OM SOLBRIDGE:
Jeg utvekslet i Sør-Korea ved skolen SolBridge International School of Business. Solbridge er en privat skole i storbyen Daejeon. Daejeon er omtrent 2.5 timer (med buss) unna Seoul, som er hovedstaden. Solbridge er en del av Woosong University. Solbridge er navnet på den ene campuset, og Endicott er navnet på den andre campuset. Campusene er omtrent 15 minutters gå avstand fra hverandre. Endicott er nærmere Sol-Geo. Sol-Geo er dormitoriene som både Koreanske og internasjonale studenter bor. Hver dag (til bestemte tider) så gikk det gratis skole busser til og fra skolen til Sol-Geo, dersom det er omtrent 40 minutter å gå fra Sol-Geo til Solbridge.
Tentamen/eksamen:
Når det kommer til det faglige for vår semesteret, så har Solbridge tentamen i sent april/tidlig mai, deretter eksamen i tidlig/midten av juni. Begge prøvene har noe å si for karakteren du får, og de er like «vanskelige». Jeg var syk for 4 av 6 tentamener, og fikk dessverre ikke tatt de i det hele tatt, men det hadde ikke utrolig mye å si for meg/mine karakterer dersom jeg skulle bare være der ett semester. Det skjer ofte at du har flere tentamener eller eksamener på samme dag. I Norge kan du få en hel skoledag til ett fag, men i Korea, så fikk du ha prøven i tidsrommet du hadde timen på, så måtte du til dine neste vanlige time/neste tentamen rett etter.
Fravær:
Solbridge er veldig strenge med å møte opp og å ta fravær. Det er obligatorisk oppmøte i alle fagene, og du kunne «bare» gå glipp av visst antall timer av hvert fag før du fikk stryk (mener på at det var 12 timer i ett fag i løpet av et semester). Noen lærere bryr seg ikke så mye om fravær, slikt at hvis du sender e-post i forkant om hvorfor du ikke kan møte opp, så tar de ikke fravær. Mens andre lærere gir deg fravær hvis du kommer 5 minutter for sent. Hvilken lærere som gjør hva finner man veldig fort ut av. Jeg var heldig som hadde 4 forskjellige lærere, der 3 av dem var veldig forståelsesfull når jeg ble syk under tentamen uken slikt at jeg ikke fikk fravær i deres timer da. Den siste læreren jeg hadde krevde legeerklæring, men dette er veldig vanskelig å få tak i hvis du ikke snakker koreansk dersom du må på sykehuset og deretter forklare din situasjon, men det er ikke så mange som snakker «bra» engelsk i Daejeon så hjelp å få var … vanskelig. Skolen hjelper ikke internasjonale studenter med dette.
Komme til Sol-Geo/dormitory:
Jeg landet på Incheon Airport på en torsdag. Flyplassen er nærme Seoul, og var flyplassen som Solbridge anbefalte å lande hos hvis du ville få en lett vei til Daejeon. Solbridge ga meg informasjon om hva jeg burde ta med, og hvordan en kommer seg nedover til Daejeon, og deretter til Sol-Geo. Jeg tok tog til Daejeon fra flyplassen, og når jeg ankom togstasjonen i Daejeon, da begynte jeg å slite. Det er nesten ingen som snakker engelsk der nede, og veldig mange nekter å hjelpe deg selv om du prøver å bruke Google Translate eller Papago. Når jeg endelig fikk en taxi etter mye styr og feilkommunikasjon, så skulle jeg vise Sol-Geo sin adresse, som skolen ga meg. Sjåføren fant ikke adressen på sin GPS, så det endte opp med at han kjørte i retningen til Woosong University til jeg sa stopp, siden jeg så et Woosong skilt.
