Programmet tar ikke opp nye studenter

Oppbygging og gjennomføring (2015–2016)

Studiets oppbygging og innhold

Flerkulturell pedagogikk 1 består av ett obligatorisk emne hvor sentrale temaer vil være:

- Flerkultur og mangfold
- Sosialisering og identitetsdannelse
- Migrasjonsprosesser
- Religion, verdier og toleranse
- Fremmedfrykt, rasisme, diskriminering og holdningsskapende arbeid
- Språk, kommunikasjon og makt
- Pedagogiske, didaktiske og metodiske tilnærminger på fagområdet
- Offentlige dokumenter og planverk relevant for barnehage og skole

Organisering og læringsformer

Studiet går over to semestre. Lærere fra fagene pedagogikk, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk vil ha ansvar for undervisningen.

Arbeidsformene i studiet er forelesninger, seminarer, gruppebasert arbeid og selvstudium.

Flerkulturell pedagogikk 1 benytter Fronter som læringsplattform. Studentene må selv holde seg oppdatert på informasjon som legges ut.

Høgskolens bibliotek vil i egenskap av å være et informasjonssenter integreres i undervisningen.


Arbeidskrav:

1. Delta på obligatoriske seminarer knyttet til arbeidskrav.

2. Gruppearbeider og individuelle oppgaver a-f (se nedenfor). Studentene vil få mer detaljert beskrivelse av oppgavene og hvordan de skal gjennomføres under seminarer og i Fronter. Oppgavene gis nødvendigvis ikke i den rekkefølgen de står her. Semesterplanen angir tidspunkt for gjennomfrøign og levering.

a. Individuelt arbeid: Skriftlig og muntlig presentasjon av en skjønnlitterær bok som er relevant for studiet. Den skriftlige delen skal knyttes til teori, følge mal og være på ca. 1000 ord.

b. Individuelt arbeid: Gjennomføre intervju med en person i barnehage/skole eller (eventuelt annen institusjon). Sentralt begrep er mangfold og hvordan dette begrepet oppfattes/problematiseres av intervjupersonen. Skriftlig presentasjon som knyttes til teori på ca. 1000 ord.
Eller:
Velge et tema fra undervisningen/pensumlitteraturen som presenteres for personalet på egen arbeidsplass. Det skal skrives en rapport i etterkant som viser hva som ble presentert og refleksjoner rundt presentasjonen. Rapporten skal være på ca. 1000 ord

c. Individuelt arbeid: Velge et sentralt begrep fra innholdet i studiet og skrive en tekst på ca. 1000 ord hvor det redegjøres teoretisk for begrepet.

d. Gruppearbeid: Utarbeid tre spørsmål/problemstillinger knyttet til hvert av begrepene migrasjon og rasisme/diskriminering. Besvar ved hjelp av teori tre spørsmål/problemstillinger til hvert av begrepene som er utarbeidet av de andre gruppene. Besvarelsen skal sammen med egne problemstillinger være på ca. 1000 ord.

e. Gruppepresentasjon (PowerPoint eller annet presentasjonsverktøy) som viser hvordan språklig og kulturell bakgrunn kan forstås og utnyttes som en ressurs for den enkelte i barnehage og/eller skole. Presentasjonen skal leveres med en kommentar til læringsutbyttet av arbeidet. Kommentaren skal være på 300-500 ord.

f. Gruppearbeid: Hvordan synliggjøres/problematiseres mangfold i barnehagens/skolens styringsdokumenter? Besvarelsen skal være på ca. 1000 ord.

Arbeidskravene skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav 4 (a-f) er oppgaver som skal leveres i eksamensmappe i Fronter. Godkjenning av dette arbeidskravet er selve innleveringen (og ikke innholdet i oppgavene).

Praksis

Det er ingen krav om praksis knyttet til studiet.

Studiet kan innpasses i relevant profesjonsutdanning, men det kan da være nødvendig å gjennomføre praksis i henhold til krav i profesjonsutdanningen.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengige av studentenes tilbakemeldinger. Studentene skal derfor evaluere studiet midtveis og ved slutten på elektronisk skjema fra HiØ VIDERE.

Tilbakemelding underveis

Studentene vil få tilbakemelding på innsats og faglig utvikling gjennom deltakelse på forelesninger og ved tilbakemelding på innleverte arbeidskrav.

Vurdering

Sluttvurdering består av to deleksamener: Eksamensmappe (40%) og individuell, muntlig eksamen (60%). Deleksamen 1 må være bestått for å kunne gå opp til deleksamen 2.

Deleksamen 1: Eksamensmappe. Tre av oppgavene under arbeidskrav 2 (a-f) vil bli valgt ut til vurdering.

