Høgskolen fikk ved utgangen av 2022 godkjent søknaden om å opprette sitt aller første doktorgradsprogram med tittelen Digitalisering og samfunn. Dette er forankret i et solid tverrfaglig forskningsmiljø ved HiØ som utgjør store deler av satsingsområdet Det digitale samfunn. Programmet hadde oppstart året etter og per i dag omfatter det 35 stipendiater.
- Det ruller på nye stipendiater stadig vekk og jeg regner med at vi har 40 til jul og at vi et år frem i tid har nådd 50. Så det går fortere en planen faktisk. Rekrutteringa har gått veldig bra, forteller Geir Afdal som er leder for programmet.
Les mer om forskerutdanningen.
Det betyr ikke at høgskolen er i mål.
- Vi er ikke ferdige med rekrutteringen og må selvfølgelig jobbe videre med det også. Men vi bruker nå mye oppmerksomhet på å jobbe med hvordan vi får stipendiatene gjennom løpet, forklarer han.
Nykomlingen som tar regien
I det videre utviklingsarbeidet får HiØ drahjelp fra alle de andre utdanningsinstitusjonene i landet. For 17. og 18. september blir høgskolen arena for den store nasjonale forskerutdanningskonferansen - en konferanse som har vært arrangert av tungvektere som NMBU, OsloMet og Universitetet i Nord.
Men år er det altså "PhD-nykomlingen" HiØ som har påtatt seg arrangøransvaret for en konferanse med over 150 deltakere fra hele Norge.
- Dette er en måte for oss å vise at vi er en del av dette og at vi er en aktiv aktør i norsk sammenheng, sier Afdal.
Men konferansen er også strategisk viktig for veien videre for høgskolen som tilbyder av en doktorgradsutdanning.
- En samling som dette er kjempeviktig for oss, for vi har vært i en rigging- og etableringsfase. Det betyr at vi ikke har begynt på revisjonene for vi har på en måte bare rullet dette ut. Men nå som er vi er i gang vi må jo også fokusere på veien videre og hvordan skal vi jobbe fremover for å få dette doktorgradsprogrammet best mulig, sier han.
Mer om konferansen og programmet.
Hva vil vi med doktorgrader i Norge?
Forskerutdanningskonferansen retter seg i hovedsak mot to grupper, de som har faglig ansvar for doktorgradsutdanningene i Norge og de som har det administrative ansvaret.
- Det viktige er å diskutere og selvsagt også det å møtes og utveksle erfaringer på tvers. Det gjelder alle fagområder og alle doktorgradsprogrammer på universiteter og høgskoler i hele Norge så det er ganske stort, forteller Afdal.
Konferansen har tittelen Hva vil vi med doktorgradsutdanning i Norge?.
Blant temaene som har fått plass på menyen er doktorgradsutdanningen og:
- internasjonale versus nasjonale perspektiver
- rekruttering til privat næringsliv og offentlig virksomhet
- finansieringssamarbeid mellom det offentlige og næringslivet
Om temaet Hva vil vi med doktorgradsutdanning i Norge? blir det en panelsamtale der høgskolens rektor Lars-Petter Jelness-Jørgensen deltar sammen med Bjørn Stensaker fra UiO, Guro Nore Fløgstad fra USN og Steinar A. Sæther fra Forskerforbundet.
Med tanke på tematikken kan det ifølge Afdal ligge an til noen livlige diskusjoner underveis.
- Vi håper jo på at det skal bli litt temperatur og at vi skal få frem litt ulike aspekter, sier han.
Gjennomføringskrisen på bordet
På programmet står også en plenumsdiskusjon om temaet: Er det en gjennomføringskrise i norsk doktorgradsutdanning?
- Det er et voldsomt fokus både her i Norge og internasjonalt på dette med gjennomføring, forteller Afdal.
Doktorgradsutdanningen er normert til tre år på heltid, men en stipendiat bruker i gjennomsnitt 5 år på å fullføre.
- Den debatten har mange aspekter og er noe vi skal bruke en god delt tid på. Vi skal diskutere både årsaker og om det er realistisk med tre år, forsikrer han.
Så til spørsmålet om hva diskusjonene og konklusjonene på konferansen kan føre til?
- Nedslagsfeltet for disse diskusjonene er primært institusjonene og de har ganske stor frihet til å utforme innhold og organisering. Samtidig skal norsk doktorgradsutdanning utredes og diskuteres, så konferansen kan indirekte bidra til disse prosessene, forklarer Afdal.
For å komme videre spiller forskerutdanningskonferansen en viktig rolle.
- For at vi skal videreutvikle dette på institusjonelt nivå så er det viktig å få input for dette arbeidet er ikke statisk, men i stadig utvikling. Og forandringene skjer stort sett på institusjonsnivå og programnivå. Så det som diskuteres her tas tilbake til institusjonene og programmene hvor man ser på hvordan virksomheten kan forbedres, sier han.
Første disputaser i sikte
I løpet noe tid håper Afdal at doktorgradsprogrammet også vil kunne vise seg frem i form av disputaser. Det kan faktisk skje allerede neste år.
- Men de første årene vil det naturligvis bli lave disputastall fordi det tar noen år før folk får levert og det blir mange disputaser. Men om en 6-7 år vil dette begynne å øke, sier han.
Det blir ekstra mye fokus på høgskolens doktorgradsprogram i september. For den 16. inviterer høgskolen i samarbeid med UHR også til et eget forskningsseminar om doktorgradsutdanning og doktorgradsveiledning.
- Det er en måte å prøve å samle de som forsker både på doktorgradsveiledning, doktorgradsprogrammer og doktorgradsutdanning, forteller Afdal som er leder for den nasjonale gruppen for de som har ansvar for kurs og programmer for doktorgradsveiledere i Norge.
Høgskolen har rekruttert nærmere 90 interne doktorgradsveiledere i løpet av den første driftsfasen av programmet.
Les mer om dette i saken Har kurset frem første kull med doktorgradsveiledere – nå stor flere for tur.