Fakta om programmet

Studiepoeng:
30
Studiets varighet:
1 år
Undervisningsspråk:
Norsk
Studiested:
Halden, evt. andre steder / delvis nettbasert.

Kontakt

Studieprogramansvarlig
HiØ VIDERE,
Alf Rolin, studieleder, Avdeling for lærerutdanning

Studieplan for Konsekvenspedagogikk 1 - Sosial handlingskompetanse (30 studiepoeng) (2018–2019)

Informasjon om studiet

Dette er et betalingsstudium. For nærmere informasjon om studieavgift, vennligst se studiekatalog eller kontakt HiØ VIDERE. Kostnader forbundet med reise, kost og overnatting på samlingene i dette studiet er ikke medregnet i studieavgiften. 

Konsekvenspedagogikk er en teori om sosial læring og utvikling. Den bygger på en praktisk humanisme med referanse til den eksistensialistiske filosofi hvor mennesket betraktes som tenkende, villende og handlende. Friheten til å handle og forpliktelsen til å bære konsekvensene av handlingene, betraktes som grunnleggende elementer i all læring. Den kjennetegnes også ved en tilhørende metodikk som har sosial handlingskompetanse som formål.

Utdanningen passer for arbeid i barnehage, grunnskole og videregående skole, men gir også egnet bakgrunn for arbeid i andre opplæringsarenaer, arbeidsmarkedsbedrifter, fengselsvesen og forebyggende tiltak. 

Arbeidsomfang: Ca. 800 timer.

Krav om politiattest 
Alle studenter skal levere politiattest (barneomsorgsattest) i forbindelse med opptak, som nevnt i forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 6. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder, jf. politiregisterloven § 39 første ledd.

 

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Ingen.

Studiets læringsutbytte

Kunnskap
Kandidaten har

  • kunnskap om konsekvenspedagogikkens (fagområdets) historie, egenart og relevans
  • kunnskap om fagområdets sentrale teorier, problemstillinger, prosesser, metoder og forsknings- og utviklingsarbeid
  • kjennskap til konsekvenspedagogiske opplæringstilbud og målgrupper
  • kunnskap om problemstillinger knyttet til mangfold, kjønn, flerkulturelle perspektiv og tverrfaglig samarbeid på ulike konsekvenspedagogiske opplæringsarenaer

Ferdigheter
Kandidaten kan

  • finne, vurdere og henvise til informasjon og faglitteratur, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling
  • anvende faglig kunnskap og resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid pa° praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg
  • reflektere over egen faglig utøvelse i praksis og justere denne under veiledning
  • analysere, vurdere og drøfte problemstillinger knyttet til egen faglig utøvelse

Generell kompetanse
Kandidaten

  • kan forholde seg kritisk og reflekterende til konsekvenspedagogisk praksis
  • har kunnskap om og innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
  • kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekt individuelt og som deltaker i en gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer
  • kan formidle og diskutere faglige problemstillinger, både med fagfeller og i allmennheten

Opptak

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Oppbygging og gjennomføring

Innhold og oppbygging av studiet

Studiet er fleksibelt organisert med fire fysiske helgesamlinger (fra fredag til søndag) og to webinarer (seminarer på nettet). Undervisningen på helgesamlingene kan følges som nettstudium etter nærmere avtale med fagansvarlig. Nettstudium forutsetter at tre eller flere studenter organiserer fysisk samlinger for å følge undervisnigen i sanntid med veileder fra en konsekvenspedagogisk virksomhet. I tidsrommet mellom helgesamlingene arbeider studenten med oppgaver individuelt og i gruppe.

Sosial handlingskompetanse er et gjennomgående tema i studiet, og det legges vekt på kritisk og etisk refleksjon og bevisstgjøring av egne holdninger i møte med praksisfeltet.

