Kunnskap om språk er avgjørende for å kunne navigere i dagens samfunn
Hvis vi skulle si noe overordna om språk kunne vi si at vi bruker språk til å kommunisere med andre og med oss selv. Med det mener vi at språk er avgjørende for den komplekse kommunikasjonen vi har med hverandre, men også for hvordan vi tenker og konstruerer vårt bilde av verden. Det er umulig å forestille seg det samfunnet vi lever i nå uten språk.
Språk har alltid blitt sett på som viktig. Eldre skriftlige kilder sier nesten alltid noe om språk. Tenk på bibelen og historien om Babels tårn, der innbyggerne plutselig ikke forstår hverandre fordi Gud straffer dem for å bygge tårnet for høyt. Til grunn ligger tanken om at vi trenger å forstå hverandre for å ha et harmonisk samfunn – gjør vi ikke det bryter kaos ut.
I dagens samfunn er det kanskje viktigere enn noensinne å forstå hva språk er og hvordan det fungerer. Både ideen om hva kommunikasjon med andre er og ideen om hvordan vi tenker og konstruerer vår verden er under press med innføringen av ny teknologi. Allikevel kan den oppvoksende generasjon stadig mindre om språk, noe som gjør det lett å tro at en maskin både kan kommunisere og reflektere som et menneske (det kan den ikke!). Kunnskap om språk er avgjørende for å kunne navigere i dette nye landskapet.
Språk er til stede i alt vi gjør, hele tiden. Språk er verktøyet vårt for å tenke, for å kommunisere og for å samhandle, enten det er på facebook, i kaffebaren, i klasserommet, rundt middagsbordet eller på konferanse.
Stor takhøyde
Dette er noe av bakgrunnen for at satsningsområdet Språk i opplæringa den 7. og 8. november 2023 avholdt konferansen Samtaler om språk på Fredriksten festning i Halden. I tillegg til å sette språk på agendaen, ville vi skape en variert og romslig sameksistens rundt de ulike synene på språk som finnes. Språk er til stede i alt vi gjør enten vi jobber med språk som studieobjekt, slik språkvitere gjør, eller vi bruker språket som verktøy i forskning og undervisning, som mange gjør ved Høgskolen i Østfold. Vi trenger å samles rundt betydningen av språk i opplæringa slik at barn og unge i dag kan bidra til å forme sin verden med kunnskap i bagasjen.
Språk som studieobjekt har ulike innfallsvinkler: man kan studere den grammatiske strukturen et språk har, man kan studere hvordan språk brukes til sosial samhandling, man kan studere hvordan språk læres eller hvordan språk former og opprettholder maktstrukturer i samfunnet. Og dette er bare et lite utvalg av mulige innfallsvinkler til språk som studieobjekt. Språket som verktøy, derimot, er til stede i alt vi gjør, hele tiden. Språk er verktøyet vårt for å tenke, for å kommunisere og for å samhandle, enten det er på facebook, i kaffebaren, i klasserommet, rundt middagsbordet eller på konferanse.
For å utforske disse temaene inviterte vi ulike stemmer til å si noe om hva språk er for dem og løfte mulige motsetninger mellom ulike språksyn innafor forskningsfeltet språk. Dette resulterte i en konferanse som åpnet opp for mange nye perspektiver og erkjennelser, og færre motsetninger enn vi kanskje hadde trodd da vi planla.
Språk som system og språk i bruk
Vi åpnet ballet med å spørre Marja Etelämäki (Universitetet i Oslo) og Arnfinn Muruvik Vonen (Oslomet) Finnes språk i bruk uten språk som system? Finnes språk som system uten språk i bruk? Disse spørsmålene går inn i en pågående diskusjon om hva språk egentlig er, en diskusjon som trekker linjer tilbake til Saussure og tanken om at man kan skille system og bruk. Innafor fagområdet språk finnes det de som hevder at bruken av språket er det sentrale, og at språk dannes og varierer gjennom bruken. Og det finnes de som hevder at systemet som ligger til grunn for denne bruken av språket, er vel så viktig og sentralt å forstå. Vi tenkte på de inviterte som tilhørende hver sin leir, og det var faglig både oppløftende og overraskende, da de to konkluderte helt identisk med at system og bruk er to sider av det samme.
