Programmet tar ikke opp nye studenter

Oppbygging og gjennomføring (2011–2012)

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består av ett emne og går over to semestre.

Innholdet i undervisningen bygger på Systemisk familiearbeid 1 (30 studiepoeng).

Innhold:
Systemisk tenkning og dens videre utvikling.

Tema knyttet til anvendelsesområder:
Systemisk tenkning og dens utvikling knyttet til skolesektoren
Systemisk tenkning og dens utvikling knyttet til barnehagen
Systemisk tenkning og dens videre utvikling anvendt i primærhelsetjenesten
Systemisk tenkning og dens utvikling anvendt innenfor spesialisthelsetjenesten (psykiatri/rus)
Barnevern i et utvidet perspektiv
Utviklingspsykologien i et utvidet perspektiv

R
elasjonelle temaer:
Samlivsbrudd og nye familiestrukturer
Seksuelle vansker
Vold i relasjoner
Livsyklusen i familien
Andre familiekulturer og familieperspektivet

 

Organisering og læringsformer

Organisering: 

  • Undervisningen er basert på helgesamlinger.
  • Det legges opp til tre samlinger pr semester. Til sammen 96 timer.
  • 24 av de 96 timene gjennomføres som gruppeveiledning. Studentene har med seg veiledningsmateriale i form av problemstillinger knyttet til praksis.
    Anonymitet må ivaretas.

Læringsformer:

  • Forelesninger og veiledning.
  • Individuelt arbeid og refleksjon i grupper.

Kommunikasjon med fagansvarlig gjøres via e-post.


Arbeidskrav.
Det er knyttet arbeidskrav til studiet. Arbeidskrav må være godkjent av fagansvarlig
senest 3 uker før eksamen for at studenten kan fremstille seg til eksamen,

1. Studentene må ved innsøking til studiet utarbeide en plan for gjennomføring av
    praksis.
2. Deltakelse på undervisningssamlinger, inkl gruppevirksomhet med 80%.
3. Føre logg som beskriver utført praksis.
4. Utarbeide en praksisrapport. 
 

Praksis

Studentene må under studiet ha mulighet til å delta i  arbeid hvor systemisk tenkning og dens utvikling praktiseres. Et viktig element i dette er at studentene har ansvaret for planlegging og gjennomføring av samtaler, møter, eller annen samhandling med brukere og samarbeidspartnere. Alt materiale som benyttes må være anonymisert, basert på samtykke og følge regler for behandling av taushetsbelagt informasjon.

Eksempler på praksisarenaer kan være:

  • Foreldresamtaler i skole og barnehage.
  • Samhandling med barn, foreldre, foreldre og barn i regi av skole, barneverntjenesten, sosialtjeneste, pedagogisk-psykologisk tjeneste, helsesøstertjeneste, psykisk helsevern, rusomsorg.
  • Ansvar for planlegging og gjennomføring av ansvarsgruppemøter, samarbeidsmøter mellom ulike instanser og brukere.

Praksis:
1. Studentene skal gjennomføre 100 timer ikke veiledet praksis knyttet til eget arbeidssted, eventuelt eksternt praksissted.

2. 24 timer av den tiden studentene er samlet brukes til gruppeveiledning knyttet opp mot studentenes praksis.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengige av studentenes tilbakemeldinger. Studentene skal derfor hvert semester evaluere studiet på skjema fra SKUT.

Tilbakemelding underveis

Studentene får tilbakemelding underveis i studiet, i form av gruppeveiledning på
gjennomført praksis og tilbakemelding på arbeidskrav. Arbeidskravene 1-4 vurderes med godkjent/ikke godkjent

Vurdering

Studentene skal ved avslutning av studiet levere en individuell fordypningsoppgave med et selvvalgt tema innenfor studiets innhold. Tema skal godkjennes av fagansvarlig og veiledningstiden på fjerde samling kan avsettes til veiledning av oppgaven.

Oppgavens omfang settes til 15 - 20 sider, linjeavstand 1.5 og skriftstørrelse 12 pkt. Studentene skal tilstrebe en akademisk skriving hvor de bl.a. viser hvor de henter stoff fra.

Oppgaven vurderes av intern og ekstern sensor etter en karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

 

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 18. januar 2011. Det tas forbehold om endringer før studiestart. 

Andersen, T. (2003) Reflekterende prosesser. Samtal och samtal om samtalen. Bokforlaget Mareld. 237 sider.

Anderson, H. (2003): Samtale, språk og terapi. Hans Reitzelts forlag. København. 336 sider

Dallos. R.,Draper,R.: (2007) Familieterapi. Systemisk teori og praksis.,København. 308 s

Haaland, K. (2003): Barnet i skillsmissen. Universitetsforlaget. 137 sider

Johnsen, A., Sundet, R., Torsteinsson, V. (2000) Samspill og selvopplevelse - nye veier i relasjonsorienterte terapier. 252 sider

Lundby, Geir: (1998) Historier og terapi. Om narrativer, konstruksjonisme og nyskriving av historier. Tano Aschehoug. 216 sider

Seikkula, J. (2000): Åpne samtaler. Tano, 195 sider

Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. Fagbokforlaget. 224 sider

Ulleberg, I. (2004), Universitetsforlaget: Kommunikasjon og veiledning. 180 sider

Artikler:
Bagge, R., (2002) "Prosessintervju" som terapeutisk virkemiddel. Fokus på familien nr 2. 12 sider

Øvreeide, Haldor: Barnet som familieterapeutisk bruker. Fokus på familien nr 1/2001. 13 sider.

Middelborg, J., Lilledalen, G., Tindberg, J.W., Solevåg, A., Lang, N. (2007): Tryggere barndom. Fokus på familien nr 4. 19 sider

Mæhle, Magne (1999 og 2000): Bruk av barnespesifikk kunnskap i familieterapi. Del i og 2 Fokus på familien.

Vedeler, G.H., (1994): Klienten og terapeuten mellom flere hjelpere, Fokus på familien nr 2. 8 sider

Studiemodell

Obligatorisk emne

Studiepoeng: 30

Høst 2011–Vår 2012

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 20. aug. 2019 13:46:46