Stadig økende interesse for konsekvenspedagogikk som pedagogisk plattform

På årets aktivitets- og isolasjonskonferanse i regi av Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter holdt HiØ og Trondheim fengsel avdeling Leira et innlegg om hvordan konsekvenspedagogikk gir innsatte verktøy til et bedre liv etter soning. I et fengsel uten uniformer og gjerder står ansvar, frihet og sosial handlingskompetanse i sentrum.

Tor Freyr, filosof og førsteamanuensis i konsekvenspedagogikk ved HiØ og Linda Høgås, leder ved Trondheim fengsel avdeling Leira. Foto: Privat.

Høgskolen i Østfold presenterte sammen med Trondheim fengsel, avdeling Leira, sitt arbeid med konsekvenspedagogikk som myndiggjørende praksis under den nasjonale aktivitets- og isolasjonskonferansen 16. september.

Konferansen arrangeres av Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) og samler fagfolk fra hele landet. 

Konferansen arrangeres av Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)
Konferansen arrangeres av Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)

Konferansen belyser hvordan kriminalomsorgen og samarbeidspartnere kan legge til rette for økt deltakelse, kvalifisering og tilbakeføring etter endt soningstid.

Linda Høgås, leder ved Trondheim fengsel avdeling Leira, og Tor Freyr, filosof og førsteamanuensis i konsekvenspedagogikk ved HiØ, ga innblikk i hvordan de ansatte ved Leira arbeider med utgangspunkt i konsekvenspedagogikk.

Et fengsel uten gjerder

Leira er en rus- og livsmestringsenhet med lavt sikkerhetsnivå.

Avdelingen skiller seg ut ved at den ikke har gjerder eller fysiske avgrensninger, og personalet går ikke uniformert.

De innsatte driver et gartneri og et hundedaghjem sammen med personalet, som er sentrale elementer i Leiras arbeid med myndiggjøring og sosial handlingskompetanse. Avdelingen har over mange år oppnådd gode resultater med å redusere tilbakefall til kriminalitet.

– Arbeidet med konsekvenspedagogikk gir innsatte bedre forutsetninger for å mestre arbeid, relasjoner og hverdagsliv etter soning. Dette bidrar til å styrke rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet, sier Høgås.

Sosial handlingskompetanse handler om å kunne velge mellom formålstjenlige handlingsalternativer i samspill med andre.

– Sosial handlingskompetanse handler om å kunne komme seg inn og ut av ulike grupper og fellesskap, påpekte Freyr i presentasjonen.

Mer opptatt av fremtid enn fortid

Konsekvenspedagogikk bygger på en praktisk humanistisk tilnærming og eksistensfilosofisk filosofi, der mennesket ses som tenkende, villende og handlende. Målet er at den enkelte skal videreutvikle sin sosiale handlingskompetanse.

På Leira har de arbeidet med konsekvenspedagogikk siden 1986, og alle ansatte har tatt etter- og videreutdanningsstudiet Konsekvenspedagogikk 1 – sosial handlingskompetanse ved HiØ.

– Det eksistensfilosofiske utgangspunktet er at den innsatte ikke er noe bestemt, men heller hvem han kan bli, påpekte Freyr i presentasjonen.

– Vi som ansatte skal være mer opptatt av fremtid enn av fortid, la Høgås til.

I presentasjonen viste Høgås og Freyr hvordan de ansatte ved Leira jobber med konsekvenspedagogikk i veiledning, samtaler og oppfølging av innsatte.

– Konsekvenspedagogikken er selve fundamentet i vår praksis. Den gir både ansatte og innsatte et felles språk og en retning for å utvikle ansvar, selvstendighet og sosial kompetanse. En felles pedagogisk plattform gir et grunnlag for profesjonsfellesskapet, og gir avdelingen en identitet, trygghet og et felles utgangspunkt å diskutere ut fra, sier Høgås.

Både Høgås og Freyr fremhever viktigheten av arbeidet med sosial handlingskompetanse for å nå målet om tilbakeføring til samfunnet og et godt liv etter endt soningstid.

Aktuell lenke:
 

Av Marie Laupsa, Nina Fredheim
Publisert 10. okt. 2025 10:37 - Sist endret 6. feb. 2026 13:43