Det var styret i NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som godkjente doktorgradsutdanningen denne uken. Tittelen på den nye utdanningen er Digitalisering og samfunn og de første doktorgradsstudentene skal etter planen tas opp i august 2023. Khrono omtaler også saken i dag.
- Det plasserer oss der vi hører hjemme og viser betydningen av langsiktig strategisk arbeid og kompetanseoppbygging, sier HiØ-rektoren.
Høgskolen har frem til nå ikke hatt noen doktorgradsutdanning. Nå gjenstår kun en formell godkjenning fra Kunnskapsdepartementet til å opprette den, og i løpet av en femårs periode forventes det at rundt 20 stipendiater er i doktorgradsløp.
- Det er liten tvil om at dette vil bidra til å styrke vitenskapelig samarbeid og satsing mellom høgskolen, offentlige virksomheter og privat næringsliv, sier Jelsness-Jørgensen.
Det var tirsdag 13. mars i 2018 at et enstemmig styre ved Høgskolen i Østfold vedtok at høgskolen skulle ta sikte på å etablere et ph.d.-program innen det tverrfaglige området «Det digitale samfunn», et vedtak som daværende rektor, Hans Blom, kalte historisk.
«Å tilby utdanning på alle nivåer er vesentlig for å stimulere og forene undervisnings- og forskningsvirksomhet og for å ytterligere styrke eksisterende forskningsmiljøer ved høgskolen.»
Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, rektor Høgskolen i Østfold
Siden «avsparket» i 2018 har forskningsdirektør Trine Eker Christoffersen ledet akkrediteringsarbeidet på vegne av høgskolen i lag med sentrale faglige og administrative ressurser.
Den endelige søknaden ble sendt til NOKUT i november 2021. Et drøyt år senere er altså etableringen et faktum.
- En doktorgradsutdanning er helt sentralt for å bidra til videre forskningskraft, sier hun.
Digitalisering og samfunn er et forskningsfelt i rask vekst
Digitale teknologier gjennomsyrer vår hverdag og måter å samhandle på. Det digitale samfunn har endret måten vi lærer, jobber, kommuniserer og sosialiserer på. Høgskolens fremtidige ph.d.-utdanning skal ta for seg samspillet mellom teknologiutvikling og samfunn i en bred forstand.
Teknologiske fremskritt har vært omfattende de siste tiårene og internasjonalt er problemstillingene rundt samspillet mellom digitalisering og samfunn et fremvoksende tverrfaglig forskningsfelt.
- Stipendiatenes mulighet til å jobbe i et tverrfaglig fagmiljø bestående av undervisere og veiledere med ulike faglige bakgrunner, men med en felles interesse rundt digitalisering og samfunn, er et av elementene som gjør det nye doktorgradsstudiet unikt, forteller Eker Christoffersen.
Doktorgradstudiet skal foregå på begge høgskolens campuser i Fredrikstad og i Halden og målet er at det skal bidra til produksjon av ny forskning om digitalisering av samfunnet.
Hva vil doktorgraden tilføre samfunnet?
- Det er og vil forbli et stort behov for høy og analytisk kompetanse på utvikling av fornuftig digitalisering dets konsekvenser innenfor de fleste områder i samfunnet. Doktorgradskandidatene skal bidra med ny og vesentlig kunnskap på disse områdene. Dette innebærer også kompetanse som skal bidra inn i digitaliserings- og innovasjonsprosesser innenfor arbeidsliv generelt, helse- og utdanningssektoren spesielt og i utvikling av muliggjørende teknologi.
Godt rustet
I det faglige satsingsområdet Det digitale samfunn, som ledes av Henrik Sætra, er det stadig økende vitenskapelig aktivitet. Som følge av dette øker også antallet stipendiater med relevante prosjekt som er ansatt ved høgskolen.
- Da vi startet den faglige satsingen innen digitalisering i 2018, var det åtte ph.d.-studenter som forsket på temaer relevant for høgskolens satsing, men selv om disse var ansatt på høgskolen, var de – på grunn av manglende phd-utdanning ved høgskolen -, tatt opp ved andre institusjoner, forteller forskningsdirektøren.
I oktober 2021 var antallet stipendiater med relevante prosjekter innen digitalisering ved Høgskolen i Østfold økt til over 30. Søkertallene på de utlyste stipendiatstillingene har vært høye.
- Det har vært mange godt kvalifiserte søkere og det har vært en god representasjon både fra Norge og internasjonalt, sier Eker Christoffersen.
Forskningsdirektøren mener det høye antallet stipendiater reflekterer den målbevisste satsingen ved høgskolen og fremhever at rekrutteringspotensialet for den nye doktorgradsutdanningen er stort.
- Det er vår klare oppfatning at dette vil øke HiØs attraktivitet som forskningsinstitusjon og studiested, sier hun.
Styrker forskningsmiljøene
– Høgskolen tilbyr i dag et bredt spekter av bachelor- og mastergrader, men ingen doktorgradsutdanning. Å tilby utdanning på alle nivåer er vesentlig for å stimulere og forene undervisnings- og forskningsvirksomhet og for ytterligere styrke eksisterende forskningsmiljøer ved høgskolen, sier rektor Jelsness-Jørgensen.
Han forteller at med et eget doktorgradsløp får høgskolen selvakkrediteringsrett for mastergrader innen tematikken digitalisering og samfunn og mulighet for å ansette postdoktorer, altså sørge for å beholde tankekraft ved høgskolen også etter endt doktorgrad.
Høgskolen i Østfold tilbyr allerede flere bachelor- og masterstudier som er relevante for doktorgradsstudier innenfor digitalisering av samfunnet.
- Digitalisering blir også i økende grad introdusert i flere studieprogrammer som tidligere ikke hadde dette som et viktig tema. Kandidater fra disse studieprogrammene vil også være et godt rekrutteringsgrunnlag til doktorgraden, sier rektor.
Les også: Forskningsløft i Østfold
Fakta om doktorgrad og stipendiatstilling
Doktorgrad er den høyeste akademiske graden som kan oppnås ved universitet eller høyskole. I dag er det kun titlene ph.d., også skrevet PhD (kort for tittelen philosophiae doctor) og dr.philos. (kort for tittelen doctor philosophiae) som tildeles for levert doktorgrad. (Kilde; snl.no)
Stipendiat er en yrkestittel, og ofte benyttes betegnelsen doktorgradsstipendiat. Som stipendiat må du være tatt opp til og følge et forskerutdanningsprogram på et universitet eller en høgskole, også kjent som Ph.d.-utdanning. (Kilde; Utdanning.no)
Les også: Akademiske grader i høyere utdanning