Barnevernspedagogstudenter på Madagaskar V25

Bosted – Lovasoa Cross-Cultural Competence Center
Vi bodde på Lovasoa Cross-Cultural Competence Center i Antsirabe, en by 1500 meter over havet, omtrent fem timer sør for hovedstaden Antananarivo. Lovasoa er et trygt og innholdsrikt sted, med vakthold døgnet rundt, gjestehus, klasserom, bibliotek og møterom.

Senteret fungerer som et knutepunkt for utvekslingsstudenter, og det var givende å bo sammen med andre som også var ute i praksis.

Den første uken var lagt opp rolig med språkkurs i gassisk, noe som gjorde overgangen til en ny kultur mer overkommelig. Likevel ble vi raskt konfrontert med virkeligheten utenfor Lovasoa – fattigdommen, mangelen på grunnleggende ressurser og barn som tigger på gaten. Selv om vi hadde lest om dette på forhånd, gjorde det sterkt inntrykk.

Praksis
Praksisen vår var delt mellom flere ulike arenaer, noe som ga et bredt innblikk i arbeid med barn, unge og familier i Madagaskar.

SDL er et opplæringssenter for unge mennesker som deltar i et seks måneders program for å kvalifisere seg til arbeid. Mange av dem har egne barn som går i barnehagen på området.

Arbeidet vårt besto blant annet i lek og aktiviteter med barna, samt undervisning og veiledning for de unge voksne. I starten ble vi spurt om å undervise i temaer som hygiene og kvinnehelse – temaer som i Norge oppleves som selvfølgelige, men som her fikk en helt annen kontekst. Det førte til refleksjon over relevans og overføringsverdi: Hvordan underviser man i hygienerutiner når mange ikke har tilgang til rent vann og såpe?

En gjenganger i arbeidet var at barna trengte tid før de åpnet seg. Vi var bare på SDL én gang i uken, og det var ofte først når vi skulle dra at de ble varme i trøya. En mandag inviterte vi barna til Lovasoa for å leke ute – denne dagen åpnet de seg på rekordtid, og vi fikk et tydelig bevis på hvor viktig lek og fysisk aktivitet er for relasjonsbygging.

Akanisoa, som betyr «et godt hjem», er både et barnehjem og en skole, opprinnelig etablert av norske misjonærer. Her brukte vi tid på å leke, tegne og snakke med barna. En dag hadde vi med kritt og tegnet paradis ute, en annen dag satt vi inne og fargela mandalaer.

Som miljøterapeut er det ofte de små øyeblikkene – latteren i en lek, blikket som lyser opp når barnet mestrer noe – som viser at relasjonene betyr noe.

Vi fulgte undervisning på en lokal barneskole og observerte tydelige forskjeller fra norsk skole. Utrustningen var enkel, men engasjementet var stort. Barna var oppriktig glade for å lære, og undervisningen bar preg av samarbeid, inkludering og lek – verdier som også er sentrale i barnevernfaglig arbeid.

En av de mest unike praksiserfaringene mine var ved Akany Fanantenana, et ungdomsfengsel for gutter og jenter mellom 12 og 18 år. Noen bor der grunnet kriminelle handlinger, mens andre bor der manglende omsorg fra foreldrene. Her tilbrakte vi to dager i uken, og vi brukte tiden på aktiviteter som fremmet samarbeid, mestring og fellesskap – alt fra fotball og tegning til samtaler om hverdagen deres.

Fengselet var preget av enkle fasiliteter og strenge rammer, men ungdommene viste en imponerende evne til å glede seg over små ting. Mange var svært åpne for kontakt, og vi opplevde raskt å bygge tillit gjennom å være til stede og møte dem med respekt.

Oppholdet her ga oss verdifulle refleksjoner om hvordan man kan ivareta ungdoms medvirkning selv i en institusjon med mye makt og kontroll, og hvor viktig det er å se hele mennesket – ikke bare handlingene som har ført dem dit.

Gjennom ulike besøk møtte vi familier som levde under svært krevende forhold. Her ble betydningen av fleksibilitet, ydmykhet og kulturtilpasset kommunikasjon særlig tydelig. Det handlet ikke om å «komme med løsninger», men om å lytte, observere og forstå.

Kulturelle opplevelser og fritid
Madagaskar har et rikt kulturliv og en variert natur. I løpet av oppholdet besøkte vi blant annet landsbyer i fjellene, regnskoger med lemurer, kystbyen Morondava, og øya Nosy Be.

Disse opplevelsene ga ikke bare minner for livet, men bidro også til å forstå landet i en bredere kontekst – historien, naturressursene og livsvilkårene.

Avslutning og refleksjon
Utvekslingsoppholdet på Madagaskar har utfordret oss faglig og personlig. Vi har fått trene på å være fleksible, bygge relasjoner på tvers av språk og kultur, og tilpasse oss arbeidsmetoder i en helt annen virkelighet enn den norske.

Vi reiser hjem med en dypere forståelse for hvordan sosiale, økonomiske og kulturelle faktorer påvirker barns oppvekstsvilkår – og med fornyet motivasjon for å jobbe for barn og unges rettigheter.

For andre studenter som vurderer utveksling, kan vi bare si: Gjør det. Det vil forme deg, både som fagperson og som menneske. Når det er sagt, så opplevde vi svært liten oppfølging fra studiestedet i Norge, og manglet mye informasjon før avreise, som kunne gjort starten på oppholdet svært mye lettere.