Deleksamen 2: Individuell, muntlig eksamen med varighet ca. 30 minutter. Første del  (ca. 5 - 10.min.) vil bestå av en muntlig presentasjon av eksamensmappa (deleksamen 1). Andre del vil bestå av faglige samtaler med utgangspunkt i pensum. Et A4 ark som beskriver innholdet i eksamensmappa er tillatt. Ingen øvrige hjelpemidler.

Det gis èn samlet karakter etter gjennomført muntlig eksamen, hvor deleksamen 1 teller 40% og deleksamen 2 teller 60%. Deleksamen 2 kan justere resultatet fra deleksamen 1 med én karakter i begge retninger. Både deleksamen 1 og deleksamen 2 vurderes av en intern og en ekstern sensor etter en gradert skala der A er beste og E dårligste bestått karakter. F betyr «ikke bestått».

Plagiatkontroll:
Alle skriftlige arbeidskrav og eksamensoppgaver kan plagiatkontrolleres. Plagiering og avskrift av faglitteratur og andre skriftlige arbeider uten korrekt bruk av referanser/kilder vil bli vurdert som forsøk på fusk. Se for øvrig Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold

Litteratur

 Litteraturlisten er sist oppdatert 24.08.2015

*Finnes i kompendium

Afdal, Geir, Åse Røthing & Espen Schjetne (2014). Empirisk etikk I pedagogiske praksiser. Artikulasjon, forstyrrelse, ekspansjon.Oslo: Cappelen Damm Akademisk Kap. 2, 4, 6, 9 og 10. (101 s.)

Bangstad, Sindre og Døving, Cora Alexa (2015). Hva er rasisme? Universitetsforlaget: Oslo (147 s.)

Berkaak, Odd Are (2012). De andres mange ansikter – Mangfold i tanker, ord og gjerninger. Norsk antropologisk tidsskrift nr. 1, s. 66-75 (9 s.)

Debesay, Jonas, Slettebø, Åshild og Meyer, Frank (2008). «Etikk i møte med den ‘fremmede pasienten’ - innspill til en flerkulturell etikk for sykepleie» i Otterstad. Ann Merete (red.) Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold – fra utsikt til innsikt. Universitetsforlaget: Oslo (18 s.)*

Døving, Cora Alexa og Kraft, Siv Ellen (2013). Religion i pressen. Universitetsforlaget: Oslo. Kap. 1(103 s.)

Eriksen, Lars Laird (2008). Verdifellesskap eller uenighetsfellesskap? i Verdier, Oddbjørn Leirvik og Åse Røthing (red.), 120–138: Oslo: Universitetsforlaget. (18 s.) *

Eriksen, Thomas Hylland (2001). Flerkulturell forståelse. Utvalgte kap. (ca. 100 s.)
(Eldre utgave finnes i gratis nettversjon: http://www.nb.no/nbsok/nb/958dff0b2a878eaf8532ba43b18c8813.nbdigital?lang=no#17)

Fjeld, Hilde S. og Kari Spernes (2015). Ingen jevnbyrdighet tross gode intensjoner - Vilkår for samarbeid mellom klasselærere og tospråklige lærere. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, (99)3–4, 233–243 (10 s.)

Gadamer Hans-Georg (2010). Sannhet og metode: grunntrekk i en filosofisk hermeneutikk. Oslo: Pax forlag. s. 302-322 (20 s.) *

Gjevikhaug, Ann Cathrin og Else Jorun Karlsen (2013). Minoritetsspråklige barn med funksjonshemninger: Utvikling av to- eller flerspråklighet. Utdanning, nr. 6, s. 44-46 (3 s.) http://www.utdanningsnytt.no/Global/PDF%20av%20Utdanning/Utdanning%20nr%2006-2013.pdf

Grung, Anne og Oddbjørn Leirvik (2012). Religionsdialog, identitetspolitikk og kompleksitet. Norsk antropologisk tidsskrift. Nr. 1, s. 76-84 (8 s.)

Gullestad, Marianne (2001). Det norske sett med nye øyne. Oslo: Universitetsforlaget. (42 s.) *

Hansen, Ole Henrik Borchgrevink «Bør skolen fremme toleranse?» Religion og livssyn [Under publisering] (6.sider)

Heiene, Gunnar (2006). «Etikk i religionene – forskjeller og fellesskap». i Neegaard (red.) Logos og Dharma. Religion, livssyn og etikk. Fagbokforlaget: Bergen (26 s.)*

Jackobsen, Knut A. (2011). «En flerreligiøs verden og religionsmangfoldet 1 Norge”. I: Jackobsen, Knut A. (red.) Verdensreligioner i Norge. Universitetsforlaget: Oslo (18 s.)*

Kjeldstadli, K. (2008) Sammensatte samfunn – innvandring og inkludering. Valdres: Pax forlag (275 s)

Krogstad, Kari (2015). På leting etter religion - En diskursanalyse av begrepet «det flerkulturelle» i politiske tekster om barnehage. Norsk pedagogisk tidsskrift, Nr. 1, s. 3-14 (11 s.)

