Andreårsstudenter på den femårige grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 får kjenne på konsekvensene av en 50-årsflom. Massive ødeleggelser, evakuering og krisehåndtering møtte studentgruppene på et ellers rolig campus i Halden.
Den ene dagen jobber studentene i grupper med å bygge opp en fysisk modell av velfungerende samfunn rundt et elvedelta. Samtidig utvikler de også egne personkarakterer som bor i dette samfunnet. Men den neste dagen er store deler av både bebyggelse, natur og infrastruktur herjet og delvis ødelagt av flom. Hvor går man derfra - sammen?
Hvordan løse problemet med kvikkleire i området? Skal man etablere et myrområde og bygge såkalte vannbed og kan permeable dekker være en del av løsningen?
Diskusjonen løper ganske frisk mellom studentene som studerer de ødelagte elvedeltamodellene som de først la mye innsats i å bygge opp i pallekasser. De diskuterer både som lærerstudenter - og som de rollene de spiller. Nå handler det om å redde restene og gjenoppbygge med fremtidsrettede løsninger. Studentene skal vise kommunikasjonskompetanse og handlingskompetanse i bærekraft, gjennom å gjøre «mikrosamfunnene» sine mer klimatilpasset i etterkant av katastrofen.
Diskusjonene minner mer om prat mellom ingeniørstudenter enn mellom lærerstudenter. Lærerstudentene som står midt i flomkatastrofen synes det er både spennene og motiverende å lete etter fornuftige veier ut av krisen.
- Denne måten å jobbe på er veldig annerledes enn den vanlige undervisningen der man sitter stille og følger med på det som blir sagt. Her føler jeg man må bruke hodet mer aktivt, sier Nora Cecilia Jørstad Stivang.
Det diskuteres, googles – bilder fra ulike nettsider med fokus på bærekraft studeres i jakten på gode løsninger. I gruppearbeidet har medlemmene fått tildelt forskjellige oppgaver.
- Når vi har forskjellige oppgaver som her så må man være delaktig i det som skjer. Man må liksom samarbeide for hvis ikke så får man ikke løst problemene, konstaterer Ida Garsegg Hansen.
Bildegalleri fra årets storyline-workshop:
(FOTO: Ann-Kristin Johansen/HiØ og Storyline/HiØ
Med storyline åpnes det et mulighetsrom som er mindre regelstyrt, som gjør at lærerstudentene får muligheten til å utforske, eksperimentere og skape egne løsninger på pedagogiske utfordringer. Dette kan bidra til å utvikle kreativitet, kritisk tenkning og problemløsningsevner, som er nøkkelkompetanser for det 21. århundre.
Professor Kristine Høeg Karlsen ved Fakultet for lærerutdanninger og språk HiØ.
En bro mellom teori og praksis
Det er ikke en heeelt ekte krise som utspiller seg blant studenter og undervisere på lærerutdanningen disse dagene, men en nøye regissert workshop som gjøres virkelighetsnær med noen dramaturgiske grep. Studentene spiller ut sine egenskapte roller som tar eierskap til situasjonen når ulykken inntreffer. Hvordan katastrofen utspiller seg er ikke kjent på forhånd, så følelsen av usikkerhet er overhengende og høyst reell både for undervisere og studenter.
Metoden det jobbers etter disse hektiske dagene heter storyline som er en tverrfaglig tilnærming til undervisning og læring hvor elever og lærere lager en fortelling sammen. Fortellingen drives fremover ved hjelp av spesielle virkemidler, som hendelser, skapende aktiviteter og av deltakende rollefigurer.
- Storyline bygger bro mellom teori og praksis i fagene, og mellom lærerutdanningene og skolene, altså det yrkeslivet studentene skal ut i. Det gjør at studenter opplever en tilnærming til undervisningen som relevant og praksisnær, altså noe de trenger og noe som er matnyttig.
Det forteller professor Kristine Høeg Karlsen som har ledet Storyline-prosjektet ved høgskolen som også er en del av undervisningsmiljøet for innovasjon av lærerutdanning. Her står ideen om lærere som endringsagenter sentralt. Målet er å gi lærerstudentene de verktøyene de trenger for å møte komplekse og raskt skiftende utfordringer i fremtidens utdanningssystem.
Ved høgskolen i Østfold har storyline fungert som en overbygning for et mangfold av teknikker, verktøy og metoder brukt årlig i undervisning for lærerstudenter på trinn 1-7 og 5-10. Den tverrfaglige og multimodale metoden som storyline representerer samsvarer godt med ny læreplan og fagfornyelsen i grunnskolen med sine tverrfaglige temaer.
- Med storyline åpnes det et mulighetsrom som er mindre regelstyrt, som gjør at lærerstudentene får muligheten til å utforske, eksperimentere og skape egne løsninger på pedagogiske utfordringer. Dette kan bidra til å utvikle kreativitet, kritisk tenkning og problemløsningsevner, som er nøkkelkompetanser for det 21. århundre, forklarer Høeg Karlsen.