Introduksjonsuke:
Introduksjonsuken hadde gøyale øyeblikk, men var ganske kjedelig til tider. Det er 5 dager som går til å snakke om lover, regler, sikkerhet, normer, litt om Koreas historie, enkle koreanske setninger, lage bank konto og ID-kort (veldig mye skriving, som føltes bortkasta ut. Bank kontoen fikk du ikke før mai, etter å ha vært der i 3 måneder allerede). Mye av det andre føltes ut som grunnleggende kunnskap å ha (ikke utfør vold, ikke kjør mens du er full osv.), egentlig, så ikke noe nytt sånn sett. I tillegg så fikk du den nest siste dagen til å velge fag som du skulle ha, uten at du egentlig vet hva du søker for. Jeg var heldig som fikk velge helt valgfritt hva slags fag jeg valgte, men jeg visste ikke så mye hva de gikk utover før jeg hadde selve timene. I tillegg, hvis du følte deg usikker om et fag eller at du valgte feil, så har du ikke muligheten til å bytte til et annet fag. SolBridge har bare 3 «drop-out» perioder, som vil si at hvis du vil droppe et fag, så må du gjøre det innen en viss dato i mars, april eller mai. Du får ikke lov til å droppe et fag utenom disse periodene.
Faddergruppa
Det var også en dag vi dro til Lotte World for å bli bedre kjent med faddergruppen. Det var gøy, men hele gruppa måtte bli enige om hva man skulle gjøre der. Så det ble litt vanskelig siden alle har forskjellige meninger og ønsker. Vi måtte lage en video av det vi gjorde underveis i uka, her er min gruppe sin video for de som er interesserte! Det viser mer av det vi gjorde: https://www.youtube.com/watch?v=Kub-1sdmEoU
Jeg ble ganske heldig med min faddergruppe. Jeg har jevnlig kontakt med de som jeg møtte igjennom gruppa, og vi hadde det generelt ganske gøy sammen også. Vi hang sammen ofte etter fadderuken/informasjonsuken var ferdig. Dessverre, så er dette en helt tilfeldig faddergruppe med de som begynner på Solbridge det semesteret, blandet med koreanske og internasjonale studenter, så dette har ikke noe å si på hvem du faktisk kommer til å gå i klasse med (som er forståelig siden ingen velger fag før introduksjonsuken er ferdig). Jeg hadde ikke et eneste fag med noen av mine venner, for eksempel, mens mine koreanske venner hadde alle fag sammen. Jeg fant ut på slutten av semesteret at min faddergruppe er den eneste gruppa som faktisk forble venner etter fadderuken var ferdig. Vi var 15 grupper til sammen, og alle utenom vår mistet helt kontakt. Min gruppe var utrolig hyggelige dersom alle inkluderte hverandre og at vi hjalp hverandre ofte. Dette vet jeg at andre grupper slet med. Så selv om jeg fikk gode venner igjennom fadderuken, så vet jeg at mange andre slet med å få venner helt til vi dro hjem igjen. Vi er alle enige at vi ble ganske heldige, som jeg bare vil nevne her til alle som vurderer å dra til Solbridge! Det er ikke garantert at du finner en du klikker med i det hele tatt, men det kan også hende at du finner venner for livet.
EMNER:
Jeg valgte 6 forskjellige emner dersom vi må ha 30 studiepoeng, der hvert emne tilsvarte 5 poeng. Helt ærlig, så valgte jeg de emnene jeg trodde skulle være mest relevant for meg, i tillegg til fag som virket lette. Korea er faktisk veldig mye vanskeligere enn Norge med det akademiske, og jeg trodde ikke at det skulle være så tøft eller så mye forskjell, men det er mye mer arbeid her.
Første emnet: Business Communication Across Cultures
Dette faget var ganske greit og simpelt egentlig, men utrolig kjedelig til tider. Jeg hadde det hver mandag og onsdag (90 minutter hver). Hver time startet med opprop, som tok ca. 15 minutter, lese igjennom noen sider fra en bok, snakke om disse sidene, og så var timen over 30 minutter før planlagt. Vi skulle også repetere hva vi hadde lært hver eneste time, men oftest så endte vi opp med å lese eller skrive om de samme tingene vi gjorde på mandag, på onsdag. Alt i alt så var læreren ganske grei, tentamen og eksamen var lette og forståelige, men jeg føler at alt det jeg «lærte» kunne jeg fra før av. For eksempel, det å skrive profesjonelle e-poster eller «avoiding gender, age and disability based language». Jeg følte ikke at jeg lærte noe nytt, men det gjorde jo faget enkelt og ikke-stressende. Jeg anbefaler dette faget hvis du vil bare ta det helt med ro og ikke stresse. Det som var mest negativ med faget var at vi måtte skaffe oss to bøker, som campuset selv ikke fikk tak i.