Studiet har følgende temaer:

Første helgesamling
Konsekvenspedagogikk og samfunnsoppdrag

  • Hva er konsekvenspedagogikk?
  • Hvorfor konsekvenspedagogikk?
  • Sosial læring og konsekvenser

Andre helgesamling
Menneske- og læringssyn

  • Konsekvenspedagogikkens referanseramme og teoretiske forankring
  • Eksistensialisme og pedagogisk filosofi

Tredje helgesamling
Konsekvenspedagogisk metode

  • Konsekvenspedagogiske metoder og deres begrunnelse
  • Holdningsstyring og dialog

Fjerde helgesamling
Konsekvenspedagogikk i praksis

  • Rammer, struktur og planlegging av opplæring
  • Målgrupper og metodevalg i konsekvenspedagogisk praksis

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Under helgesamlingene veksler undervisningen mellom forelesninger, veiledning, gruppearbeid og seminarer med vekt på studentaktivitet og diskusjon.

Studiet er praksisrettet og innbefatter et praksisrelatert prosjekt i en konsekvenspedagogisk virksomhet (se "praksis" under).

I tidsrommet mellom helgesamlingene arbeider studenten i basisgrupper. Basisgruppen er en fast studentdrevet arbeidsgruppe bestående av 3-5 studenter. Studentene har selv ansvar for innhold og fordeling av arbeid i basisgruppen. Deltakelse i gruppearbeidet og hva gruppen har arbeidet med skal loggføres.

Studenten må påregne stor grad av egenaktivitet i form av tilegnelse av pensum, forberedelser til helgesamlingene og oppgaveskriving. Akademisk skriving er en viktig del av lærings- og veiledningsprosessen i studiet, både i forbindelse med studieteknikk og oppgaveskriving underveis. Det vil bli gitt innføring i akademisk skriving generelt, rett kildehenvisning og bruk av bibliotekets tjenester. Det benyttes digitale undervisnings- og læringsverktøy i studiet.

Arbeidskrav

Arbeidskrav etter første helgesamling:

  • En fagtekst på 2500 ord med en selvvalgt problemstilling relatert til temaet for helgesamlingen ("Konsekvenspedagogikk og samfunnsoppdrag") (individuelt)

Arbeidskrav etter andre helgesamling:

  • En fagtekst på 2500 ord med en selvvalgt problemstilling relatert til en utlevert tekst innenfor temaet for helgesamlingen ("Menneske- og læringssyn") (individuelt)
  • Muntlig presentasjon av egen fagtekst

Arbeidskrav etter tredje helgesamling:

  • En fagtekst på 2500 ord med en selvvalgt problemstilling relatert til tema for tredje samling ("Konsekvenspedagogisk metode") (individuelt)

Arbeidskrav etter fjerde helgesamling:

  • En fagtekst på 2500 ord med selvvalgt problemstilling relatert til tema for fjerde samling ("Konsekvenspedagogikk i praksis") (individuelt)

Arbeidskrav knyttet til praksisperioden:

  • Arbeidskravet knyttet til praksisperioden består av følgende tre deler: Gjennomført og godkjent praksisperiode, skriftlig praksisrapport og muntlig presentasjon av praksis.

Arbeidskrav knyttet til deltakelse i undervisningen:

  • Det er obligatorisk (80 %) deltakelse i undervisningen gjennom hele studiet. Ved fravær fra en hel helgesamling stilles det krav om utarbeidelse av en skriftlig fordypningsoppgave relatert til samlingens læringsmål.


Studentene får veiledning og tilbakemelding underveis på arbeidskravene som leveres i løpet av studiet.
Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen, ca. 30 minutter.

På eksamen skal studenten presentere én av sine to siste innleverte fagtekster (se Arbeidskrav). Tre uker før eksamen får studenten vite hvilken av fagtekstene som skal legges til grunn. Presentasjonen skal være på 15 minutter og vil følges av en 15 minutters sensorsamtale.

Tillatt hjelpemiddel: Studentens fire fagtekster (se Arbeidskrav).

Det benyttes karakterregel A - F.
A er beste beståtte karakter og E er dårligste beståtte karakter. F betyr ikke bestått.

Eksamen er muntlig og kan ikke påklages.
Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.