Forskning og tverrfaglig samarbeid
Blant gevinstene ved bruk av storyline er
- gode lærersamarbeid og tverrfaglig undervisning
- læringsprosesser der hele registeret til elevene kan kobles på
- mulighet til å jobbe med større og virkelighetsnære utfordringer som vi står overfor i samfunnet og som i seg selv er fagovergripende
- gjennom storylinen oppstår det overraskende momenter og utfordringer som skal stimulere til undring, engasjement, kritisk tenkning og utforskende aktiviteter
Storyline-satsingen ved høgskolen startet som et tverrfaglig undervisningsopplegg i pedagogikkfaget i 2015. Siden da har det utviklet seg til det største tverrfaglige FoU-miljøet på lærerutdanningen med fagansatte fra seksjonene pedagogikk, matematikk, samfunnsfag, norsk, naturfag, drama, og kunst & håndverk, i tillegg til fagansatte ved Nasjonalt senter for engelsk og fremmedspråk i opplæringen.
Førstelektor Virginia Lockhart-Pedersen ved Nasjonalt senter for engelsk og fremmedspråk i opplæringen har sett at metoden bidrar til økt motivasjon noe som samsvarer med fjorårets stortingsmelding «En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.-10. trinn». Og det er ikke kun elever som opplever storyline som motiverende.
Lockhart-Pedersen har blant annet forsket på mulighetene den tverrfaglige metoden Storyline gir for profesjonsutvikling for lærere på fremtidens skole.
- I et opplegg som dette er alle fagene praktiske, påpeker hun.
Blir kjent på tvers av fordypningsfagene
Hvert studieår har ført med seg nye katastrofer som har inspirert nye kull med problemløsere. Nesten 700 studenter har fått prøve seg på storyline-metoden, noen av dem har vært simulerte kriser mens andre opplegg har vært innenfor fantacy-kategorien. Alle deltakerne har vært lærerstudenter, men med ulike fordypningsfag. Det er altså fremtidige norsk-, matte-, språk-, og kroppsøvingslærere som nå sitter og diskuterer bærekraftige løsninger på krisen de har havnet i sammen.
Dette er nyttige erfaringer å ta med seg ut i skolen hvor det kan være utfordrende å få til godt samarbeid på tvers av fag. I storyline-metoden er alle like viktige og studentene får erfare hvordan ulike fagbakgrunner er en styrke når de må løse utfordringer sammen.
- Det er morsomt å jobbe på denne måten og få tips til hvordan man kan jobbe sammen om mange ulike problemstillinger i ulike fag, mener lærerstudent Artijola Ahmetaj.
Årets katastrofecase har bydd på daglige utfordringer, utallige diskusjoner og en haug med løsningsforslag. På workshopens siste dag ser studentene ut til å ha mer å gi i det tverrfaglige gruppearbeidet.
- Dette er veldig spennende og engasjerende. Vi vet liksom aldri helt hva som skjer videre Thuva Solem.
Sammen med medstudentene Artijola og Carl Christian Ryen Johansson har hun bygget opp «Kirsebærtunet» som nå er ødelagt av flommen. Arbeidsgruppa opplever det å bli bedre kjent med medstudenter på tvers av fag som en ekstra bonus.
Bidrar direkte ut mot skolene
Flere skoler har benyttet seg av storyline-ekspertisen på HiØ for å komme i gang med casebaserte og tverrfaglige undervisningsopplegg.
Gjennom skoleworkshops og DEKOMP (Statens desentraliserte kompetansesatsing) har storylinemiljøet bidratt til å introdusere og veilede flere skoler i metoden lokalt og nasjonalt. Veiledningen fra HiØ-storylinemiljøet har bidratt til at videregående skoler, ungdomsskoler og barneskoler over hele Norge har tatt i bruk storyline, forteller Lockart-Pedersen.
Utdanningsmiljøet er også attraktive kursholdere og deler gjerne av sine kunnskaper og erfaringer. Rett før jul gjestet Høeg Karlsen lærerutdanningen ved Nord universitet hvor hun blant annet holdt en workshop om storyline.
Flere ansatte fra storylinemiljøet er også aktive internasjonalt. Et treårig Erasmus+-prosjekt som undersøkte storyline og undervisning i bærekraft, skapte muligheten til å presentere prosjektet på Storyline International Conference i 2022. HiØ er representert i ledergruppen av det internasjonale storyline-nettverket, som arrangerer online nettverksmøter for å støtte lærere som er interessert i metoden.
Storyline-prosjektet ved HiØ har også resultert i en rekke publikasjoner som er tilgjengelige for de som ønsker å ta i bruk metoden. Sist ut fra høgskolens forskere er tre antologier rettet inn mot alle trinn i skolen; fra begynneropplæringen til videregående opplæring.
Disse er:
Storyline på mellomtrinnet
Storyline i begynneropplæringen
Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring
Ønsker du å benytte deg av storyline-metoden i undervisningen?
Kontaktperson: Professor Kristine Høeg Karlsen
Les tidligere publiserte saker om storyline:
Vellykket samarbeid om tverrfaglig undervisning
Digitalisering av storyline ved hjelp av elever og lærere
Drivhuset Østfold og grunnskolelærerstudenter sammen for bærekraft
Storyline - profesjonsutvikling og forskning – «ja, takk begge deler!»
Det lille ekstra: Tverrfaglig undervisning med kreativ Covid-19-løsning