: historien om Bastøy og andre straffeanstalter for slemme gutter. Oslo: Cappelen.

Vogt, A. (2016). Rådgivning i skole og barnehage mange muligheter for hjelp til barn og unge. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Øverlien, C. (2015). Ungdom, vold og overgrep: skolen som forebygger og hjelper. Oslo: Universitetsforl.

Øzerk, M., & Øzerk, K. (2013). Autisme og pedagogikk: teoretiske og pedagogisk-metodiske tilnærminger til arbeid med barn med autisme-spekter-forstyrrelser (ASF). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Studieopphold i utlandet

Det er ikke lagt til rette for utveksling i studiet.

Jobb og videre studier

Det er stort behov for spesialpedagoger med fordypning i atferdsproblematikk i barnehage, grunnskole, videregående skole, PPT og i institusjoner.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Irina Engeness, 24. mars 2022

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2022-2024. Studiestart høst 2022.

Studieprogramansvarlig

HiØ VIDERE.
Fakultet for lærerutdanninger og språk: Undervisningsleder Karl-Arne Næss Korseberg. Førsteamanuensis Tor Freyr.