Krevende å starte på ungdomsskolen - HiØ-forskere skal bidra til å lette overgangen

Å gå fra barneskolen til ungdomsskolen er et krevende taktskifte for mange elever. Likevel er det gjort lite forskning på denne overgangen i norsk sammenheng. En ny samling med forskningsartikler skal gi nyttig kunnskap om overgangen. 

Bildet viser lærer og elever i dialog i klasserom.

Å gå fra barneskolen til ungdomsskolen er et krevende taktskifte for mange elever. En ny samling med forskningsartikler skal gi nyttig kunnskap om overgangen. Illustrasjonsfoto: HiØ

En antologi, redigert av Marianne Maugesten og Kari Spernes, begge dosenter ved fakultet for lærerutdanninger og språk (LUSP), er et kjærkomment bidrag til mer kunnskap om overgangen fra barneskole til ungdomsskole. Antologien består av 15 forskningsbaserte artikler ført i pennen av 22 HiØ-forskere (se navn i tilknytning til bildet nederst i saken).

"I denne antologien får vi flere perspektiv. Vi får høre hva skoleledelsen, lærere, elever og foreldre er opptatt av."
Kari Spernes, dosent ved institutt for pedagogikk, IKT og læring


Forfatterne representerer et bredt fagspekter som inkluderer både pedagogikk, IKT og læring, matematikk, engelsk, norsk og kroppsøving, forteller Maugesten.

Blant forfatterne i antologien er også førsteamanuensis Gro Marte Strand fra NTNU, som har gjennomført en doktorgrad på temaet. Kapitlene er skrevet og sendt til ekstern fagfellevurdering, og antologien er planlagt ferdig for utgivelse på nyåret 2023. Nylig ble kapitlene presentert på et seminar i regi av LUSP.

Minimalt med samarbeid

Temaet overgangen fra barnetrinnet til ungdomstrinnet er svært aktuelt for både praksisfelt og 5-årig grunnskolelærerutdanning.

- Når det gjelder praksisfeltet så viser både internasjonal forskning og flere av kapitlene i denne antologien, at det er minimalt med samarbeid mellom skoleslagene. Å bedre dette samarbeidet er ett av de mange forslagene som presenteres i antologien på bakgrunn av funnene som er gjort i forskningsprosjektene.

Det sier Maugesten som jobber ved Institutt for real-, praktisk-estetiske, samfunns- og religionsfag.

Aktualiteten for grunnskolelærerutdanningen er læringsutbyttet i rammeplanen for både 1-7 og 5-10 som sier at «Studenten [etter endt utdanning] har inngående kunnskap (…) om overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn ...».

En sammensatt overgang

Overgangen fra barnetrinnet til ungdomstrinnet faller sammen med at elevene kommer i puberteten, at de får flere faglærere og at det gis karakterer. Mange skifter også skole, og de kommer i klasse med elever fra andre barneskoler. Til tross for dette er det ifølge Maugesten forsket svært lite på dette feltet i Norge.

En tidligere internasjonal forskningsoversikt gjennomført av den andre redaktøren, Kari Spernes, dosent ved institutt for pedagogikk, IKT og læring, viser at elever og lærere har ulike oppfatninger av hva som er viktig i overgangen mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet.

Mens elevene er opptatt av sosiale og emosjonelle forhold, har lærere og skoleledere søkelyset på faglige spørsmål.

- I denne antologien får vi flere perspektiv. Vi får høre hva skoleledelsen, lærere, elever og foreldre er opptatt av. I tillegg inneholder antologien analyse av lærebøker og skriv til foreldre, forskjeller i litteraturdidaktisk praksis på barne- og ungdomstrinnet og en litteraturstudie av tidligere forskning innenfor matematikkfaget, forklarer Spernes.

I ett av kapitlene beskriver en skoleelev spenningen knyttet til overgangen fra barneskole til ungdomsskole slik:

«Før gruet jeg meg fordi jeg ikke ville gå meg bort i gangene, eller gå inn i feil klasserom og sånne ting. Så begynte jeg å gruglede meg. Da tenkte jeg akkurat de samme tingene bare at jeg la på noen ting. De tingene jeg la på var: Jeg kan få flere venner, jeg går meg sikkert ikke bort og jeg kommer sikkert i klassen til en av venninnene mine. Nå gleder jeg meg. Grunnen til det er at vi fikk omvisning på skolen, og nå kjenner jeg stedet bedre. Ett av problemene er at jeg vil savne lærerne på barneskolen.»

Gruppebilde av forskerne som bidrar til antologien.
Det er mange HiØ-forskere som bidrar til den nye antologien: Anders Eilertsen (bakerst fra venstre), Stein Berggren, Pål Jom, Kari Spernes, Marion Elisenberg, Martta Brännstrøm, Monica Nordbakke, Gini L Pedersen og Fred Rune Bjordal. Foran fra venstre: Birgitte Husebye, Marianne Maugesten, Camilla Häbler, Ragnhild Næsje. 
*Følgende deltar også, men var ikke til stede da bildet ble tatt: Eva Dyrnes, Mette Maria Rønsen Gjerskaug, Steffen Tangen, Kristine Grinderud, Anne Grethe Lindal, Lin Sandhaug Ramberg, Ali Ludvigsen, Stine Brynildsen, Marianne Hagelia og Gro Marthe Strand.

 

Av Ann-Kristin Johansen
Publisert 13. mai 2022 09:41 - Sist endret 13. mai 2022 09:41