Andre emnet: Honors English
Dette faget var ganske gøy dersom læreren var ganske flink til å lære bort, men jeg føler personlig ikke at jeg fikk noe utbytte av dette faget. Faget er ganske lett for oss som er utvekslingsstudenter, dersom det handler mye om å lese «vanskelig» engelsk og det å kunne skrive «vanskelig» engelsk. Læreren var altfor snill til tider, og det gikk utover læreutbytte (elever som kom sent måtte få informasjonen repetert til seg, quizzer måtte bli utsatt fordi studenter ikke var forberedt og begynte å klage osv.). Dette emnet gikk ut på at du skulle lese vanskelige tekster, kunne bryte de ned for å forklare hva det betyr, samtidig deg selv klare å skrive detaljerte historier med et utvidet engelsk vokabular. Tentamen og eksamen gikk begge ut på at du leste en artikkel og så skulle du gjenfortelle hva som stod i dine egne ord. Faget var ganske lett, og jeg koste meg skikkelig. Dette var det faget jeg så mest fram til hver uke, selv om jeg ikke lærte så mye nytt av det.
Tredje emnet: Sex, gender and culture
Dette var personlig det faget jeg fikk mest læringsutbytte av. Det var mye informasjon om alt på spekteret relatert til sex, kjønn og kultur. Mye av fokuset var på det som er konstruert inn i det sosiale og kulturelle, som stereotyper, evolusjonen, feminisme, identitet og maskulinitet. Hver eneste time hadde fokus på noe nytt, og læreren kunne det hun snakket om. Hun var veldig begeistret, og det reflekterer i hvordan hun lærer bort all informasjonen. Hun blandet timene med videoer, lese tekster, skrive og finne informasjon selv. Faget var ikke vanskelig, men ble komplisert til tider, men utrolig gøy uansett. Tentamen var en nettbasert test der du krysset av på riktig svar. Eksamen gikk ut på å skrive en analyse, eller fagtekst, basert på noe av temaene vi gikk igjennom. Det var gruppebasert, og jeg fikk en A, så jeg vil si at det gikk bedre enn forventet.
Fjerde emnet: English satire and news
Mye av det som ble gått igjennom i dette faget hadde jeg allerede hatt om på BiK på HIOF. Faget er som en blanding av «media studies» og «tekst og retorikk». Temaer som fake news, ironi, satire, ordspill, mimikry og nyheter (media og journalister) var det jeg hadde og lærte om. Personlig, så fikk jeg ikke noe læringsbytte ut av dette faget dersom jeg hadde allerede hatt fag dedikert til de temaene. Dette er et emne du tar for å friske opp det du har allerede lært i første klasse, men det er ikke noe nytt du lærer egentlig. Dette faget hadde mest arbeidsoppgaver, som det å skrive en fake news artikkel eller tegne en satirisk tegning av en kjent person læreren valgte. Eksamen var gruppebasert, der dere skulle lage en satiriske gruppepodkast om hva som helst. Dessverre ble gruppen min trukket i karakter dersom ikke alle personene var til stede i klasserommet når hun viste videoen. Personlig, en ganske streng lærer som kunne det hun lærte bort, men hun virket ikke så begeistret for selve læringen, som jeg ikke likte så mye.
Femte emnet: Global English – Speaking
Dette faget droppet jeg. Faget gikk på ut det å kunne fremføre på en retorisk måte. Mye av læringsutbyttet var hvordan en kan bli bedre på å fremføre foran mennesker. Det var utrolig mye fokus på det å snakke. Hvordan vi snakker (og strategier brukt), og hvordan bruke en historiefortelling riktig mens man snakker. Hver tirsdag så hadde vi time der hun snakket om noe nytt relatert til det å snakke, og på torsdag så måtte du fremføre en tale/visning foran alle ved bruk av det du lærte på tirsdag. Begrunnelsen til at jeg droppet faget var at det ble ganske mye for meg å ha 6 fag, i tillegg til at dette faget var utrolig stressende. Jeg følte ikke at jeg fikk noe læringsutbytte ved å stå foran alle sammen, og si en tale. I tillegg til at mye av det vi gikk igjennom her, hadde jeg allerede lært ved fagene «tekst og retorikk» eller «professional communication» hos HIOF. Jeg kan ikke anbefale dette faget i det hele tatt med mindre du elsker å stå foran mennesker og snakke med dem.
Sjette emnet: Music in Practice and Theory
Dette var et lett fag også. Det er som en vanlig musikk klasse. Jeg likte dette emnet dersom det ga meg et nytt perspektiv på hvordan musikk har evolvert og hvor interesserende musikk generelt kan være. Læreren var snill og flink, og kunne virkelig snakke om faget. Han visste veldig mye om musikk, og kunne svare på alle spørsmål. Dessverre så ble ingen instrumenter spilt. Eksamen var på omtrent 80 spørsmål, men mye av det var «kryss av» oppgaver. Det var lite skriving på selve eksamen. Jeg kan anbefale dette faget hvis du er interessert i musikk, og vil ha et fag som er lett og enkelt.
Det er å bemerke seg at skole kulturen er vanskeligere og tøffere enn den norske, som gjør meg mer takknemlig for det vi har i Norge. Jeg sa til ene læreren at jeg følte meg stresset pga. alle oppgavene, og jeg ble da fortalt av henne at hun bare forbereder oss på voksen livet og at sånn er det bare. Jeg er så vant til forståelsesfulle lærere som viser litt empati, så jeg ble sjokkert av dette. Men mine koreanske (og franske, og mexicanske) venner sa at det er veldig vanlig for lærere å være sånn i deres land, og at man ikke skal dele sitt personlig liv i det hele tatt med lærere. Dette gjorde slikt at jeg følte det var mer vanskelig å spørre om hjelp fra de på skolen, spesielt når det gjaldt fag, fordi jeg visste ikke hva som var feil/rett å spørre til tider.
HYBEL (SOL-GEO):
Etter at jeg søkte og kom inn på Solbridge, så ble jeg tildelt en plass ved Sol-Geo, som er deres offisielle «dormitory» for koreanske og internasjonale studenter. Når jeg kom, så fikk jeg presentert en liste med regler som jeg skulle følge mens jeg bodde der. Personlig så følte jeg at hvordan jeg ble mottatt var ikke positivt i det hele tatt. De som jobber på Sol-Geo er andre studenter som går på skole med deg, så det er ofte at de ikke tar ansvar eller vet svaret til visse spørsmål. Hun som tok meg imot, raste igjennom reglene, viste meg kontoret, og det var det. Mine foreldre som ble med ned til Korea, fikk ikke lov til å hjelpe meg med å bære koffertene til rommet mitt eller se på det, dersom bare de som bor der får tilgang (i tillegg til at vi var delt opp i jenter og gutter bygninger). Følte meg mer alene da jeg kom til Sol-Geo enn jeg hadde gjort hele turen så langt.
Jeg betalte omtrent 15,000 kroner for å bo der i 4 måneder. Dette dekker da mat og drikke du får servert (du fikk velge hvilket av de 3 måltidene du valgte å spise hos Sol-Geo, dersom du fikk bare velge om å spise frokost, lunsj eller middag hver dag), renoveringer som må gjøres (alt som trengs å bli fikset eller hvis noe blir ødelagt, skal de dekke og fikse, men dette er de veldig dårlig å følge opp på), strøm og vann, studentaktiviteter som skjedde underveis i fadderuken. De har vaskemaskin og tørketrommel, men disse koster ca. 10 kroner å bruke hver gang, og du må selv stå for midler du skal bruke. Hvis noe forsvinner av ditt tøy eller utstyr underveis (enten om det er på rommet ditt eller ikke) så får du ikke kompensasjon hvis noe forsvinner. Jeg mistet klesplagg på grunn av folk som tok ut mitt tøy fra vaskemaskinen og la det på gulvet slikt at de kunne bruke vaskemaskinen. Tilbake til prisen, så er 15,000 kroner en ganske grei pris med tanke på hvor dyrt det blir å bo utenfor Sol-Geo. Mine venner som leide utenfor Sol-Geo betalte omtrent 16,000 kroner for 4 måneder, og det var bare for leia.
