Vi landet i Sao Paulo, Guarulhos først og tilbragte noen netter på hotell der for å akklimatisere litt. Guarulhos er en veldig stor og hektisk by, så vi gjorde ikke så mye annet der enn å utforske nærområdet og tilvende oss døgnet. Så dro vi videre til Ribeirao Preto for å besøke familievenner som hjalp oss godt på vei inn i den brasilianske kulturen. 1.februar landet vi i Vitoria og hadde noen dager til å bli kjent med byen før vi hadde første dag i praksis på Acacci.
Bosted
Vi lette rundt en god stund for å finne et bra sted å bo. Man skal tross alt benytte ganske mye tid der. Vi fant en airbnb som lå to minutter unna praksisen. Den hadde to rom og to bad, stor stue og fint kjøkken. Dette var helt perfekt! Jeg og Amalie bodde allerede sammen i kollektiv før vi dro, så vi visste det ikke kom til å bli noe problem. Men man trenger noen ganger litt tid for seg selv og da er det veldig fint å ha en stor leilighet hvor man ikke trenger å sitte oppå hverandre. Det var også kort vei til stranda og matbutikken.
Praksis
Praksisen vår var på ACACCI. Dette er en organisasjon som hjelper barn med kreft og deres foreldre. Dette er en frivillig organisasjon som gjør alt de kan for å hjelpe pasientgruppa si. Tilbudet er helt spesielt og letter hverdagen til barna og foreldrene/familien deres. De får bo på rom på ACACCI, de får mat, drikke, transport til og fra sykehus, fysioterapi, oppfølging av sosialarbeider og ernæringsfysiolog. Noen får også videre oppfølging her etter at kreft-behandlingen er avsluttet i form av fysioterapi. Selv om vi snakker dårlig portugisisk fikk vi en nær kontakt med både pasienter, foreldre og ansatte. Vi har fått vennskap her som kommer til å vare livet ut.
Språk
Når det gjelder å lære seg portugisisk brukte vi duolingo. Det gjorde at vi kunne ord og fraser. Vi kunne derfor spørre om ting, men skjønte ikke alltid svarene folk ga... Vi skulle begge ønske vi hadde hatt språkkurs i Norge før vi dro. Gjerne helt fra oktober til januar, da dette ville hjulpet mye. Lånekassen bidrar til å dekke denne utgiften, så senere utvekslingsstudenter bør helt klart benytte seg av dette før de drar.
De fleste har hatt engelsk på skolen, men har glemt det meste. Noen snakker litt engelsk og forstår litt og noen få er gode i engelsk. I motsetning til Frankrike, hvor de blir furte for at folk ikke kan fransk, er opplevelsen her at brasilianerne er flaue over å ikke kunne engelsk. Og de har veldig god forståelse for at vi ikke er så gode i portugisisk og tuller gjerne med sitt eget vanskelige språk.
Jeg endte med å kjøpe et abonnement på en oversetter-app som gjorde at jeg kunne bruke den offline. Det var veldig nyttig! Der kunne vi snakke og skrive på engelsk og den oversatte til portugisisk og motsatt. Ut over kommunikasjon med de aller minste barna, funket oversetteren ganske bra. Det ble selvfølgelig noen morsomme glipper. En dame fra praksisen spurte blant annet om vi ville være med til Big Buddha, som er verdens nest største buddha. Oversetteren derimot, hørte bunda og ikke buddha, så spørsmålet ble om vi ville se den største rumpa i Brasil ... Det bør også nevnes at denne dama har nettopp det, så vi svarte «ja, du sitter på den» og det var en god icebreaker kan man si.
Fritid
I samarbeid med de på ACACCI fant vi ut at det beste er å ha lange dager. Ting går i brasiliansk tempo, noe som gjør at en aktivitet gjerne begynner planlegging på morgenen og ikke gjennomføres før i 16-tiden. Vi hadde derfor mandag, tirsdag og onsdag i praksis, 10 timer hver dag. Vi deltok også andre dager hvis det skjedde noe spesielt på praksisplassen eller hvis vi skulle på besøk til andre institusjoner.
På denne måten fikk vi også mye fritid. Dermed mye tid til å utforske Vitoria og områdene rundt. Vi brukte mye tid på stranda som var 10 minutters gange unna. Vi tok også gjerne Uber litt lenger unna for å komme til enda finere strender. Det er også fort gjort å bruke noen timer på Shopping Vitoria, som er det største shopping-senteret i området. Butikkene Renner og A&C er absolutt å anbefale!
Etter å ha fått vennskap via ACACCI dro vi både på karneval, Big Buddha, Villa Vehla og andre steder med dem. Dette var utrolig hyggelig, og jeg vil anbefale de som drar hit å benytte seg av enhver mulighet man får til å bli med på ting.
Vi dro også på Kino på Shopping Vitoria, der sender de filmer med engelsk tale innimellom. Vi gikk til et kloster som heter Convento de Penha, som var en veldig fin tur. Spiste utrolig god mat. Brasilianere er ikke så eksperimentelle med krydder og hvis det står pimenta (som betyr sterk) har de nok mest sannsynlig krydret med paprika... MEN er det noe de kan er det å perfeksjonere tilberedning av kjøtt. Serveringen av retter er ganske annerledes enn i Norge, det lærer dere fort. Hver rett er som regel ment for 2-3 personer og hvis man bestiller noe med kjøtt får man 80% kjøtt 10%grønnsaker/vinaigrette og 10% farofa.
Alt i alt vil jeg anbefale alle å dra på utveksling. Hvis du er så heldig å kunne dra til Brasil lærer du å bli selvstendig, gå ut av komfortsonen og du får møte et fantastisk folkeslag; For det er nettopp det Brasil er, menneskene og kulturen. Vi måtte ofte minne oss selv på at vi faktisk var på andre siden av jorden, for de føltes ikke alltid sånn ut. Alle menneskene her er inkluderende, nysgjerrige, tålmodige og blide. Selv om vi ikke kunne språket noe særlig var ikke dette noe vi følte på. Vi brukte oversetter, mye kroppsspråk, det lille vi kunne av portugisisk samt at de fleste kan noen engelske ord.