Språktilegnelse og språklige valg
Deretter fulgte to av stipendiatene som skriver om språk ved høgskolen Martin Kvifte og John Currie. Martin viste fram noen interessante funn rundt tyskelevers plassering av nektelse og verb i tysk og mulig påvirkning fra norsk og engelsk, mens John gjorde et dypdykk i språket som brukes for å snakke om klima og hvordan dette varierer med hvem som er avsenderen. Ragnhild Næsje (HiØ) fulgte opp med å vise fram hvordan de yngste elevene konstruerer språk gjennom tegning og farger, og lurte på om det ikke er rom for mer kreativitet i tidlig skriveopplæring. Den første dagen ble avsluttet av Erik Thorstensen (HiØ) som hadde tatt for seg emnebeskrivelser og læringsmål ved ulike institusjoner, for å undersøke hva som egentlig ligger bak de språklige valgene som blir tatt og som preger hverdagen til både studenter og lærere i stor grad.
Flerspråklighet i norsk skole
Dag to tok sats med temaet Språklig repertoar, og Kristin Eide (NTNU) og Joke Dewilde (UiO) fikk snakke om hva de tenker om flerspråklighet i norsk skole. Kristin påpekte umuligheten av å snakke om ulike språk og deres forskjeller og likheter uten å ha et språk for det som snakkes om. I lys av at læreplanen framhever flerspråklighet er dette en utfordring vi må ta tak i. Joke på sin side var opptatt av elever med andre språklige og kulturelle erfaringer sensurerer seg selv i møte med det norske klasserommet, og viste fram det mangefasetterte og rike språklige repertoaret til noen elever hun hadde jobbet med.
Flere spennende tilnærminger
Da var turen kommet til Bente Ulla og Ann Sofi Larsen (HiØ) som utvidet rommet for hva språk kan være enda noen hakk, og trakk fram rytme og stillhet som meningsbærende elementer for de aller yngste barna. Deretter løftet Spiwe Thandabani Rønning (HiØ) fram de ubevisste skjevhetene som finnes i språkklasserommene, og hvordan vi alle er preget av forutinntattheter som vi ikke er klar over og som kan ha stor påvirkning på verden rundt oss. Lindsay Ferrara (NTNU) ga oss et innblikk i hvordan norsk tegnspråk er situert innen en språkøkologi som på noen måter er forskjellig fra den som omgir norsk talespråk. Siste par ut var Hoger Amin Karadaki og Christian Sørhaug (HiØ) som viste oss hvordan språk og måten vi snakker om fenomener i verden også er viktig fra sosialarbeiderens ståsted.
Språk er relevant for alle fagfelt
Som oppsummering viste konferansen noe av bredden i hva språk kan være i ulike fagfelt og med ulike briller på, og hvordan språk er relevant for alle fagfelt på et eller annet vis. Terminologi er en stor del av alle forskningsområder og det betyr noe hvordan vi bruker ulike begreper og hvordan vi snakker om ulike fenomener, både innafor forskninga og når vi snakker om språk til daglig. Språket er vår måte å fange verden på, og som forskere og undervisere trenger vi å være bevisste på hvilke valg vi tar i denne prosessen. Vi opplevde også at vi holder på med beslektede problemstillinger knyttet til hva det vil si å være et språkmenneske. Det er både nyttig og interessant å samtale om språk på tvers av ulike fagdisipliner og teoretiske ståsteder, og vi trenger slike samlingspunkter for å styrke posisjonen til språkkunnskap i skolen og samfunnet for øvrig.
Mange spennende aktiviteter kommer
Framover har vi i STAS, som er utdanningsdelen av satsningsområdet Språk i opplæringa, mange flere spennende prosjekter på gang, knyttet blant annet til lesing, skriving og dannelse. Følg med!
Les mer: