Ankomst og hvor vi bodde
For å komme til Brasil fløy vi først til Amsterdam hvor vi deretter byttet til et fly som skulle ta oss til Rio. Etter drøye 12 timer om bord på dette flyet, landet vi omsider i Rio hvor vi igjen måtte bytte fly for å komme oss til byen Vitória hvor vi skulle bo. Vitória er
en liten havneby og hovedstaden i delstaten Espírito Santo. Byens størrelse gjør at den er lett å navigere seg rundt i, og det er betydelig roligere her enn i de større brasilianske byene. Vi brukte ekstremt mye Uber i løpet av oppholdet vårt, og det er desidert den beste måten å komme seg rundt på i byen. Når man kommer fram til Brasil, kan det være lurt å ta ut noen brasilianske real som er den nasjonale valutaen. Selv om de fleste steder i Brasil tar kort, er det enkelte steder som krever at man har cash (særlig taxier eller små butikker). Vi hadde også problemer med å ta i bruk vanlig bankkort på terminalene, og fant fort ut av at det kun var kredittkort som fungerte. Derfor vil jeg anbefalte sterkt å ta med et kredittkort ned. Vi bodde på en airbnb som lå relativt sentralt i byen i et stille og rolig nabolag. Det var en leilighet med tre rom, to bad, stue, kjøkken og terrasse som passet perfekt for oss! Leiligheten var litt på den dyrere siden, men vi syntes det var verdt det da alle fikk sitt eget rom i tillegg til god beliggenhet og nydelig utsikt over byen. Vi hadde fått muligheten til å være i praksis på to forskjellige steder som lå i hver sin ende av byen. Derfor valgte vi å bo midt mellom disse stedene slik at det ble omtrent like langt å kjøre til hver praksisplass (mellom 10-15 min med Uber).
Praksisplassene
Vi hadde vært så heldige at vi fikk muligheten til å være på to forskjellige praksisplasser i løpet av utvekslingen vår. De første 6 ukene tilbrakte vi på associaco capixaba contra o cancer infantil nærmere kjent som Acacci. Acacci er en privat organisasjon som jobber med barn som er i et behandlingsforløp for kreft samt deres familier. De er hovedsakelig finansiert av lokalbefolkningen og andre organisasjoner, og har mange 
forskjellige fagfolk som er ansatt der blant annet ernæringsfysiolog, pedagog, fysioterapeut, sosialarbeider, psykolog, terapeuter osv. Acacci fungerer i stor grad som en slags omsorgsbolig hvor barna og minst en forelder får mat, transport til og fra sykehus, et sted å sove og tett oppfølging av de ansatte. Målet med oppholdet baserer seg ikke kun på å styrke behandlingen og helsen til barna, men også styrke deres selvfølelse og håp for fremtiden. Derfor var det mye snakk om drømmer og om hva barna hadde lyst til å bli når de ble eldre. De ansatte fokuserte på å skape en trygg og menneskelig relasjon til barna og de pårørende, men var også åpne om hvordan arbeid med kreftsyke barn i blant er preget av triste og tunge stunder. Opplevelsen på Acacci var utrolig spennende, ekte og meningsfull. Vi fikk en god relasjon til både de ansatte og pasientene, og ble tatt med på flere forskjellige utflukter og besøk til andre organisasjoner.
De siste 6 ukene tilbrakte vi på Institusjo João XXIII. Dette er en organisasjon hvor barn fra den nærliggende favelaen kan komme etter skoletid og delta på diverse aktiviteter. Organisasjonen tilbyr aktiviteter som kor, dans, gitar, fiolin, judo og capoeira (en Brasiliansk kampsport). Mange av disse barna kommer fra en utfordrende hverdag sterkt preget av rasisme, vold og rusmisbruk. Hovedmålet til organisasjonen går derfor
ut på å styrke barnas selvfølelse, og lære dem om hvordan man skal behandle hverandre på en god måte gjennom aktivitetene. I løpet av tiden vår her, fikk vi mulighet til å delta på de diverse aktivitetene sammen med barna. Det var ikke alltid like lett å henge med på hva som skjedde, men det gjaldt å bare delta så godt man kunne! Vi fikk også oppgave om å lage et opplegg for barna som vi skulle holde på slutten av dagen. Vi valgte å fokusere på norsk kultur og tradisjoner, og tok i bruk mye dans, enkle leker, eventyr og tegning. Vi fikk mye gode tilbakemeldinger på opplegget til tross for at vi til tider slet litt med kommunikasjonen med barna grunnet språkbarrieren. I tillegg til å delta på de vanlige aktivitetene med de eldre barna, fikk vi også mulighet til å være med de yngre barna som kom tidligere på dagen. Disse barna var i alderen 2-5 år, og hadde et fast og rutinebasert program preget av rytme og forutsigbarhet. Barna var med på enkle aktiviteter både innendørs og utendørs, og de ansatte brukte mye sang i kommunikasjonen sin med barna. Det var utrolig spennende å få et innblikk i hvordan man kan jobbe med barn som kommer fra en så vanskelig hverdag, og som sliter med mye vonde minner og opplevelser. De erfaringene jeg fikk fra både Instituto João XXIII og Acacci er erfaringer jeg definitivt kommer til å ta med meg videre i mitt fremtidige arbeid som barnevernspedagog.
