Studieplan for Konsekvenspedagogikk 1 - Sosial handlingskompetanse (30 studiepoeng) (2017–2018)

Informasjon om studiet

Dette er et betalingsstudium. For nærmere informasjon om studieavgift, vennligst se studiekatalog eller kontakt HiØ VIDERE. Kostnader forbundet med reise, kost og overnatting på samlingene i dette studiet er ikke innberegnet i studieavgiften. 

Konsekvenspedagogikk er en teori om sosial læring og utvikling. Den bygger på en praktisk humanisme med referanse til den eksistensialistiske filosofi hvor mennesket betraktes som tenkende, villende og handlende. Friheten til å handle og forpliktelsen til å bære konsekvensene av handlingene, betraktes som grunnleggende elementer i all læring. Den kjennetegnes også ved en tilhørende metodikk.

Utdanningen passer for arbeid i grunnskolen og den videregående skolen, men gir også egnet bakgrunn for arbeid i institusjoner, arbeidsmarkedsbedrifter, fengselsvesen og forebyggende tiltak. 

Krav om politiattest 
Alle studenter skal levere politiattest (barneomsorgsattest) i forbindelse med opptak, som nevnt i forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 6. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder, jf. politiregisterloven § 39 første ledd.

 

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

Kunnskap
Studenten

• har grunnleggende kunnskap om konsekvenspedagogikkens filosofiske, vitenskapelige og samfunnsmessige referanseramme
• kjenner til konsekvenspedagogikkens systemteori, dvs. det menneskesyn og de teorier som inngår i systemteorien
• har kunnskaper om sammenhengen mellom konsekvenspedagogikkens holdningsmessige grunnlag, de sosiale normer som danner grunnlag for den sosiale handlingskompetanse og dermed den sosiale læring
• har grunnleggende kunnskap om konsekvenspedagogikkens metodiske tilgang
• har grunnleggende kunnskap om vilkår og utfordringer knyttet til pedagogisk arbeid
• har forståelse for de konsekvenspedagogiske perspektiver på læringsteori og didaktikk

Ferdigheter
Studenten

• kan planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og evaluere konsekvenspedagogisk og praksisnær undervisning gjennom en differensiert tilgang til elevene
• kan analysere, vurdere og revurdere konsekvenspedagogiske utdannelsesforløp med hensyn til målgruppens, samfunnets, arbeidsmarkedets og den enkeltes behov
• kan benytte seg av en nyansert tilgang til konsekvenspedagogiske metoder gjennom refleksjon over det holdningsmessige og filosofiske grunnlaget

Generell kompetanse
Studenten

• har innsikt i pedagogiske teoriers betydning for utvikling av pedagogisk profesjonalitet
• har en grunnleggende forståelse for hvordan individuelt tilrettelagte utdannelsestilbud kan tilrettelegges og gjennomføres
• har innsikt i hvordan det kan arbeides for å etablere en felles plattform med referanse til konsekvenspedagogikken
• kan delta i pedagogisk og faglig utviklingsarbeid, og i en aktiv og kritisk virksomhetsvurdering

Opptak

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består av ett emne og går over to semestre.

Studiet retter seg primært mot arbeidet med barn og unge, hvor den sosiale og faglige læring vektlegges likeverdig. 

Studiet omhandler emner som pedagogisk filosofi, etikk og moral, og dermed holdningsmessige spørsmål som det profesjonelle grunnlaget for metodene og metodeutviklingen. Didaktikk inngår for å knytte pedagogisk teori og praksis sammen.

Studiet har følgende temaer (ett tema pr. samling):

1. Hvorfor konsekvenspedagogikk (pedagogikk og samfunn)? Konsekvenspedagogikk i praksis med fokus på faglig og sosial læring og holdningsbasert arbeid. 
2. Konsekvenspedagogikkens referanseramme og teoretiske forankring (menneskesyn og læringssyn).
3. Konsekvenspedagogikk og metodevalg
4. Praktisk sammenheng mellom pedagogikk, handlingskompetanse og metodikk i det konsekvenspedagogiske arbeidet.

Organisering og læringsformer

Studiet er et deltidsstudium som går over to semestre, og er organisert med fire felles helgesamlinger, to samlinger i hvert semester.

