Hei, mitt navn er Maria Fjellvang Kristiansen, og jeg har vært på utveksling i byen Vitoria i Brasil! Jeg reiste dit med to andre klassevenninner, og vi var der fra 05. januar til 04. april. Disse 3 månedene har gitt meg opplevelser og minner for livet, og det er en tid jeg aldri vil glemme. Samtidig har jeg lært utrolig mye om både Brasil som land og hvordan jeg kan bruke det jeg har lært på utvekslingsoppholdet i praksis. Jeg selv var utrolig usikker på om jeg ville gå for utveksling eller ikke, og jeg satt med utrolig mange spørsmål. Så i denne rapporten kommer jeg til å forhåpentligvis gi dere noe svar på ting dere eventuelt lurer på, samt vise dere hvor fantastisk det
Acacci
Acacci står for Associacão Capixaba contra o Cancer Infantil. Det er et rehabiliteringssenter for kreftsyke barn. Her hjelper de både barn og foreldre, og det er en frivillig organisasjon, så de lever på donasjoner fra samarbeidspartnere og 
privatpersoner osv. Men på Acacci får barna og familiene mulighet til å sove der, spise, være med på aktiviteter, få transport til og fra sykehuset, timer hos ernæringsfysiolog, fysioterapeut, samt oppfølging av sosialarbeidere. På dette praksisstedet fikk vi lære mye om de forskjellige avdelingene og hva disse gjør. I tillegg dro vi på besøk til ulike institusjoner i nærområde, samt barnesykehuset der. Her fikk vi en detaljert omvisning, og vi fikk se alle avdelinger. Under de 6 ukene vi tilbragte her fikk vi lære masse om helsesystemet i Brasil, og hvilke ulike instanser de har som tilbyr helsehjelp. Samtidig fikk vi også vært med på mange aktiviteter med barna, hvilket var utrolig koselig. Siden vi ikke kunne språket særlig godt, fikk vi likevel erfare hvordan å knytte meningsfulle relasjoner med nonverbal kommunikasjon, og også tilknytning via lek og aktivitet. Vi tilbragte mandag-torsdag her med 1 fridag i uka, og var her i ca. 8 timer hver dag.
Instituto João XXIII
Dette var vårt andre praksissted, og her tilbragte vi våre siste 6 uker. Vi var der fra mandag-onsdag klokken 09-17, så det ble mye fritid og rom for egne aktiviteter, som jeg vil skrive om litt senere. Tilbake til praksisstedet. Instituto João XXIII er et SFO lignende tilbud for barn som bor i favelaen. Hos Instituto tilbyr de mange ulike aktiviteter. Disse aktivitetene er gitar, fiolin, capoeira (en afrobrasiliansk kampsport), judo, dans og musikk/ kor. Aktivitetene foregår etter skoletid, og de får også et lett måltid når det er pause mellom aktivitetene. Før aktivitetene pleier de også å servere litt frukt. Vi fikk være med å observere både de minste barna som er på Instituto gjerne før skoletid, før de litt eldre barna kommer etter skoletid. Prosjektet med de minste barna het Semeando Flores. Her fikk vi være med på å både observere barna under aktivitet, samt være med å leke med dem. De begynner gjerne fra veldig tidlig av, men siden vi begynte 09 i praksis så ble vi alltid med der de var i løypa for dagen. En typisk dag med de minste barna som var fra ca. 2-6 år, var at når vi kom skulle de til å få et godt måltid.
De fikk servert ris, en type kjøtt eller pastarett, typiske brasilianske rettet, og litt frukt. Som en måte å lære barna manerer på, byttet de hver dag på hvem som skulle servere maten til de andre barna. Før måltidet vasket de alltid hender, og fikk hjelp til dette av «tantene» som de som jobbet der ble kalt. Etter mat var det som oftest frilek, eller de «badet» og ble spylt på av hageslangen siden det er veldig varmt der, slik at de kunne kjøle seg ned. Etter dette måtte barna alltid rydde opp etter seg, og her også var det vask av både hender og føtter etterpå. Når alt dette var gjort, var det fortellerstund. Her fikk barna ligge under pledd, og ligge på gulvet med kald luft inne i rommet, og lyset avslått, mens tanten fortalte en historie. Dette slik at barna skulle få muligheten til å slappe av og roe seg ned. Etter dette ble barna hentet av foreldrene sine og tatt med hjem for å spise lunsj. 
Etter lunsj var det tid for at vi skulle være med de litt eldre barna. Her var de i grupper med barn som var mellom 7 og 10, 11 og 13, 11 og 17 eller 14 og 17. Vi begynte først med å observere gruppen med barn vi var satt til å være med den dagen, så vi fulgte med på den aktiviteten de gjorde, og innimellom fikk vi også ofte være med på det de holdt på med. Deretter var det en liten pause, før Selma, Seline og jeg holdt vårt eget opplegg for barna. I en time på slutten av dagen fra mandag-onsdag så hadde vi laget en plan for ulike aktiviteter som vi holdt for barna. Under oppvarmingen valgte vi å lære barna hode, skulder, kne og tå, men bare på norsk! Denne melodien er universell, så det var kun språket som var annerledes. Deretter kjørte vi en liten norsk folkevise, med norsk folkedans. Etter oppvarmingen hadde vi en liten presentasjon for barna der vi fortalte litt om Norge, viste hvor det var på kartet, og viste de noen bilder av både norsk natur, mat og nasjonaldagen vår. Til slutt hadde vi litt ulike norske leker og aktiviteter, som for eksempel hauk og due, eller for de litt eldre barna hadde vi en aktivitet der de skulle tegne det de følte, men vi hadde valgt ut norske sanger, slik at det skulle bli litt mer utfordrende. Helt til slutt lærte vi dem en lek som vi alle mest sannsynlig har lekt når vi selv var unge, «Åååhh makaroni...», hvis dere vet hva jeg prater om hahah. I starten husker jeg at jeg synes det var veldig skummelt å skulle stå alene med de andre jentene foran masse barn og forsøke å snakke et språk jeg egentlig ikke kan, men det kom jeg meg fort inn i, og det var ikke noe stress.
Erfaringer og tanker fra praksis
Jeg lærte utrolig mye begge praksisstedene, og det var veldig lærerikt å se mye av de tingene jeg har lært om i studiet, og hvordan dette fungerer i praksis. På Acacci som jeg nevnte over, fikk vi være med på mange besøk til ulike helseinstanser, og vi fikk høre om hvordan helsesystemet fungerer, hva de tilbyr av tjenester, vi fikk besøke barnesykehuset, vi ble også tatt med til kjente landemerker, vi lærte om organisasjonen og hvordan den fungerer osv. Hos Instituto fikk jeg se hvor viktig det er at barn får leke, og hvordan dette er for utviklingen og kreativiteten til barnet. Samtidig fikk jeg erfare hvor viktig det er med fysisk kontakt og nærhet for barn når de er små. Siden det hos noen av de minste barna var tegn på lite fysisk nærhet fra foreldre, så fikk vi se hvordan dette utartet i praksis. En erfaring jeg fikk fra begge praksisstedene var at til tross for språkbarrieren, og at man ikke alltid forstod hverandre, så knyttet vi likevel nære bånd som vil vare livet ut. Vi fikk rett og slett se viktigheten av nonverbal kommunikasjon.
Språk
Jeg ville sterkt anbefalt dere som vurderer å reise til Brasil å ta et språkkurs i portugisisk i god tid før dere reiser. De snakker nesten ikke engelsk der, og det merket vi ganske godt. Kommunikasjonen ble ofte noe utfordrende, og det kunne forekomme en del misforståelser, men samtidig fikk vi mye å le av, og mange morsomme stunder.
Men med hyppig bruk av google translate og alle de gode funksjonene inni appen så løste det meste seg. I tillegg ble det hyppig bruk av Duolingo før avreise, som hjalp litt på det å gjøre seg forstått i en enkel samtale. Vi var heldige og fikk ha oversetter på mange av de viktigste møtene og stedene vi besøkte, men likevel kan det være greit å kunne språket sånn tålelig siden det meste av kommunikasjon foregår på portugisisk. Og da spesielt med barna. Ta språkkurs om du har mulighet, bruk Duolingo før avreise og underveis i oppholdet, og bruk språket aktivt mens du er der. Da kommer du en veldig lang vei!
Bosted og flyreise
Seline, Selma og jeg valgte å bo i en AirBnB leilighet alle tre. Siden vi skulle ha praksis på to forskjellige steder, så valgte vi å bo et sted som var ganske midt imellom begge stedene. De bruker mye Uber i Brasil, så dette var fremkomstmiddelet vårt til begge stedene. Uber er dessuten veldig billig der borte, så vi delte opp og tok «renginga» på tur hver gang vi tok en Uber til samme sted. Leiligheten vi bodde i hadde tre soverom, og to bad, og siden vi var tre stykker og bodde i Brasil i 3 måneder, så byttet vi rom hver måned slik at det skulle bli rettferdig, da det var ulik standard på rommene. Leiligheten hadde også en stue med TV, et velfungerende kjøkken med vanndispenser, samt et lite hjørne med vaskemaskin og oppheng til å tørke klær. I tillegg var det en meget fin balkong med utsikt over hele byen, siden vi bodde i 18. etasje. Noen pluss med beliggenheten til denne leiligheten var at vi bodde kort vei til både treningssenter og matbutikker. Vi hadde også en politistasjon som nabobygg, og basseng på taket som vi beboere kunne benytte oss av. Det var helt magisk på varme fridager, selv om tiden gikk mest til å dra på stranda.