Aktiviteter og ting å gjøre
Til tross for at Vitória er en relativt liten by, er det flere forskjellige severdigheter og aktiviteter som man kan finne på her. En av de største severdighetene er definitivt Convento da Penha som er et hvitt kloster som ligger midt i mellom Vitória og nabobyen
Vila Velha. Til venstre for den store broen som går mellom Vitória og Vila Velha, ligger fjellet Morro do Moreno. Det er en tur som tar mellom 20-30 minutter, og tilbyr en spektakulær utsikt over hele Vitória. Jeg anbefaler å gå denne turen på kveldstid slik at man får med seg solnedgangen på toppen. Det finnes også flere majestetiske strender rundt omkring i nærområdene. Det er blant annet Praia do Canto, Praia do Camburi og Curva da Jurema. De fineste strendene ligger derimot i Vila Velha så hvis man har ledig tid, anbefaler jeg å sjekke ut Praia da Costa og Praia Secreta. Det finnes også flere severdigheter litt utenfor byen som er verdt å sjekke ut. Vi leide bil over noen dager, og dette ga oss muligheten til å utforske steder som Pedra Azul, Big Buddha og Santa Teresa.
Om man er i Brasil i februar kan man absolutt ikke gå glipp av landets karnevalfeiring. Vitória holder ikke tilbake på festlighetene, og høytiden er preget av flotte parader, kostymer, flåter og gatefester. Vi kjøpte billett til byens parade, og fikk se flere sambaskoler i vakre kostymer som danset forbi. Høydepunktet med karnevalfeiringen for oss var allikevel gatefestene. I løpet av helgene i karnevalperioden arrangeres det store gatefester i den gamle delen av Vitória. Her kler folk seg ut, og samles i gatene for å danse til både sambatakter og brasiliansk funk. Festen begynner ofte tidlig på morgenen, og varer hele dagen og frem til sent på kvelden. Disse festene var en utrolig god mulighet til å bli kjent med lokalbefolkningen, og få seg nye venner. Vi ble godt kjent med en gjeng brasilianske engelskstudenter, og endte opp med å bruke mye tid med disse også etter karnevalfeiringen.
Språk og sikkerhet
I forhold til språk snakker det brasiliansk-portugisisk i Brasil, og det er svært få av innbyggerne som snakker engelsk. Dette gjorde at språk fort kunne bli en utfordring i mange aspekter av utvekslingen. Vi brukte mye Duolingo i perioden før vi dro for å lære oss enkle fraser og setninger. I tillegg brukte vi ekstremt mye Google translate, både på praksisplassene og på fritiden. Til tross for iherdig translate-bruking og svært gebrokkent portugisisk, er brasilianere heldigvis veldig tålmodige og hjelpsomme av seg. De fleste syntes det var spennende at vi var fra et annet land, og mange ønsket å høre om hva vi syntes om Brasil og hvordan det er i Norge. Aller helst er det nok best å ha et språkkurs før man kommer ned for å være best mulig forberedt, men det gikk allikevel bra uten også.
Når det kommer til sikkerhet, har Brasil dessverre fått et merke som å være mer utrygt enn mange andre land. Vi hadde heldigvis ikke denne opplevelsen, og følte oss stortsett svært trygge og ivaretatt under utvekslingen vår. Generelt sett er det viktig å bare være klar over omgivelsene sine, og ikke gå alene på steder som kan være mer utrygge enn andre. Vi hadde også alltid mobiltelefon og lommebok i en veske med glidelås, og gikk heller ikke med for mye smykker eller lignende. Som sagt opplevde vi at det brasilianske folket var svært imøtekommende og omgjengelige. Til tross for språkbarrieren, var de aller fleste utrolig hjelpsomme noe som i stor grad bidro til at utvekslingsoppholdet vårt ble så fantastisk.
Før jeg tok valget om å dra på utveksling, var jeg usikker på om det kom til å være det rette valget for meg. I senere tid har jeg innsett at det nok er et av de beste valgene jeg har tatt i hele mitt liv. De opplevelsene og erfaringene jeg har fått er helt uvurderlige, og jeg kunne aldri har vært foruten denne muligheten. Dersom du er nysgjerrig på utveksling så anbefaler jeg på det sterkeste å søke, du kommer ikke til å angre på det!
