Some beautiful paths can’t be discovered without getting lost.
Swahili proverb
Jeg studerer grunnskolelærer 1-7 og var utvekslingsstudent på Zanzibar på 6. semesteret ved State University of Zanzibar (Suza). Hovedcampus er på Tunguu som er litt innover på øya, men det er flere små campus i tillegg. Det var blant annet et mindre campus på Vuga, som er i utkanten av Stone Town. De fleste forelesningene ble lagt her. For å ha muligheten til å utveksle til Zanzibar så må man velge spesialpedagogikk, og det er da andre halvdel av semesteret man får muligheten til å utveksle til Zanzibar. Kurset heter «Learning together: education for multicultural democracies» og klassen besto av oss fem norske studentene og en god del flere zanzibarere. Forelesningene ble i hovedsak strukturert til diskusjoner og oppgaver hvor vi oppdaget de store ulikhetene mellom kulturene, men også at det var noen likheter. Litteraturen var blant annet lagt opp til hvordan man kan agere for i møte med fremmede kulturer, som er et interessant aspekt i seg selv. Organiseringen og det strukturelle rundt studiene var mildt sagt rotete og uforutsigbart i forhold til hva vi er vant til her i Norge. Ofte vet man ikke hva som skjer før kvelden i forveien eller den som skal forelese blir plutselig et par timer forsinket. Kultursjokket med store forskjeller på organisering og tidsbruk var et faktum, men de store forskjellene stoppet ikke der. Som en del av kurset så ble det noen skolebesøk på grunnskolene på Zanzibar. Problemene de norske skolene sliter med virker med ett litt mindre.
Da vi ankom øya så ble vi tatt imot av en taxisjåfør som fikk oss til våre respektive steder. Jeg ønsket å bo sentralt og valgte meg en leilighet via Airbnb i Stone Town, men den ligger dessverre ikke ute til leie lenger. Den var også utstyrt med stue, kjøkken, to soverom, to bad, aircondition på soverommene og internett. Dette betalte jeg ca kr 9600,- pr måned. Standarden var ikke helt den vi er vant med i Norge og det må nesten forventes at det er noe som blir ødelagt og må fikses i løpet av et lengre opphold som dette. Det skal også nevnes at elektrisitet betales på forhånd og når strømmåleren viser null så går alt av strøm.
Stone Town er der det meste skjer og kan by på det meste av restauranter og uteliv, små caféer hvor man kan slå av en prat med de lokale, gatemat, små butikker med turistting, de ulike markedene, yrende folkeliv, trange, labyrintaktige gater osv. De lokale er svært åpne, pratsomme og nysgjerrige, og det er ikke noe problem å komme i kontakt med dem. Gatematen måtte prøves og urojo, en suppe, ble en favoritt. Dersom trening er viktig så kan Maisara fitness club anbefales. Der var det flere turister, både kvinner og menn, som trente. Selve øya er ikke stor og man kommer seg lett rundt øya i løpet av et par timer med dala dala for en veldig rimelig penge. Zanzibar har mange fine strender man kan oppleve, man kan ta turer ut til småøyer, snorkle, dra på delfinsafari, seile langs kysten, dra på kryddergårder, dra på skilpaddereservat (både hav- og landskilpadder). Det er også flere nasjonalparker på fastlandet hvor man kan dra på safari. Den mest kjente er Serengeti, og det er kanskje der man har størst sjanse for å se «the big five». Selv dro jeg til Selous som kunne tilby blant annet elvesafari i tillegg til den vanlige safarien.
Når det kommer til utbytte av utenlandsoppholdet rent faglig så er det noen punkter som sannsynligvis ikke hadde blitt like mye vektlagt i Norge. Det personlige utbyttet ved å oppholde seg i et annet land og forholde seg til en annen kultur over lengre tid tenker jeg er uvurderlig. Man må være tilpasningsdyktig og åpen for å ta innover seg inntrykkene på både godt og vondt. Førstehåndserfaringer som dette er gull verdt å ta med seg videre, og det er hvertfall ingen ulempe den dagen man søker på en jobb. Man vil vokse på erfaringene i møte med en annen kultur og gjøre seg opp noen refleksjoner hvordan ting er ute i den store verden i forhold til livet her i Norge.