Jeg fikk også tildelt en helt tilfeldig romkamerat fra Malaysia. Vi begynte ganske greit som venner, men etter en stund, så blir man lei av å bo tett i tett med noen som egentlig du ikke kjenner så godt. Så imot slutten, så ble det vanskeligere å dele rom, bare fordi man får aldri ordentlig alenetid på grunn av romkamerat situasjonen. Du får heller ikke ha alenerom. Noe jeg også vil bemerke meg er at vi ble aldri vist rundt på Sol-Geo området, så jeg og andre studenter måtte bruke en god del tid til å finne ut hvor kjøkkenet og biblioteket var (blant annet). I tillegg til dette, så skulle det ene kjøkkenet deles på 4+ forskjellige bygg, som hadde 180 personer i hvert bygg. Kjøkkenet var konstant møkkete, det var insekter på gulvet, kjøleskapet og mikrobølgeovnen begge sluttet å fungere så folk stresset med maten sin (dette tok de tid på å fikse også). Jeg lagde mat på kjøkkenet 1 gang på 4 måneder, og etter det så foreholdt jeg meg til å spise nudler, fast food eller mikrobølgeovn middager.
Jeg har vedlagt bildet av alle reglene som vi måtte følge mens vi bodde på Sol-Geo. Mange av oss var veldig misfornøyde med at innetiden var klokka 23:00, og du ble låst ute til 05:30 hvis du ikke kom tidsnok tilbake. Hvis du var i lobbyen klokka 23:00, og dørene stengte, da åpnet de utgangsdørene for å kaste deg ut av bygningen enn å slippe deg inn i bygningen du bor i. Hvis jeg hadde visst om alle reglene før jeg kom, så hadde jeg leid meg ett sted enn å bo i Sol-Geo.
SOSIALE AKTIVITETER:
Vi hadde en del sosiale aktiviteter, både igjennom skolen og privat.
Solbridge har en studentsamling som tar for seg skoleturer. Disse turene var til forskjellige byer eller steder rundt i Korea. Vi var innom Busan, Seoul, Gyeongju og Everland Park igjennom disse turene. Det kostet bare 10,000 WON, eller 70 kroner, å delta. Dette var for å dekke buss til selve stedet, og er en ganske grei og fin pris å betale for opplevelsene du får.
Solbridge har også en haug med andre anledninger som sports dag eller ball (vitnemålsutdelingen). Sportsdagen ble dessverre kansellert for Solbridge studenter det semestret jeg gikk der. Jeg ble med på ballet, men det kostet 30,000 WON (210 kroner ca.) for å dekke mat og å få seteplass. Ballet var gøy, men jeg hadde ikke anbefalt å gå, dersom du bare spiser mat og ser på at de som er ferdig med skolen det semesteret får sitt vitnemål.
Solbridge har også sosiale klubber, som kinoklubb, musikklubb eller fotballklubb. Jeg prøvde meg på danseklubben, men kom ikke inn, så da meldte jeg meg på kinoklubben. Der fikk du gratis mat og drikke mens du så på film, og det koster ingenting å melde seg opp. De hadde bare film dag 3 ganger det semestret jeg var der, så jeg ønsker egentlig at de gjorde det flere ganger.
Det beste som Solbridge satt opp, var Woosong Festival. De inviterte en haug med artister på tvers av to dager, som fremførte gratis for oss studenter. Jeg så blant annet PSY, MADEIN og RESCENE. Det var utrolig gøy!
Utenfor skolen, så dro jeg og vennene mine ofte til karaoke rom, Seoul, spiste ute på forskjellige steder (enten restauranter eller småsteder som pizza eller churros), eller kjøpesenter. Ene helgen dro vi også til Jeonju, der ene venninna mi bor. Veldig fint sted! Ene helgen så dro jeg og venninna mi på SHINee konsert, noe som har vært drømmen min siden 2013. Angrer ikke et sekund!
Ene uka der vi hadde en del fri dager (onsdag til søndag), så dro jeg og venninnen min til Japan (Tokyo) for 5 dager. Utrolig gøy! Vi bemerket oss at japanske var mer begeistret å snakke engelsk til oss og å hjelpe oss enn koreanere var, som føltes jo kjipt ut når vi kom tilbake til Korea. Dessverre, så er ikke Daejeon en by der det skjer mye spennende egentlig, så det var kjedelig når man ikke hang med noen eller ikke var på skolen.