Praksis

Studiet har krav om praksis ved en virksomhet som jobber ut fra en konsekvenspedagogisk tilnærming. Praksisen skal ha et omfang tilsvarende en arbeidsuke.
Alternativ praksisform kan være implementeringsarbeid knyttet til konsekvenspedagogikk ved egen arbeidsplass. Slik praksis krever forhåndsgodkjenning av fagansvarlig for studiet.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Deler av undervisningen i studiet vil være forskningsbasert og gi oppdatert kunnskap innen fagområdet. I løpet av studiet gjennomfører studenten arbeidskrav og får veiledning og tilegner seg på den måten innsikt i faglitteratur, teori, metode, akademisk skriving og kildebruk.

Internasjonalisering

Studiet er unikt i nordisk sammenheng. Internasjonale perspektiv på faget vil bli ivaretatt gjennom faglitteraturen.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengige av studentenes tilbakemeldinger. Evaluering gjennomføres i henhold til høgskolens kvalitetssystem. Etter hvert semester evaluerer studentene studiet på elektronisk skjema fra HiØ VIDERE.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 14.05.2018

Bay, J. (1982). Avvikerne og ansvaret på vei mot konsekvenspedagogikk. (A. G. Eritsland, Overs.). Oslo: Cappelen. (116 s.)

Bay, J. (2005). Konsekvenspædagogik: en pædagogik om eksistens og social handlingskompetence. Valby: Borgen. (224 s.)

Bay Jens (2008): Bemerkninger til pedagogiske metoder som kan danne grunnlaget for sosial læring. København: TAMU (eget opplag). (62 s.)

Bay Jens (2010): Den vejledende samtale. København: TAMU (eget opplag). (58s.)

Foros, P. B., & Vetlesen, A. J. (2015). Angsten for oppdragelse et samfunnsetisk perspektiv på dannelse. Oslo: Universitetsforlaget. (288 s.)

Grahn, P., Nordby, P., Pettersen, S. & Sæteren, Ø. (1998). Delkompetanse er kompetanse. Bjørkelangen: Kjelle videregående skole (eget opplag). (154 s.)

Halvorsen, T. (2017). Pedagogikkens pionerer. Oslo: Gyldendal Akademisk. (303 s.)

Hammerlin, Y., & Larsen, E. (1997). Menneskesyn i teorier om mennesket. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (277 s.)

Illeris, K., Katznelson, N., Nielsen, J. C., Simonsen, B., & Sørensen, N. U. (2009). Ungdomsliv: mellem individualisering og standardisering. Frederiksberg: Samfundslitteratur. (324 s.)

Madsen, O. J. (2017). Den terapeutiske kultur. Oslo: Universitetsforlaget. (224 s.)

Sartre, J.-P. (1993). Eksistensialisme er humanisme. (C. Hambro, Overs.). Oslo: Cappelen. (67 s.)

Øyen, S. A., & Solheim, B. (2013). Akademisk skriving - en skriveveiledning. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (112 s.)

Litteraturlisten skal suppleres med ca 200 sider selvvalgt tilleggslitteratur.

Det tas forbehold om endringer i litteraturlisten.

Studieopphold i utlandet

Studenten kan gjennomføre praksis ved TAMU i Danmark.

Jobb og videre studier

Etter gjennomført og bestått Konsekvenspedagogikk 1 (30 studiepoeng), kan du søke om opptak til Konsekvenspedagogikk 2 (30 studiepoeng) ved Høgskolen i Østfold.

Konsekvenspedagogikk 1 vil kunne inngå i en bachelorgrad med pedagogikk i fagkretsen. I yrkessammenheng vil studiet være relevant i yrker som har med utvikling og opplæring av barn og unge å gjøre.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Eystein Arntsen, 26.05.2009

Studieplanen er revidert

Studieleder Alf Rolin, 05.03.2018

Studieplanen gjelder for

Kull 2018, studiestart høst 2018.

Studiemodell

Obligatoriske emner

Studiepoeng: 30

Høst 2018–Vår 2019

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 15. des. 2019 07:49:42