Det er et mål at studiet skal gjenspeile prosessorienterte arbeidsformer som deltakerne kan benytte i samspillet med elevene/brukerne. Studentene skal både lære metodene, og lære av metodene som benyttes i studiet.

Studiet benytter flere læringsformer som samarbeidslæring, foredrag, gruppediskusjoner, prosjektarbeid, og individuelt arbeid. Studentene skal delta i konkretisering av læringsmål, vurderingskriterier, gjennomføring av veiledningssamtaler og underveisvurdering. Det er aktuelt med ekskursjoner til arbeidsplasser som drives etter konsekvenspedagogisk teori.

Høgskolens læringsplattform benyttes til å gi informasjon, innlevering av arbeidskrav etc. Det vil bli gitt opplæring i bruk av læringsplattformen, oppgaveskriving og akademisk skriving. Det tilbys også opplæring i bruk av høgskolens biblotekstjenester. 

Fire fellessamlinger øker behovet for veiledning via nett i mellomperiodene. Veiledningen vil omhandle både problemstillinger knyttet til forelesninger og aktuelle oppgaver. Studentene kan få faglig veiledning på sine oppgaver av foreleser innenfor temaområdet, samt få veiledning vedrørende gjennomføring av studieplan. Studentene forutsettes også å lære av hverandre/veilede hverandre.

Studiet forutsetter høy grad av individuelt arbeid mellom fellessamlingene. Dette dreier seg om litteraturgjennomgang, forberedelse til og deltakelse i gruppearbeider og individuell oppgaveskriving med veiledning. I den organiserte undervisningen vil studentene delta på fellessamlinger og i faste basisgrupper (geografisk bestemt) der mye av læringsarbeidet vil foregå. Under samlingene legges det vekt på deltagelse i uformelt samvær og refleksjon ut over forelesningstiden.

Arbeidskrav:

• Deltakelse på de fire felles helgesamlingene (minst 80 % deltakelse). Ved fravær fra en hel samling stilles det krav om utarbeidelse av en skriftlig fordypningsoppgave relatert til samlingens læringsmål
• Innlevering med omfang på 6-8 sider (individuelt) etter første samling med fokus på målene for samlingen
• Innlevering med omfang på 6-8 sider (individuelt) etter andre samling med fokus på utlevert fagartikkel
• Innlevering med omfang på 6-8 sider (individuelt) etter tredje samling med fokus på målene for samlingen
• Innlevering med omfang på 6-8 sider (individuelt) etter fjerde samling med fokus på utlevert dokument
• Gjennomført og godkjent praksis.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Praksis

Studiet har krav om praksis ved en virksomhet som jobber ut fra en konsekvenspedagogisk tilnærming. Praksisen skal av omfang tilsvare en arbeidsuke.
Alternativ praksisform kan være implementeringsarbeid knyttet til konsekvenspedagogikk ved egen arbeidsplass. Slik praksis krever forhåndsgodkjenning av fagansvarlig for studiet.

Internasjonalisering

Studiet er unikt i nordisk sammenheng. Oppgaver og besvarelser kan skrives på norsk, svensk eller dansk.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengige av studentenes tilbakemeldinger. Evaluering gjennomføres i henhold til høgskolens kvalitetssystem. Etter hvert semester evaluerer studentene studiet på elektronisk skjema fra HiØ VIDERE.

Tilbakemelding underveis

Studentene får veiledning og tilbakemelding underveis på innleveringene som leveres i løpet av studiet.

Vurdering

Individuell muntlig eksamen, ca. 30 minutter.

Tillatte hjelpemidler: Studentenes innleveringer (se arbeidskrav over).

Karakterregel: A-F
A er beste beståtte karakter, E er dårligst beståtte karakter og F betyr ikke bestått.  

Intern og ekstern sensor.

Plagiatkontroll:
Alle skriftlige arbeidskrav og eksamensoppgaver kan plagiatkontrolleres. Plagiering og avskrift av faglitteratur og andre skriftlige arbeider uten korrekt bruk av referanser/kilder vil bli vurdert som forsøk på fusk. Se for øvrig Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 23.08.2010. Det tas forbehold om endringer før studiestart.