UTBYTTET FOR MEG:
Jeg har nevnt dette tidligere i teksten, men jeg føler personlig ikke at jeg fikk noe særlig fagutbytte av utvekslingen. De fagene jeg hadde gikk igjennom mye av det jeg har allerede lært på skolen, så det var greit nok å få oppfrisket det litt, men jeg kan ikke si at jeg lærte meg noe nytt, egentlig. Jeg føler meg like forberedt på jobblivet som jeg gjorde før jeg dro til Korea.
Personlig, så fikk jeg utrolig mye og nye opplevelser, og veldig mange fine venner som jeg genuint tror jeg kommer til å holde kontakt med for alltid. Jeg snakker daglig med de jeg var nærmeste der nede. Jeg føler at jeg vokste mye på turen ved at jeg måtte bli selvstendig og finne ting ut selv til tider, men det var utrolig vanskelig på starten, som skremte meg mye. Jeg hadde det gøy med konserter, prøve ny mat, være selvstendig, men jeg hadde nok ikke valgt Solbridge igjen.
ANBEFALING TIL ANDRE STUDENTER:
Jeg kan personlig ikke anbefale å dra til Korea på utveksling. Spesielt ikke alene. Altså, hvis du absolutt må, så prøv å få en annen du kjenner som er norsk til å bli med. Jeg mener sterkt at det hadde gjort ensomheten min mye mer mindre hvis jeg hadde noen av mine «egne» der, dersom det var ofte at de som snakket fransk, spansk, russisk eller koreansk snakket og hang mer med hverandre enn ikke. Selvfølgelig er det noe godt å være her som å oppleve ny mat, nye folk og ny kultur, billig å kjøpe ting og transporten er lett å forstå.
Dessverre er det også ganske mye negativt også som jeg har opplevd. Det er veldig få som snakker engelsk. Det er konstant misforståelser og kommunikasjonsproblemer selv om du bruker Papago eller Google translate. Det er dårlig luft, som gjorde at jeg ble konstant syk. Gatene til Daejeon lukter genuint varm kloakk. Det er veldig lite grønnsaker og frukt å få tak i. Mitt VISA kort fungerte ikke dersom de ikke har TAPP systemet som Norge har, så jeg måtte konstant ta ut penger. Eldre koreanske kan behandle deg veldig bra eller veldig dårlig til tider, for eksempel så stirrer de stygt på deg hvis du viser skuldrene dine i offentligheten (det er en kultur greie, ble jeg fortalt) ellers så kommer de bort til deg for å stryke deg på armen fordi du har «så fin hvit hud». Du må også skaffe deg et nytt SIM-kort, eller ESIM, som koster mye. Jeg anbefaler å kjøpe et ordentlig SIM-kort fordi det gjør ting mye mer lettere selv om det er dyrere. Jeg hadde ESIM, og jeg fikk ikke bestille mat på leveringsapper eller bestille taxi for eksempel siden jeg ikke hadde et Koreansk mobilnummer. Også nevnt tidligere, så var det ganske ensomt til tider selv om jeg hadde mange venner rundt meg, og det er fordi jeg hadde ingen jeg kunne snakke norsk med. Alle andre fant sine små grupper med de som snakket samme morsmål (spanske, franske, russiske osv.) så det var vanskelig til tider.
Jeg som var fascinert av kulturen og likte mediene fra Korea (KPOP, K-Dramas osv.), og kunne forstå skriftspråket, slet mindre enn mine venner som ikke kunne noe koreansk. Hvis du virkelig føler at Korea er drømmen, så hadde jeg heller anbefalt å ta en ukes ferie der enn å bo der/gå på skole der. Lær deg også å lese språket før du drar, dersom det hjelper deg. (Hadde også egentlig anbefalt Japan ovenfor Korea hvis du spør meg om ferieanbefaling…)
Hvis det er noe du lurer på angående SolBridge/Korea, så ta gjerne kontakt med meg på e-posten min iklithan@hiof.no!