Lien, Marianne E., Hilde Lidén og Halvard Vike, Likhetens paradokser – Antropologiske undersøkelser i det moderne Norge. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2 og 3 (70 s.)

Lindboe, Inger Marie (2008). «Profesjonens etiske utfordringer i et flerkulturelt samfunn» i Otterstad. Ann Merete (red.) Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold – fra utsikt til innsikt. Universitetsforlaget, Oslo (26 s.)*

Lund, Anne Bonnevie og Bente Bolme Moen (2013). Taterne og skolen – hva må til for å bedre taterbarnas skolesituasjon? Norsk pedagogisk tidsskrift 04-05 s. 259-268 (9 s.)

Maalouf, Amin (1999). Identitet som dreper. Oslo: Pax Forlag (130 s.)

Mabud, Shaikh Abdul (1998) “An Islamic View on Sex Education”. i Reiss, Michael J. og Mabud, Shaikh Abdul (ed.) Sex Education and Religion. The Islamic Academy: Cambridge (37 s.) *

Moen, B. B. (2009) "Taterne og skolen – et asymmetrisk møte". Norsk pedagogisk tidsskrift, Nr. 03 s. 226-238 (12 s)

Nergård, V. (2011) Fler-foreldre-systemet i samisk barneoppdragelse. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 1 (12s)

Palm Kirsten, og Else Ryen (2014). Vurdering av andrespråksinnlærere - en utfordring i skolen. Acta Didactica, Vol 8, Nr 1, s. 1-17 (17 s.)

Pettersen, Karen-Sofie og Eva Simonsen (2010). Anerkjennelse og profesjon. Oslo: Cappelen Akademisk (70 s.)

Pihl, J. (2000) "Hva kjennetegner rasistiske diskurser?" Sosiologisk tidsskrift, nr. 3, (15 s)*

Pihl, Joron (2010). Nasjonale minoriteter og det flerkulturelle Norge - utsyn. i Anne Bonnevie Lund & Bente Bolme Moen (red.). Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (11 s.) *

Reiss, Michael J. (1998) “Christian Views on Sex and Sex Education” i Reiss, Michael J. og Mabud, Shaikh Abdul (ed.) Sex Education and Religion. The Islamic Academy: Cambridge (15 s.)

Rogstad, J. & Midtbøen, A. H. 2010: "Den utdannede, den etterlatte og den drepte: - Mot en ny forståelse av rasisme og diskriminering". Sosiologisk tidsskrift nr. 01 s 31-52 (21 s)

Røthing, Å. (2011) 'De norske har det mer i seg ...'. Norsk kjønnslikestilling i skolen. Sosiologi i dag, (3–4), 67–86 (19 s.)

Røthing, Åse (2015). Rasisme som tema i norsk skole - Analyser av læreplaner og lærebøker og perspektiver på undervisning. Norsk pedagogisk tidsskrift, nr. 2 s. 72-84 (12 s.)

Røthing, Åse og Svendsen, Stine Helena (2008). Norske verdier: homotoleranse og heteroseksualitet i Leirvik, Oddbjørn og Røthing, Åse (red.) Verdier. Universitetsforlaget: Oslo (18 s.)*

Seland  Idunn  (2013). Fellesskap for utjevning – Norsk skolepolitikk for en flerreligiøs og flerspråklig elevmasse etter 1970. Tidsskrift for samfunnsforskning, Nr. 1, s. 187-214 (27 s.)

Songe-Møller, Anna S. & Karin Brunvathne Bjerkestrand (2012). Empowerment of Citizens in a Multicultural Society. Journal of Intercultural Communication, Nr. 30, s. 1-19 (19 s.) http://immi.se/intercultura

Spernes, Kari (2012). 'I use my mother tongue at home and with friends - not in school!' Multilingualism and identity in rural Kenya. Language, Culture and Curriculum. 25(2) s. 189-203 (14 s.)

Spernes, Kari (2014b). Skolens betydning for den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningen. Tidsskrift for ungdomsforskning. 14(2), 3–27 (24 s.)

Westerheim Kariane og Astrid Tolo (red.) (2014). Kompetanse for mangfold. Om skolens utfordringer i det flerkulturelle Norge. Bergen: Fagbokforlaget. Utvalgte kap. (ca. 100 s.)

Enten:

Spernes, Kari Iren (2012). Den flerkulturelle skolen i bevegelse - teoretiske og praktiske perspektiver. Oslo: Gyldendal Akademisk (260 s.)

Eller:

Spernes, Kari og Marianne Hatlem (2013). Den flerkulturelle barnehagen i bevegelse - teoretiske og praktiske perspektiver. Oslo: Gyldendal Akademisk (250 s.)

Ca. 1700 sider

I tillegg skal studenten ha kjennskap til enkelte offentlige dokumenter.

 

Studiemodell

Høst 2015

Vår 2016

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 27. jan. 2022 03:14:04