Felleslitteratur

• Bay, Jens (1997): Læring, utvikling og kompetance - pædagogisk vejledning. TAMU-senteret, København, 112 s.
• Bay Jens (2005): Konsekvenspedagogikk. Borgen forlag. 213 s.
• Bay Jens (2008): Bemerkninger til pedagogiske metoder som kan danne grunnlaget for sosial læring. TAMU senteret København (eget opplag) 62 s.
• Befring, Frønes, Sørlie (2010): Sårbare unge. Gyldendal akademiske. Kap. 1,2, 3, 6, 7 og 16. 77s.
• Hammerlin Y., Larsen E. (1997): Menneskesyn i teorier om mennesket. AD. Notam Gyldendal 277 s.
• Hiim H., Hippe E. (1998): Læring gjennom opplevelse, forståelse og handling. Universitetsforlaget. 288 s.
• Illeris, Katznelson, Nielsen, Simonsen, Sørensen (2009): Ungdomsliv -Mellom individualisering og standardisering. Frederiksberg: Samfunnlitteratur. 324 s. 
• Markussen, Eifred. (2009): Videregående opplæring for 'nesten' alle. Cappelen Akademiske forlag 228s., 216 s.
• Myhre, Reidar (1997): Grunnlinjer i pedagogikkens historie. Ad Notam Gyldendal. 394 s.
• Sartre J.P, (1993): Eksistensialisme er humanisme. Cappelen 65 s.
• Div. aktuelle artikler relatert til studiet: kan hentes på  http://www.tamu.dk/index.php?id=114. Deles ut av forelesere på første samling.
• Nye børn i en ny verden av jens Bay (2009)
• Dyrt at oppgive udsatte unge på forhånd av Jakob Lange (2009)
• Pedagogik med Konsekvens redder kriminelle unge av Jens Bay
• Pedagogikk og religion av Jens Bay (2006)

Aktuell tilvalgslitteratur:

For at hver student skal få anledning til en viss fordypning i emner som de er spesielt interessert i, gjerne i tilknytning til prosjektarbeid, skal de supplere kjernepensum med selvvalgt litteratur på 500 sider.

• Bay, Jens (1982): På vej mod Konsekvenspedagogik. Borgen forlag (boka finnes kun på bibliotek i dag. Utgått fra forlag). 101s.
• Dale Erling Lars, Jarl Inge Wærness og Marita Liabø: Differensiering og tilpasning i grunnopplæringen : rom for alle - blikk for den enkelte / Oslo : Cappelen akademisk forl. 2003, 238 s.
• Frønes Ivar: De likeverdige (2006) : om sosialisering og de jevnaldrendes betydning Oslo : Gyldendal akademisk  272s.
• Grahn, Å. Nordby, Å. Pettersen, S og Sæteren, Ø (1998): Delkompetanse er kompetanse,  CD-ROM/Bok. Kjelle videregående skole. 154 s og CD-rom.
• Steinberg, John (2003): Humanistisk lederskap. Tiden Norsk Forlag 143 s.
• Telhaug, Alfred Oftedal (1997): Utdanningsreformene - oversikt og analyse. Didakta Norsk forlag 269 s.
• Teige Roar (2008): Masteroppgave i pedagogikk.' Ble vekket av andre som sa et eg ikkje måtte sove på jobb' - en etnografisk undersøkelse om læring av sosiale normer i skole og bedrift i lys av Mesterlære og Konsekvenspedagogikk. Universitetet i Bergen. Gratis nettressurs. 110s.

Jobb og videre studier

Etter gjennomført og bestått Konsekvenspedagogikk 1 (30 studiepoeng), kan du søke om opptak til Konsekvenspedagogikk 2 (30 studiepoeng) ved Høgskolen i Østfold.

Konsekvenspedagogikk 1 vil kunne inngå i en bachelorgrad med pedagogikk i fagkretsen. I yrkessammenheng vil studiet være relevant i yrker som har med utvikling og opplæring av barn og unge å gjøre.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Eystein Arntsen, 26.05.2009

Studieplanen er revidert

Studieleder Alf Rolin, 25. april 2017

Studieplanen gjelder for

Studieåret 2017-2018

Studieprogramansvarlig

HiØ VIDERE