Når det gjelder flyreisen så vil jeg virkelig anbefale dere å ha god layover tid på flyplassene. Det hadde ikke vi på den siste flyvningen vår fra Rio til Vitoria, så det ble mye stress, løping, og frustrasjon når vi skulle komme oss til det siste flyet hahah. Vi rakk så vidt flyet etter mye styr, lite hjelp fra de ansatte på flyplassen, og litt forsinkelser som var flaks for oss. Vi reiste med KLM fra Oslo-Amsterdam-Rio, og et brasiliansk flyselskap med innenlandsflyet til Vitoria, Gol Airlines. Flyreisen er lang, og det er mye fly, men reisen gikk helt fint, og det var ikke noe stress bare man har god nok layover tid.
Aktiviteter og opplevelser
Siden vi hadde praksis fra enten mandag-torsdag, eller mandag-onsdag, så var det mye fritid. Vi fikk besøkt utrolig mange steder, og vi fikk opplevd masse. De fleste dager gikk bort til å slappe av på stranden, bade og sole seg. Vi besøkte en del ulike strender, men fant til slutt vår favoritt, siden det her var veldig få mennesker, fin beliggenhet, deilig vann, og det var masse skilpadder der! Vi svømte med skilpaddene, og om vi var på land så kunne vi se når de tittet opp fra vannet. Denne stranden heter Praia Do Barreira, og er på en øy som heter Ilha Do Frade. I tillegg besøkte vi Praia Secreta i Vila Velha, og den store stranden som heter Praia Da Costa. Nabobyen som da er Vila Velha hadde definitivt best strender, og er kun en kort Uber tur unna. Siden man er i
Brasil fra januar til april, så er det karneval der i februar når man er der! Det å dra på karnevalet var virkelig en opplevelse for livet. Vi dro på både paraden med alle flåtene og sambaskolene, og gatefestene som foregikk uken etterpå. Det var 1 hel uke med bare karneval, mye bra musikk, sambadansing, mangfold og god stemning! Vi ble kjent med en vennegjeng som kunne engelsk, og det ble vi utrolig glade for, fordi der er det virkelig ikke mange som prater det. Disse var vi med resten av karnevalet, og de tok oss godt imot. Under paraden så fikk vi sett masse fine kostymer, sambadansing, gode rytmer fra bandet, samt de utrolig fine flåtene. Denne dagen regnet det 
masse uheldigvis, så vi sto under en høyttaler for å prøve å få ly fra vannet. Men det var en opplevelse i seg selv av det regnet. Og under gatefestene så minglet vi med mange nye mennesker, vi danset til brasiliansk funkmusikk, vi møtte kollegaer fra praksisstedene, og vi gikk etter musikken som ble spilt fra en bevegende buss. Det var veldig god stemning, og det var spennende å se alle fine kostymer og masse glitter osv. Karnevalet var en opplevelse for livet, og noe jeg virkelig anbefaler alle som har mulighet til å være med på. For å kunne se på paraden så måtte vi bestille billetter, men siden vi ikke har CPF (brasiliansk personnummer som de brukte til enormt mye der borte), så fikk vi heldigvis hjelp av en kollega fra praksis med kjøp av billetter. Det
brasilianske folket var utrolig hjelpsomme, hyggelige, imøtekommende og gjestfrie, og de tok virkelig vare på oss når vi var der. Vi leide oss også en bil, og det gjorde at vi fikk kommet oss mange ulike steder. Vi besøkte en stor Buddha statue, en utrolig fin foss ikke langt unna en søt liten by som heter Santa Teresa, et meget kjent fjell som heter Pedra Azul ca. 2-3 timer unna Vitoria, og så besøkte vi kjøpesenteret Shopping Vitoria, hvor det gikk en del penger hehe. De har mange fine klesbutikker, men butikkene C&A og Riachuelo er de jeg handlet mest i. Vi var i tillegg på en Pink Floyd tribute konsert, og da de fant ut at vi var norske, så fikk vi sitte helt foran i loungen, og hadde det kjempegøy.
Til alle dere som tviler eller er usikre på om dere skal dra på utveksling eller ikke, GJØR DET!! Jeg var også litt usikker, men bestemte meg for å dra, og det er den beste avgjørelsen jeg har tatt. Du får erfaring og minner for livet som ingen andre får, og du får oppleve et land på en helt annen måte. Og samtidig lærer du utrolig mye om deg selv, og du vokser mye som person på de månedene du er der. Jeg er også så takknemlig for all den fine yrkeserfaringen jeg har tilegnet meg på denne turen, og også alle de fine bekjentskapene jeg har fått. Så utrolig givende å ha praksis på de forskjellige stedene, og det å knytte så fine bånd til både barn, kollegaer og venner vi fikk utenfor praksis har vært helt fantastisk. Utveksling er noe man virkelig bør gjøre om man vurderer det! Det ble veldig tårevått da vi hadde de siste dagene våre i praksis, og skulle si farvel. Tiden i Brasil kommer jeg aldri til å glemme, og jeg kommer definitivt til å dra tilbake på besøk neste gang jeg har mulighet.
